Post on 18-Jul-2020
Namma:_________________________
2
VEAHÁŠ ÁIGODAGA BIRRA / LITT OM PERIODEN
Matematihkka/Matematikk Risten Eira Oskal / Svein Ole Sandvik
Sámegiella I Risten Eira Oskal / Else Hætta Eira
Luonddufága/Naturfag Kirsti Monica Eira
Duodji Risten Eira Oskal
Kirsti Monica Eira
Fremmedspråk/ Jan Henrik Biti (engelsk)
Inga Anne Marit Juuso (matematikk)
Maj Rita Storvik (spansk)
Ellen Margrete Skum (styrk)
Valgfag Johan Mathis Hætta(Fys)
Inga Anne Marit Juuso (des) Kroppsøving/ Espen Andre Eira
Svømming
Engelsk Risten Eira Oskal
Norsk Aslat Ante Gaino
OEE/RLE Risten Eira Oskal
Samfunnsfag Jan Henrik Biti
Musikk Terje Aho
Mat & Helse Marianne Husøy
Eará dehálaš beaivvit / Andre viktige dager
Vahkku/Uke Mii/Hva 34 Bear/Fred: Vázzinmátki Čábardašjohki
35 Disd/Tirsd: kartlegging i matematikk og engelsk
Gask-bearj / Ons-Fred: Meahcceskuvla/fjellskole
36 Kartlegging i norsk
37
Gulahallan oahpaheaddjit/Kontaktlærere:
Risten Eira Oskal tlf: 95973963
E-poasta: risten.j.eira.oskal@kautokeino.kommune.no
3
Diibmoplána / Timeplan
Vahkku Mánnodat
Distat
Gaskavahkku
Duorastat
Bearjadat
1.
08.30-09.30
Mat
EngMat
ROE
Eng
Nor II
Sám II
2.
09.40-10.44
Nat
Nor II
Sám II
Frem
Mat
Frem
3.
10.50-11.50
Sám I
Nor I
Lášm/KRØ
Sám I
Nor I
Saf
Saf
4.
12.20-13.20
Duo
Mat
Luo / Nat (11.35-12.30)
Vuoj/Svø
VF
5.
13.30-14.30
Duo
Sám I
Nor I
Mus
VF
Fuom! Gaskavahkku gerget oahppit skuvllas beal ovttas (12.30) På onsdager blir elevene ferdig halv ett(12.30)
Ávžžuhit buohkaid váldit niestti mielde Oppfordrer alle til å ta med matpakke
4
Sisdoallu / Innhold
Veaháš áigodaga birra / Litt om periodeplan
Diibmoplána / Timeplan
Servvodat / Samfunnsfag
Matematihkka / Matematikk
OEE / RLE
Sámegiella I
Musihkka
Engelsk
Norsk II
Norsk I
Lášmmohallan / Kroppsøving
Luonddufága / Naturfag
Mat og Helse
Duodji
Fysisk aktivitet og helse
Engelsk fordypning
Valgfag Design og redesign
Sámegiella čiekŋudeapmi
Spansk
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
15
16
17
18
19
20
21
22
5
Servodatfága / Samfunnsfag Vahkku/Uke 34-37
Temá/Tema: Elsker-elsker ikke. Samliv og seksualitet
K- 06/ M-06:
MAID GALGABEHTET MÁHTTIT/ HVA SKAL DERE KUNNE:
- Ságastallat ráhkisvuođa seksualitehta oktavuođa birra ja kultuvrralaš ja oskku norpmaid /gi eksempler på hvordan oppfatninger om forholdet mellom kjærlighet og seksualitet kan variere i og mellom kulturer
MAID GALGABEHTET BARGAT/ HVA SKAL DERE GJØRE:
Vahkku Skuvllas bargat / Gjøres på skolen:
34 Juohkkit girjjiid
35 Fáddá: ráhkistan -in ráhkis / Elsker –elsker ikke
Ovttaseallin ja seksualitehta/
samliv og seksualitet
Sám. S. 46-77
Dáro: s.41 -65
36
Fáddá: ráhkistan -in ráhkis / Elsker –elsker ikke
Ovttaseallin ja seksualitehta/
samliv og seksualitet
Sám. S. 46-77
Dáro: s.41 -65
37 Fáddá: ráhkistan -in ráhkis / Elsker –elsker ikke
Ovttaseallin ja seksualitehta/
samliv og seksualitet
Sám. S. 46-77
Dáro: s.41 -65
ÁRVVOŠTALLAN/ VURDERING: Mot barggat diimmuin, njálmmálaš oassálastin ja geahččaleapmi.
