Mot en traumesensitiv og kroppsorientert forståelse av

Trine Tetlie Eik-Nes, PhDBilde: Rebecca Saxe

OVERSPISINGSLIDELSEOGFEDME

DU HAR IKKE KLART DET!

DU ER IKKE FLINK NOK!

HVORFOR HAR DU IKKE GJORT DET JEG SA?

ER DU MOTIVERT?

Retningslinjer for behandling

RÅD

Gode intensjoner….

4

One size does not fit all

Hvem | Hva | Hvor | Når |

5

Hvem skal ha hva?

Hvem skal ha hva når?

FENOTYPERULIKE ÅRSAKER ULIKE TILNÆRMINGER

Bakgrunn

Manglende

Behandlingstilbud for pasienter med

overspisningslidelse

Integrerte tilbud

Fokus på

Belastende livshendelser

Kroppsbildeforstyrrelser

Stigma/kultur

Agenda

TEMA/MODULER FORM RAMMER TILRETTELEGGING EKSEMPLER FRA PSYKOEDUKASJON

PASIENT-KASUISTIKKER

TIDLIGE ERFARINGER

10 UKERS PSYKOEDUKASJON FOR OVERSPISINGSLIDELSER OG SYKELIG OVERVEKT

4 pilarer for vårtilnærming1. Gjennomsiktige

prosesser (transparency)

2. Trygghet

3. Kroppens språk

4. Bottom up

Vi har ikke løsningenVi er ikke bombesikreSystemene er ikke gode nokVi kommer til å gjøre feilVi trenger din hjelp

• Er vi troverdige?

• Vi og dem

• Bruk av egne eksempler

• Normalisere kroppslige opplevelser av frykt og

trygghet

• Brukererfaringer

4 pilarer for vårtilnærming1. Gjennomsiktige

prosesser (transparency)

2. Frykt/trygghet

3. Kroppens språk

4. Bottom up

Teoretisk utgangspunkt

• Vi har grunnleggende behov som er viktige for å forstå matens funksjon

• Behov for beskyttelse og omsorg•Behov for å undersøke og mestre verden

Utvikling/opprettholdelse/bedring

• The Lancet Public, H., Tackling obesity seriously: the time has come. Lancet Public Health, 2018. 3(4): p. e153.

• Wilson, G.T., et al., Psychological treatments of binge eating disorder. Arch Gen Psychiatry, 2010. 67(1): p. 94-101.

• Grilo, C.M. and R.M. Masheb, Childhood psychological, physical, and sexual maltreatment in outpatients with binge eating disorder: frequency and associations with gender, obesity, and eating-related psychopathology. Obes Res, 2001. 9(5): p. 320-5.

• Mason, S.M., et al., Child Maltreatment's Heavy Toll: The Need for Trauma-Informed Obesity Prevention. Am J Prev Med, 2016. 50(5): p. 646-649.

• Tomasdottir, M.O., et al., Self Reported Childhood Difficulties, Adult Multimorbidity and Allostatic Load. A Cross-Sectional Analysis of the Norwegian HUNT Study. PLoS One, 2015. 10(6): p. e0130591.

• Derenne, J.L. and E.V. Beresin, Body image, media, and eating disorders. Acad Psychiatry, 2006. 30(3): p. 257-61.

• Guerdjikova, A.I., et al., Binge Eating Disorder. Psychiatr Clin North Am, 2017. 40(2): p. 255-266.

• de Zwaan, M., Binge eating disorder and obesity. Int J Obes Relat Metab Disord, 2001. 25 Suppl 1: p. S51-5.

• Weight-based teasing is associated with gain in BMI and fat mass among children and adolescents at-risk for obesity: A longitudinal study. Pediatric Obesity. 0(0): p. e12538.

• Puhl, R., J.L. Peterson, and J. Luedicke, Motivating or stigmatizing? Public perceptions of weight-related language used by health providers. Int J Obes (Lond), 2013. 37(4): p. 612-9.