OAHPPOÁVDNASAT/GÁLDOT / LÆRESTOFF/KILDER: Servvodatoahppu 8-10, Interneahtta, ohppiid ovdanbuktimat, ságastallama
6
MATEMATIHKKA / MATEMATIKK Vahkku/Uke 34-37
Temá/Tema: Geometriija
Don galggat oahppat – ulbmilat / Du skal lære - læringsmål:
- máhttit iešguđet láhkái sárgut latnjagovvosiid (lávu)
- beherske ulike måter å tegne romfigurer (lávvu) på
- máhttit atnit sámi mihtut eará mihtuid ektui
- kunne bruke sámiske måleenheter og andre måleenheter
- máhttit rehkenasttit latnjagovvosiid (lávu) olggožiid areálaid
- kunne regne ut arealet av overflaten til romfigurer (lávvu)
- dovdat namahusaid mat gullet lávu, latnja- ja duolba govvosiid
iešvuođaide
- kjenne navn og egenskaper knyttet til lávvu, romfugurer og figurer i planet
- máhttit konstrueret geometralaš sajiid vuođul
- kunne konstruere ved å bruke geometriske steder
- máhttit atnit Pytagoras cealkaga / kunne bruke Pytagoras`setning
- dovdat ja ieš máhttit sárgut perspektiivagovaid / kjenne til og å selv kunne lage
perspektiv tegninger
ÁRVVOŠTALLAN / VURDERING:
- Ulbmil oláheapmi / måloppnåelse
MAID GALGABEHTET BARGAT/ HVA SKAL DERE GJØRE:
Vahkku Skuvllas Leaksu
34 Lávvu - hápmu, atnu
Lávvuens form og bruk
35 Lávvu matematihkka oktavuođas
Lávvu i matematisk sammenheng
Meahcceskuvllas:
mihtádallat lávu
36
Kártengeahččaleapmi
Bircu - olggoš / Terning - overflate
Prismat/ prismer
1.11-1.17
Eará latnjagovvosat/
Andre romfigurer
1.18-1.21
37 Gemetralaš sadji /
Geometrisk sted
1.22-1.32
Oahpa matematihkkasániid/
Lær matematikkordene
1.33-1.39
Pytagorasa cealkka / Pytagoras’
setning
1.40-1.52
7
ROEE/ KRLE Vahkku/uke : 34-37
Temá/Tema: Árvoválljen/ Valg og verdier
M-06/ K-06: Fremme forståelse, respeket og evne til dialog mellom mennesker med ulike
oppfatninger i tros-og livssynsspørsmål.Ovddidit ipmárdusa, doahttaleami ja dáiddu
ságastallamii olbmuid gaskkas geain lea iešguđetlágan oskku-ja eallinoainnu ipmárdus.
MAID GALGABEHTET MÁHTTIT/ HVA SKAL DERE KUNNE:
- Oahpásnuvvat girjjiide/ bli kjent med bøkene.
- Digaštallat gažaldagaid mat gusket dásseárvui ja ovttadássásašvuhtii/ drøfte spørsmål
knyttet til likeverd og likestilling.
- Digaštallat árvoválljejumiid/ drøfte verdivalg
- Digaštallat jearaldagaid mat gusket ovttadássásašvuhtii ja dásseárvui/drøfte spørsmål
knyttet til likeverd og likestilling
Vahkku Skuvllas bargat:/Gjøres på skolen: Leaksu/Lekse:
34 Šaldit dahkat/ Brobygging s. 6-11
Bargob./Oppgaver s. 11
Bargat bargobihtáid mat gullet fáddái/ gjøre oppgaver
som hører til temaet.
35 Meahcceskuvla
36 Árvoválljen s. 47 “Almmi speajal”/Under samme himmel
2;valg og verdier s.20- 24 Bargob./Oppgaver s. 24
Bargat bargobihtáid mat gullet fáddái/ gjøre oppgaver
som hører til tema
37 Árvoválljen s. 47 “Almmi speajal”/
Under samme himmel 2;
S.25-34: Valg og verdier. Lohkat teavstta/Gå igjennom
teksten
Bargat bargobihtáid mat gullet fáddái/ gjøre oppgaver
som hører til tema
Árvvoštallan/vurdering: Movt oassálastát ságastallamiin ja digaštallamiin, čálalaš barggut,
loahppa bohtosat.
ARBEIDSINNSATS I TIMENE, MUNTLIG DELTAGELSE I TIMENE, SKRIFTLIGE
INNLEVERINGER
OAHPPOÁVDNASAT/GÁLDOT /
LÆRESTOFF/KILDER:
UNDER SAMME HIMMEL 2,
ALMMI SPEAJAL FILM,CD, INTERNETT
8
SÁMEGIELLA I Vahkku 34-37 Fáddá: Lohkat ja čállit. Meahcceskuvla
M-06:
MAID GALGABEHTET MÁHTTIT:
- Máhttit hábmet čállosa
- Máhttit oanádusa čállit
- Máhttit vokálaid ja jietnadagaid
MAID GALGABEHTET BARGAT: Vahkku Bargat skuvllas Bargat vahkkus
34 mán, disd, gask:
Ráhkkanit meahcceskuvlii
Báikenamat, lávostallan, nuohttun
35 mán, disd, gask:
Meahcceskuvla
36 mán, disd, gask:
Joavkus čállit reportáša meahcceskuvlla birra
Vokálat: Hárjehus II s.8-9
37 Mán:
Vokálaid rievdan: Hárjehusat II s.10-12
Disd:
Kárten geahččaleapmi
Gask
Lohkat romána
ÁRVVOŠTALLAN Oassálastin diimmuin, njálmmálaš oassálastin ja čálalaš barggut.
OAHPPONEAVVUT/VEAHKKENEAVVUT: Sátnegirji, Sárá beaivegirji, neahttaresurssa (Jođi), fágateavsttat
Oanádusat:
E.vg = eatnigiela váldogirji
Hárj.II = hárjehusat II
9
MUSIKK Vahkku :34-37 9. trinn
Temá/Tema: Takt og noteverdier. Læring ved hjelp av digitale
hjelpemidler
M-06/ K-06: Fokus på bla.fagområdet musikkopplevelse og refleksjon
MAID GALGABEHTET MÁHTTIT/ HVA SKAL DERE KUNNE:
• Vi skal arbeide med forskjellige taktarter som 2/4, 3/4, 4/4 og 6/8 takt
• Lære de forskellige note- og pauseverdier, samt arbeide med oppgaver innen dette
temaet.
Vahkku
Uke
Skuvllas bargat:
Gjøres på skolen:
Leaksu:
Lekse:
34
35 Fjellskole
36 Nettsteder og app’er
37 Forts.
OAHPPOAVDNASAT/GÁLDOT / LÆRESTOFF/KILDER:
VI BRUKER ARBEIDSARK FRA VÅR MUSIKK FRA K-1 TIL K-18 OF NOEN ANDRE
ARBEIDSARK. DET VIL BLI PRØVE I TEMAET FØR JUL.
10
ENGELSK 9.kl Week 34-37
- Tema: Exploring the world
K-06 Språklæring: Eleven skal Utnytte ulike situasjoner, arbeidsmåter og strategier for å lære seg engelsk Kommunikasjon: Eleven skal Beherske et ordforråd som dekker en rekke ulike emner
• Lære ord og uttrykk til temaene i kapitlet: reiser, oppdagelser og utstyr,miljøvern, Personlige egenskaper
Kultur, samfunn og litteratur Tema: Utforske verden
Week School To do list
34
Bli kjent med den nye boka. Se gjennom kapittel 1 og målene.