• Følling, I.-S., M. Solbjør, and A.-S. Helvik, Previous experiences and emotional baggage as barriers to lifestyle change - a qualitative study of Norwegian Healthy Life Centre participants. BMC Fam Pract, 2015. 16: p. 73.

• Fairburn, C.G., Cognitive Behavior Therapy and Eating Disorders. 2008, New York: Guilford Press.

• Cook, D.R., Measuring Shame. Alcoholism Treatment Quarterly, 1988. 4(2): p. 197-215.

• Behar, A.R. and M.M. Arancibia, [Maternal eating disorders and their influence on eating behavior of the children: a review of the literature]. Rev Chil Pediatr, 2014. 85(6): p. 731-9.

• Wilfley, D.E., L. Citrome, and B.K. Herman, Characteristics of binge eating disorder in relation to diagnostic criteria. Neuropsychiatr Dis Treat, 2016. 12: p. 2213-23.

• Pershing, A., Turner, C, Binge Eating Disorder. The Journey to Recovery and Beyond. 2019, New York: Routledge

• Szmulewicz, A., et al., Mental health quality of life after bariatric surgery: A systematic review and meta-analysis of randomized clinical trials. Clin Obes, 2019. 9(1): p. e12290.

• Field, A.E., et al., Relation of peer and media influences to the development of purging behaviors among preadolescent and adolescent girls. Arch Pediatr Adolesc Med, 1999. 153(11): p. 1184-9.

• Trace, S.E., et al., The genetics of eating disorders. Annu Rev Clin Psychol, 2013. 9: p. 589-620.

• Rubin, R., Addressing Medicine's Bias Against Patients Who Are Overweight. JAMA, 2019.

• Anda, R.F., et al., The enduring effects of abuse and related adverse experiences in childhood. A convergence of evidence from neurobiology and epidemiology. Eur Arch Psychiatry Clin Neurosci, 2006. 256(3): p. 174-86.

• Felitti, V.J., Long-term medical consequences of incest, rape, and molestation. South Med J, 1991. 84(3): p. 328-31.

• Alvarez, J., et al., The relationship between child abuse and adult obesity among california women. Am J Prev Med, 2007. 33(1): p. 28-33.

• Kirkengen, A.L., [The body as a stage for life--how do we say the unspeakable?]. Tidsskr Nor Laegeforen, 1990. 110(30): p. 3932-4.

• Kirkengen, A.L., [Body language in live communication]. Tidsskr Nor Laegeforen, 1993. 113(23): p. 2913-5.

• Kirkengen, A.L., [Inscribed in the body]. Tidsskr Nor Laegeforen, 2000. 120(13): p. 1518-22.

• Bulik, C.M. and T. Reichborn-Kjennerud, Medical morbidity in binge eating disorder. Int J Eat Disord, 2003. 34 Suppl: p. S39-46.

• Peterhansel, C., et al., Risk of completed suicide after bariatric surgery: a systematic review. Obes Rev, 2013. 14(5): p. 369-82.

• Carmona, R.H., Improving Health Literacy: Preventing Obesity with Education. Journal of the American Dietetic Association. 105(5): p. 9-10.

• Ishikawa, H. and T. Kiuchi, Health literacy and health communication. Biopsychosocial Medicine, 2010. 4: p. 18-18.

• Hartling, L., Rosen, W., Walker, M., and Jordan, J. (2000) Shame and humiliation: From isolation to relational transformation (Work in Progress No. 88). Wellesley, MA: The Stone Center, Wellesley College. www.wcwonline.org.

Overspisingslidelse

Genetisk og biologisk sårbarhet

Psykologisk sårbarhet

Sosiokulturelle forhold

Familiefaktorer

TEMA/moduler

Introduksjon

(Min spiseforstyrrelse)

Spiseforstyrrelser

Overspisingslidelse

Tilknytning

(2 moduler)

• Trygghet

• Følelser og overspising

• Kamp/flykt/frys

Stigma og skam

(2 moduler)

• Hvordan gjenkjenne skam?