35
Key English 9: Unit 1 A Exploring the world Textbook page 10-16 Workbook page 4- 16
36
Key English 9: Unit 1 B Mother Nature-The Textbook page 17-22 world in Danger? Workbook page 6-9
37
Key English 9: Unit 1 A Mrs. Chippy’s Last Textbook page 23-28 Expedition Workbook page 9-11
•
Tema Refleksjonsspørsmål
Utforske
verden
Hva skal elevene lære av opplegget?
Hvilke kompetansemål/hovedområder kan jeg kombinere?
Hvordan kan jeg formulere læringsmålene slik at elevene forstår hva de skal
lære, og hva som forventes av dem?
Hvilke metoder egner seg best for å nå målene?
11
M-06/ K-06:
HVA DERE SKAL KUNNE:
• Lese og analysere et bredt utvalg tekster i ulike sjangere og medier på bokmål og
nynorsk og formidle mulige tolkninger
• Uttrykke seg med et funksjonelt ordforråd og mestre sentrale regler i formverket
• Gjenkjenne virkemidlene humor, ironi, kontraster, sammenligninger, symboler og
språklige bilder
• Skrive kreative, informative, reflekterende og argumenterende tekster etter mønster fra
ulike eksempeltekster
• Forstå og tolke opplysninger fra flere uttrykksformer i en sammensatt tekst
HVA DERE SKAL GJØRE:
Uke Gjøres på skolen: Gjøres hjemme:
35
Tirsdag: Kurs 5.1 Fortellinger – oppbygning s. 178-
187
Fredag: Kurs 5.2 Fortellinger – innledning,
avslutning og overskrift s. 188-195
36
Tirsdag: Kurs 5.3 Virkemidler i fortellinger s. 196-
203
Fredag: Kurs 5.4 Skrivemåter, synsvinkler og tid i
fortellinger s. 204-213
37 Tirsdag: Kurs 5.5 Spenning, tempo og kronologi s.
214-221
Fredag: Kurs 5.6 Noveller og korttekster s. 222-229
Vurdering: Arbeidsinnsats i timene, evne til å lytte, muntlig deltagelse i timene.
LÆRESTOFF/KILDER:
NYE KONTEKST 8-10
NORSK II Uke: 35-37
Tema: Skjønnlitteratur
9A
12
Norsk I Uke: 35-37
Emne: Setningslære og setningsledd 9.trinn
M-06/ K-06: HVA DERE SKAL KUNNE:
God skriftlig kommunikasjon forutsetter et godt ordforråd, ferdigheter i tekstbygging,
kjennskap til skriftspråklige konvensjoner og evne til å tilpasse tekst til formål og mottaker.
Læringsmål:
• Hva vi mener med et setningsledd
• Kjenne igjen setningsleddene: subjekt, verbal, adverbial, direkte og indirekte objekt
• Forklare hva vi mener med funksjonsanalyse, og kunne analysere enkle setninger
• Hvordan setninger er bygd opp på norsk
HVA DERE SKAL GJØRE:
Uke Gjøres på skolen:
35 Mandag: Hva er en setning?
Setningsledd og setningslære s.352-355 i Kontekst basisbok
Onsdag: Litteratur. Lese tekster.
Torsdag: Litteratur. Lese tekster
36 Mandag: Hva er en setning?
Setningsledd og setningslære s.352-355 i Kontekst basisbok
Onsdag: Hva vi mener med et setningsledd. Subjekt og verbal. Gjøre
oppgaver i Grammatikk og rettskriving s.121-125
Tors: Formelt subjekt og egentlig subjekt. Direkte objekt og indirekte
objekt. Oppg. s.127-132 i Grammatikk og rettskriving
37 Man: Adverbial. Analyse s.133-139 i Gram. og rettskriving
Ons: Rekkefølgen av ledd s.142-144 Gram. og rettskriving
Tors: Norsk er et SVO språk s.145-150 Gram. og rettskriving
Vurdering:
Vurdering for læring jfr. læringsmål.