• Hvordan håndtere skam?

Kropp og selvomsorgSelvhevdelse og gode

grenserPårørendesamling

Oppsummering

Veien videre

RAMMER og INNHOLD10

ukentlige samlinger

Spiseforstyrrelser

KroppsbildeTilknytning

Fordommer/diskriminering

Kroppsideal

Pårørende

(1 samling)

GR

UP

PE UNDERVISNING

LUNSJ

PRAKTISKE ØVELSER

FORM

Hvilken type behandling?

• Psykoedukasjon:

• Få informasjon og kunnskap om en spesifikk diagnose

• Få realistiske forventninger til bedring og prognose

• Redusere urealistiske forventninger og oppklare misforståelser

• Få riktig hjelp og støtte både innenfor og utenfor helsevesenet

• Jo mer pasienten vet om egen lidelse-jo enklere er det å snakke om, fortelle og informere andre

DET ER IKKE…

• …et slankekurs

• …rådgiving om trening eller kosthold

• …gruppeterapi for overspisningslidelse

• …et kurs hvor vi går inn i den enkeltes historie/erfaringer

FORVENTNINGER • Vekttap – bedring – helse?

• Vi har ingen tryllestav

Tilrettelegging

• Visuelle hjelpemidler

• Store nok stoler

• Lite tekst (“mest hvitt”)

• Videoer

• Bordkort/plassering/navneskilt

• Direkte kommunikasjon med deltagere

• TRYGGHET

GR

UP

PE UNDERVISNING

LUNSJ

PRAKTISKE ØVELSER

Å SPISE SAMMEN• Ujevnt spisemønster

→Vanskelig å unngå overspising

• Restriksjonstanker

→Trenger mat

• Energi

→Bruker energi/normativt

• Unnvikelse

→Kan ikke unngå det som er vanskelig

• Isolasjon og tap av venner

→Relasjonell støtte

• Skam er opprettholdende for BED

• Øve seg på å minske skam sammen

Eksempler

TANKER

• Skal jeg ta med meg matpakke?

• Hva skal jeg ta med meg?

• Kan jeg ta med meg brus/energidrikker?

• Er det noe som ikke er lov?

• Hvor skal jeg spise

• Skal jeg spise med de andre?

• Skal jeg kjøre ut?

• Skal jeg si at jeg ikke er sulten?

• Slafsing

• Blikk fra andre i kantinen/de som jobber der

• Glupskhet

• Mengde?

• Tanker/planlegging ift overspisning

Eksempler

GR

UP

PE UNDERVISNING

LUNSJ

PRAKTISKE ØVELSER

FORM

Hva er en spiseforstyrrelse?

TANKE –OG FØLELSES FORSTYRRELSE

SELVFØLELSEN AVHENGERAV VEKT OG FORM

SPISE/IKKE SPISE DEKKEROVER FØLELSER

SLANKING

• Finnes ingen mal

• Slankekurer er ikke et sunt kosthold

• Slankekurer er styrt av moter

• Forskjell på vekttap og vektstabilisering

• Finnes ingen vitenskapelig dokumentert kur for varig vektreduksjon

• SLANKING ER EN STERK OPPRETTHOLDENDE FAKTOR FOR OVERSPISINGSLIDELSEN

SlankingNormalt

spisemønster

«Min spiseforstyrrelse»

• Praktiske øvelser

• Selvrapport

• Hvorfor selvrapport?

• Øke nysgjerrighet og forståelse av deg selv

• Hva er matens funksjon?

• Health literacy• Undring• Oppklaring• Felles forståelse

“Min spiseforstyrrelse”

Praktiske øvelser

Tilknytning • Behovet for trygghet eller beskyttelse varer livet ut

• I tillegg til faktorer som ly mot vær, fravær av krig, tilstrekkelig mat.... er andre mennesker, relasjoner den viktigste kilden til beksyttelse, trygghet og støtte til utviling og selvstendighet/robust fungering

TILKNYTNING

“Barnets hjerne er en lampe – tilknytning er at kontakten settes i”

Kilde: Daniel SternDaniel J. Siegel

Ta imot meg når jeg kommer til deg

Støtt meg når jegutforsker verden

TRYGG BASE

TRYGG HAVN

Tilpasset fra Cooper, G., Hoffman, K., & Powell, B.