LÆRESTOFF/KILDER:
KONTEKST BASISBOK, GRAMMATIKK OG RETTSKRIVING
13
Kroppsøving/ Lášmmohallan 9A Uke/vahkku: 35-37
Emne/ Fáddá: Orientering
DETTE SKAL DU LÆRE/ DÁN GALGGAT OAHPPAT:
Kunne delta i et bredt utvalg av idretter/ Máhttit leat mielde olu
iešguđetlágán falástallansurggiin
Uke/
Vahkku:
Duorastat/ Torsdag
Vuodjan/svøm.
Distat/ Tirsdag
Lášmmohallan/gym. .
35
Svøm Torsdag: Fjellskole
Gym Tirsdag: Gåtur
36 Svøm Torsdag: Orientering Gym Tirsdag:
Gåtur/baskettball/volleyball
37 Svøm Torsdag: Orientering Gym Tirsdag:
Gåtur/baskettball/volleyball
VURDERING/ ÁRVVOŠTALLAN:
Deltakelse, innsats, samarbeidsevne og mestring.
Oassálastin, áŋgirvuohta , ovttasbargu ja čehppodat.
VURDERINGSKRITERIER KROPPSØVING IDRETT OG DANS
Kompetanse-
Mål Kompetanse-
nivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter
være med i et
bredt utvalg av
idretter
Høy Har høy grad av mestring i alle aktiviteter. Tar mye initiativ, hjelper andre og søker utfordringer, viser meget god samarbeidsevne, er selvstendig.
6 5
Middels Viser mestring i flere aktiviteter. Etterligner og tar til seg nye teknikker relativt raskt. Tar littinitiativ og samarbeider greit.
4 3
Lav Deltar i noen av aktivitetene. Kan utføre andre aktiviteter med aktiv støtte fra lærer ellermedelever.
2
utøve tekniske
og taktiske
ferdigheter i
utvalgte
lagidretter
Høy Teknikk: Behersker pasning, mottak, finter og skudd i skolens utvalgte lagidretter (f.eks fotball, basketball, håndball, innebandy og volleyball) svært godt. I volleyball gjelder dette fingerslag, baggerslag, serve, smash og blokk. Taktikk: forstår spillet svært godt og bruker regler og teknikk til å holde spillet i gang.Regler: Regler: kunne regler godt og følge dem i spill
6 5
Middels Teknikk: Behersker pasning, mottak, finter og skudd i noen av skolens utvalgte lagidretter (f.eks fotball, basketball, håndball, innebandy og volleyball) brukbart. I volleyball gjelder dette fingerslag,
4
14
baggerslag og serve Taktikk: forstår en del av spillet og evner å bruke regler og teknikk til å bli med i spil. Regler: kjenner noen regler og følger dem stort sett i spill
3
Lav Teknikk: Klarer å treffe ballen og forsøker å delta i øvelsene. Taktikk: Forstår grunnprinsippet i spillet. Regler: Skjønner hovedreglene i spillet.
2
svømme på
magen og på
ryggen og dykke
Høy Kunne svømme 1000 meter uten stans med valgfri svømmeart (kan bruke flere svømmearter underveis) Bryst og crawl: kunne svømme bryst og crawl med høy teknisk ferdighet med pusteteknikk over 100m. Rygg: kunne svømme effektivt på ryggen
6 5
Middels Kunne svømme 500 meter uten stans med valgfri svømmeart (kan bruke flere svømmearter underveis) Bryst og crawl: kunne svømme bryst og crawl 25-50 med god teknikk Rygg: kunne svømme på ryggen med rimelig fremdrift
4 3
Lav Kan svømme 200 meter uten stans. Bryst og crawl: Kan svømme bryst.
2
FRILUFTSLIV Kompetanse-
Mål Kompetanse-
nivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter
praktisere ulike
former for
friluftsliv i ulike
naturmiljø
Høy Delta på turer i ulike naturmiljø (som f.eks vann, fjell, skog og strand) med hensiktsmessig bekledning og utstyr. Være aktiv i og ta initiativ til aktiviteter.
6 5
Middels Delta på turer i ulike naturmiljø (som f.eks vann, fjell, skog og strand) med hensiktsmessig bekledning og utstyr. Deltar i aktiviteter.
4 3
Lav Er med på tur. 2
AKTIVITET OG LIVSSTIL Kompetanse-
Mål Kompetanse-
nivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter
benytte ulike
treningsformer
med
utgangspunkt i
kjente
aktiviteter
Høy Ha meget god kunnskap om hvordan treningsformer kan forbedre fysisk aktivitet. Kunne benytte ulike treningsformer for å forbedre basisferdigheter som styrke, utholdenhet, spenst og koordinasjon. Kjenne til og kunne benytte prinsipper og eksempler for oppvarming og uttøyning.
6 5
Middels Ha noe kunnskap om hvordan treningsformer kan forbedre fysisk aktivitet. Kunne benytte noen av treningsformene for å forbedre basisferdigheter som styrke, utholdenhet, spenst og koordinasjon. Kjenne til og kunne benytte noen prinsipper og eksempler for oppvarming og uttøyning
4 3
Lav Kan vise enkle oppvarmingsøvelser og uttøyninger. Deltar i noen grad i egentrening.
2
15
NATURFAG 9A Uke 34-37
Tema: Ekologiija/Økologi, Vuođđo kemiija/Grunnleggende kjemi
MAID GALGABEHTET MÁHTTIT/ HVA SKAL DERE KUNNE:
- Oahppat árbevirolaččat ávkkástallat luondduresurssaid lagasbirrasis/Lære å utnytte
resursser i nærmiljøet på tradisjonelt vis
- Čilget atomaid huksema, ja mii dáhpáhuvvá go mannet oktii/ atomets oppbygging og vite
hva som skjer når atomer slår seg sammen.
- Árvvoštallat vuođđoávdnasiid iešvuođaid ja oahppat periodavuogádaga/Vurdere
egenskaper til grunnstoffer og lære periodesystemets oppbygging.
Uke Skuvllas bargat:
Gjøres på skolen:
Bargat vahkkus:
Skal gjøres i løpet av uka:
34 Man: Oahpásnuvvan ođđa
oahpaheaddji ja ohppiid gaskkas/
Bli kjent
Gask: Oahpásnuvvat fágain ja
girjjiin/ Bli kjent med faget og boka
35 Man: Ráhkkaneapmi
meahcceskuvlii, ekologiija/
Forberedelse til fjellskolen, økologi
Gask: Meahcceskuvla/ Fjellskole
36 Man: Atoma ja atoma huksehus/
Atomet og atomets oppbygging
Gask: Mii lea molekylaid gaska/
Hva finnes mellom molekylene?
Bb./Oppg.: 1.1-1.13
37 Man: Periodavuogádat/
Periodesystemet
Gask: Atomat gávnnadit/ Atomer
finner hverandre
Fokusspørsmål s. 17 +
Bb./Oppg.: 1.16, 1.17, 1.20, 1.21, 1.22, 1.23,
1.24, 1.25, 1.26, 1.28
Bb/Oppg.: 1.30, 1.32, 1.33, 1.34, 1.35, 1.37
ÁRVVOŠTALLAN/VURDERING:
- Innsats i timene, Faglig muntlig deltagelse.
- Tilegnet forståelse av emnet
- Gjennomføring av forsøk og rapportskriving.
OAHPPOAVDNASAT/GÁLDOT / LÆRESTOFF/KILDER:
Tellus 9, Utstyr på naturfagrommet
16
BIEBMU JA DEARVVAŠVUOHTA/
MAT OG HELSE 9A Uke 34-37
Tema:
HUSK: FORKLE OG HODEPLAGG( hårstrikk, buffer el.)