Hvilken betydning har mat i dette?

Vansker med å håndtere følelser

Regulering av følelser med mat

Ingen eller få som tar imot meg

Manglende utforsking av verden

UTRYGG BASE

UTRYGG HAVN

MAT ER MIN

TRYGGHET

REDD

Tilpasset fra Cooper, G., Hoffman, K., & Powell, B.

Selvrapport

BASALE OVERLEVELSESINSTINKTER

• Kroppen er skapt for å mobilisere – og så finne ro.• Faren over

Toleransevinduet

OVERSPISING

OVERSPISING

Tilpasset fra Ogden, Minton & Pain, 2006

Hjemløs i egen kropp?• Hvordan er det når det er mye over- eller underaktivering? • Når er kroppen utrygg, ekkel eller skamfullt?• Som å være hjemløs, jaget.....• Fokus på funksjon og opplevelse av kroppen

Ingen eller få somaksepterer kroppen min

Manglende utforsking av kroppen

UTRYGG BASE

UTRYGG HAVN

MAT ER MIN

TRYGGHET

UTRYGG KROPP

HVA FÅR DEG UT AV TOLERANSEVINDUET?

Praktiske oppgaver

1. Situasjoner jeger utrygg i?

2. Mennesker jeger utrygg med?

3. Hvem eller hvakan være min trygge base?

RELASJONELL STØTTE

Praktiske oppgaver

• Hemmelighold• Skam• Støtte/stimulere deltakerne til å tenke konstruktivt rundt

relasjonell støtte

Praktiske oppgaver

Gode grenser og selvomsorg

Hvordan sette grenser?

RIMELIGE DIREKTE EMPATISKE

Tilpasset fra Bedell JR, Lennox SS, 1997

Eksempel/øvelseDin samboer/partner er veldig kritisk når han/hun oppdager at du har sjokolade i kjøkkenskapet. Du har hatt samtaler med din behandler som har oppmuntret deg til å prøve å spise varierte typer mat (inkludert sjokolade). Du har kjøpt sjokolade for å spise en gang iblant, og litt om gangen når du virkelig er "fysen". Din samboer/partner sier: "Jeg forstår ikke at du alltid gjør det som er feil, du bruker tid på fedmebehandling og du følger ikke engang rådene som du får der! Dette er et så enkelt valg; du burde ikke spise sjokolade hvis du vil gå ned i vekt og få en bedre livsstil!"

Praktiske oppgaver

Øvelse • Hva kan jeg si?

• Hvem kan jeg støtte meg til?

Praktiske oppgaver

Behov for flere praktiske strategier

Øvelse

• Bruk utvalgte blå og brune kort fra Hei-spillet

• Sitt i grupper

• Lag egne måter å gjøre det på

• Bruk brune kort først

• Blå kort etterpå

• Samling sammen etterpå. Bruk eksempel fra gruppen

1. Hvilken følelse får dere når dere hører eksempelet?

2. Spør hvordan vedkommende responderte på situasjonen

3. Gi et eksempel om hvordan sette grenser på en direkte, rimelig og empatisk måte.

• Betydningen av å bli krenket av nære vektlegges

Inspirasjon fra: HAPIFED: a Healthy APproach to weight management and Food in Eating Disorders

Praktiske oppgaver

Hvorfor har vi skam?

• Beskyttelse av våre bånd til andre

• Alarmsignal når tilhørighettrues

• Andres respekt/aksept er kilden til selvrespekt/selvaksept• Validere tidligere erfaringer

• Trygghet forutsetter skamfrie soner

Hvorfor er det viktig å gjenkjenne skam?