MAID GALGABEHTET MÁHTTIT/ HVA SKAL DERE KUNNE:
Uke Skuvllas bargat:
Gjøres på skolen:
Teori:
34
Duodji
35
Duodji
36
Bánnogáhkut/Pannekaker
Ruonasmálli/Grønnsaksuppe
Foarmagáhkku/Formkake
Hygiene, kjøkkenet som arbeidsplass side 6
Regler
37
Duodji
17
DUODJI 9.klássa Vahkku 34-37
Temá: Niibi, sisteduoddji
FÁDDÁ/ EMNE:
Garraduojis: Niibi
Dipmáduojis: Sisteduodji
M-06:
Oahppat duddjot atnubiergasiid árbevirolaš ja ođđaáigasaš ávdnasiiguin.
Bruke forskjellige materialer og teknikker/ Atnit iešguđetlágán ávdnasiid ja
vugiid.
Garraduodji/Sløyd: Ráhkadit niibbi/ Lage kniv
Dipmá duojis /tekstil: Oahppat hábmet duoji / Lære å forme duodji
DÁN GALGGAT MÁHTTIT/ DETTE SKAL DU LÆRE:
Vahkku Bargat skuvllas
Gjøres på skolen
Bargat skuvllas
Gjøres på skolen
Garraduodji / Sløyd Dipmáduodji / Tekstil
34
M & H
35
Válbmet dujiid
Gjøre ferdig salatbestikk
Álgit niibbiin
-Tevdnet ja vadjat málle /
Tegne og klippe ut mønster.
Goarrut gáfeseahka dehe sisteveaskku.
36 M & H
37 Válbmet dujiid
Gjøre ferdig salatbestikk
Álgit niibbiin
Tevdnet ja vadjat málle /
Tegne og klippe ut mønster.
Goarrut gáfeseahka dehe sisteveaskku.
ÁRVVOŠTALLAN / VURDERING:
Hámálaš vuođđu. Válmmas duodji.
Mot barggat diimmuin. Áŋgirvuohta, beroštupmi ja bohtosat.
18
SPANSK/ESPAÑOL Uke:34-37
Emne: 9.trinn
• K-06 Se s. 63 for å sette deg inn i kapittelmålene.
• Formål med faget: Å kunne bruke spansk -å lese, lytte, snakke og skrive- i
forskjellige sammenhenger. Samt å kunne kommunisere om og ha innsikt i spansk
levemåte, livssyn, verdier og kultur.
Uke/Semana gjøres på skolen Tarea/oppgaver/lekser
35
Miércoles/Onsdag
Fjellskole
Resten av planen skal dere fylle ut for
hånd, i og med at dere skal være med på
«hovedplanleggingen» for dette
skoleåret.
35
Viernes\fredag
Fjellskole
36
Miércoles/Onsdag
Dere ser på data, episode 1
og 2 i Entre Chicos y
Chicas
36
Viernes\fredag
Repetisjon av kap 2
37
Miércoles/Onsdag
Planlegging av pensum for
9.skoleår
37
Viernes\fredag
38
Miércoles/Onsdag
38
Viernes\fredag
39
Miércoles/Onsdag
• Vurdering: : Gloseprøver, kapittelprøver, hjemmeoppgaver og muntlig deltagelse.
19
VALGFAGET:FYSISK AKTIVITET OG HELSE Uke: 34 -37
9.klasse
Kompetansemål;
• Kompetansemål;
Utveksle synspunkter om aktuelle råd og anbefalinger om kosthold
og fysisk aktivitet
Samtale om sammenhengen mellom fysisk aktivitet, mestring og
bevegelsesglede
Delta i gruppeaktiviteter eller individuelle aktiviteter som
utfordrer både koordinative og fysiske ferdigheter
Gjøre sitt beste, samhandle og oppmuntre medelever
MAID BARGAT:
Vahk Bargat skuvllas: Ruovttus:
34 Bearj./fre.(24/08);
Vázzintuvra Čábardašjohkii(olles
skuvla)/Gå tur til Čábardašjohka for hele
skolen. Ii dábalaš skuvla/ Ikke vanlig
skole
NB! Muitte ahte don berret lihkadit
unnimusat 60 min. juohke beaivve. Daid
beivviid go dus ii leat lašmmohallan
skuvllas, berret fridjaáiggis hárjehallat.
Muitte maid borrat dearvvašlaš
biepmuid. Váhkkoloahpa gal lea lohpi
veaháš njálgaid borrat. 35 Bearj./fre.(31/8);
Dii lehpet meahcceskuvllas/ Dere er på
fjellskolen
36 Bearj./fre. (7/9);
Sykkelmátki/Sykkeltur.NB! Hjelm.Sii
geat eai sykkelaste galget jogget
Ginalvárrái. De som ikke sykler skal
jogge til Ginalvárri og tilbake. .(Čállit
nama girjái mii lea doppe/Skrive navn i
boka som er på toppen)
NB! Husk at du bør ha minst 60
minutters fysisk aktivitet hver dag.
Spesielt de dagene du ikke har
kroppsøving på skolen, må du være
fysisk aktiv i fritiden.
Husk også å spis skikkelig mat. I helga
kan man spise litt godterier. 37
Bearj./fre.(14/9); Utholdenhets- og
styrketrening her på plenen ved
skolen.Lett joggetur først.
VALGFAGET:FYSISK AKTIVITET OG HELSE Uke: 34 -37
9.klasse
20
ENGELSK FORDYPNING 9.kl Week 34 – 37 Tema: Bli kjent med faget/arbeidsmetoder/verktøy
K-06: Utforsking av språk og tekst
• beherske et ordforråd som dekker ulike emner som f.eks. dagligliv, skole og fritid.
• eksperimentere med ulike skriftlige og muntlige uttrykksformer i ulike sjangere.
• identifisere kjennetegn ved ulike teksttyper og bruke disse i egen tekstproduksjon.
VURDERINGSKRITERIER:
• Skriftlig og muntlig kommunikasjon ved bruk av ulike medier
UKE: HVA SKAL GJØRES PÅ SKOLEN:
34 Bli kjent med faget og forventningene. Arbeidsmetoder. Temabasert og fordypning. Egne ønsker
35 Wednesday
Friday
Film: Mr.Bean + Exercices Film: Mr.Bean + Exercices
36 Wednesday
Friday
Film: Mr.Bean + Exercices
37 Wednesday
Friday
VURDERING:
• Deltakelse i samtaler
• Arbeidsinnsats i timene
Tema Refleksjonsspørsmål
Bli kjent med
faget.
Arbeidsmetoder
Verktøy
Hva skal elevene lære av opplegget?
Hvilke kompetansemål/hovedområder kan jeg kombinere?
Hvordan kan jeg formulere læringsmålene slik at elevene
forstår hva de skal lære, og hva som forventes av dem?
Hvilke metoder egner seg best for å nå målene?
21
Valgfaget design og redesign Vahkku/ Uke 34-37
Tema: Lokalt næringsliv, utvikle ett produkt
M-06:
MAID GALGABEHTET MÁHTTIT:
• bruke arbeidstegning, materialskisser eller digitale verktøy og designe en eller flere
bruksgjenstander eller kunstprodukter
• foreta bevisste valg av materialer og teknikker ut fra estetiske, funksjonelle, natur- og
miljømessige hensyn og mulighet for gjenbruk
• beskrive ulike løsningsalternativer
• bruke egnede teknikker, materialer og verktøy i produksjonen av en eller flere
bruksgjenstander eller kunstprodukt
• utveksle synspunkter om verdien av design og redesign i et miljø- og
samfunnsperspektiv
MAID GALGABEHTET BARGAT:
Vahkku Bargat skuvllas
34 Besøke Artic Lavvo
35 Utviklingen av ett produkt med utgangspunkt i egen idé.
Lage arbeidstegning
36 Utviklingen av ett produkt med utgangspunkt i egen idé.
Vurdere material til produktet
37 Utviklingen av ett produkt med utgangspunkt i egen idé.
Lage mønter