• Nødvendig for å gjenkjenne «triggere» for overspising

• Når vi ikke gjenkjenner skam blir vi:

• Overveldet

• Mister kontrollen

• Bruker mat for å minske skam

• Utøver mer skam pga overspising

Hvorfor er det viktig å gjenkjenne skam?

• Når vi gjenkjenner skam kan vi:

• Tenke hvordan håndtere skammen

• Ta kontrollen

• Minske behov for å bruke mat for å håndtere det som er vanskelig

• Unngå økt skam

Skam

Identifisere

skam

Hvilke muligheter

har jeg?

Velge en mulighet

Evaluere

PAUSE

Nysgjerrig undring

Tilpasset fra Hartling, L., Rosen, W., Walker, M., and Jordan, J. (2000)

SKAM HINDRER OSS

FRA Å

• ta plass i livet

• glede seg over egne ressurser

• stole på andre

• søke hjelp

Skam

• Hele jeg

• "Jeg gjorde den frykteligetingen"

• Mer smertefullt enn skyld

• Falle sammen, bli liten, føle seg verdiløs, hjelpeløs

• Bekymring for andres vurdering

• Tanker om å forandre seg

Skyld

• Handlingen

• "Jeg gjorde den fryktelige tingen"

• Mindre smertefullt enn skam

• Spenning, anger, beklagelse

• Bekymring for egen virkning

• Tanker om å gjøre en handling ugjort

TREKKE SEG TILBAKEUnngå situasjoner

Unngå blikkPåkledningVære stille

ANGRIPE SEG SELVLe av seg selv

Snakke om seg selv med foraktRette sinne mot seg selv

Overspise

UNNVIKE ELLER UNNGÅAldri røpe noe privat

PerfeksjonismeSærlig god til en tingAvhengighet/misbruk

Overspise

ANGRIPE ANDREVerbale angrep

UtfrysingVold

Kjenner skam

Kjenner ikke skam

Nathanson (1997); Skamkompasset

Dele skam

Trenger empatisklytter

Å sette ord på

Kroppen min passer ikke inn

Jeg må endre meg

Du må ned i vekt

Du er for stor

Fikk nytt liv med ny kropp

Gå ned i vektFå bedre helse

Mål om å knytte opplevelser med kroppsendring med tilhørighet og skam

Kroppen er ditt hjem

Stedet vi:

Lever

Vokser

Utvikler oss

Blomstrer

Stedet vi streber etter å føle:

Trygghet

Beskyttelse

Det vi opplever i rundt oss

• Utseende/Estetikk

• Dømmende

• Stigma

• Forakt

• Trygt• Funksjon• Selvomsorg• Empati• Hva fortjener min kropp?• Hva kan min kropp gjøre?

→ Kroppshat kan sees i sammenheng med å passe inn→ Menneskets behov for å tilhøre→ Hvordan kan vi høre til? → Hvordan kan vi finne ut hvem vi er uten å bruke

kroppen til å kommunisere det?

Å PASSE INN Å TILHØRE

Unnvikelse av nærhet

Ubehag/belastninger

Manglende selvhevdelse

Krangling

Overspising

SAMVÆR

Sentralt for bedring av overspisingslidelse

Selvomsorg

Viktig nøkkel for bedring

Kroppen trenger anerkjennelse for

Arbeidet den klarer

Aksepter det ufullkomne

Medfølelse for tanker om ønske om endring

Drivverk

HVA ER VIKTIG FOR DEG VIDERE?

ERFARINGER

• INGEN DROP-OUT

• GJENNOMFØRBART

• MULIG MED SAMARBEID PÅ TVERS

• TEMA GODT MOTTATT

• FORTSATT BEHOV

• MANGLENDE RESSURSER FOR VIDERE BEHANDLING

• FÅ PARTNERE I PRIMÆRHELSE

• FÅ RETNINGSLINJER FOR PRIORITERING

• PÅRØRENDE HAR LITE STØTTE

VEL HJEM!TAKK FOR MEG!