NS-EN1991-1-3_hth- ok
description
Transcript of NS-EN1991-1-3_hth- ok
Trekonstruksjoner – dimensjonering etter EurokoderColorline Oslo/Kiel 11. og 12. november 2010
NS-EN 1991-1-3 Snølaster
Snølasttilfeller - også de som ikke dekkes av standarden
Håvard Thorsrud
Kartro - ITW Constuction Products AS
Hvilke andre byggematerialer har slike egenskaper?
SNØLASTER1949 Byggeforskrift 150 kg/m2. Formfaktor 1,0 til 30 , lineart til 0 ved 601969 Byggeforskrift kommunene bestemmer 100/200/300 kg/m21970 1. laststandard NS 3052. 1,5 kN/m2 generelt. Snøsonekart 1,5/2,5/>2,5
kN/m2. Samme formfaktorer1979 NS 3479 med meteorologiske målinger som grunnlag. Formfaktor 1,2 for
30 . Senere redusert til 1,0 i henhold til målinger til Høybø1990 Termisk faktor innført2001 NS 3491-3 tilpasset prEN 1991-1-3 med formfaktor 0,8 til og med 30
Lastsituasjoner med snødriver, dvs. 0,5 1 på hver side av opphoping Linjelast på utstikk
2003 NS-EN 1991-1-3 lastsituasjoner med snøopphoping pga. topografi (tilleggssnø)
s = i Ce Ct sk
• Eksepsjonell snø som ulykkeslast skal ikke benyttes i Norge
• Formfaktoren i i standarden er rene ”topologifaktorer” (tilleggssnø) og
representerer ikke omfordeling av snø (snødriver) hvor snø flyttes fra ett område til et annet
• Er en god regel er at i gjennomsnittet på taket ikke skal være større enn 1,0
• Det tas ikke hensyn til avtar med økende snølast (Høybø)
Tas vare på av 2 og w for lavereliggende takflater
Snølast på tak:
1 : Avrasing når > 30
Min. 1 = 0,8 med snøfangere
IKKE SNØDRIVER- MEN AVRASING [case (ii) og (iii)]
2 (Høybø)
Eksempel Hatlestrand (sør for Bergen) 2010
Snølast 2000 N/m2 (NS 3491-1-3)
Tak 100 m bredde (36000 m2) med 2 takvinkel
tsnø = 0,75 m 1500 N/m2 ( = 0,8) - noen dager gammel snø, temperatur minus 5 -10
5 dager med 16,7 mm regn/sludd, tsnø = 0,67m 2250 N/m2 ( = 0,8), temperatur rundt null
Ytterligere sludd (0 ) i noen dager temperatur rundt null |
0,45 m gjennomvåt snø + is/oppdemmet vann 3000 N/m2 > Bruddlast snø på tak: 2160 N/m2
se = k s2/ < 1,5 x s [N/m]
Maks. 1,5 m
Kun lokalt lasttilfelle på utstikket
Ikke i tillegg til ordinære lastkombinasjoner!
[N/m]
> 600 m.o.h.: k =1
200-600 m.o.h.: k = (H-200)/400
(< 200 m.o.h.: k = 0)
Det kan antas at = 3 kN/m3
Dekkes av standarden: Avledes fra standarden:
Dekkes ikke av standarden:
også mot vegger i store takopplett
s = 1 b1/2 ls (halv snø på overliggende tak) > 15
w = (b1 + b2)/2 h < h / sk
1 sk
1 sk
s sk
maks. w sk
1 sk
Spørsmålet er om også: ( s+ w) < h / sk ?
Ingen snødriver når h < 1sk/
Snøfonner pga. topografi
VINDRETNING
Ras
Alltid mindre enn ”Case (ii)”
h = 1 sk /
Ingen snødriver Hva med avrasing?
1 sk
1 sk
Maks. høydeforskjell uten snødriver
0,00
0,50
1,00
1,50
2,00
2,50
3,00
1,50 2,50 3,50 4,50 5,50 6,50
Sk
h
Gamma 2,0 gamma 3,0
= 2,0 bør benyttes
s = 1 b1/2 ls (halv snø på overliggende tak) > 15
1,w = (b1 + b2)/2 h1 < h1 / sk
2,w = (b1 + b2)/2 h2 < h2 / sk
1
2
Som lavtliggende flate tak (se forgående)
Norsk NA
Det skal tas hensyn til snøfangere og last under avglidning.
(Verdier for 3 er ikke definert annet enn for maks. 1,2. Antar som i EN)
1 = 0,8
2 = h / sk
Spesialtilfelle 2 = 90
> 60 2 = 1,6
”Angstsnø”. Mer snø, ikke bare omfordeling
h
h3
l3l2
tgß = (l2 tg 2+l3 tg 3)/(l2+l3)
h = l3 (tgß - tg 3)ß
2 < h / sk
Ingen snøopphoping (ii) når:
4v = (b1 + lv)/2 h < h / sk
ingen avrasing
Beregning for høyere tak bare på en side (se foregående):
w = (b1 + l1)/2 h < h / sk)
med avrasing
Avvik av snøfonner ved ensidig/tosidig høyere takflater
b/2 b/2b
h
h = b tg /2 4 = b tg /sk
4 er i tillegg til ordinær snølast ( 1)
Kilsperre ville få størst lastøkning
4/2
b/4
b
h = 0,2 b tg 2 = 0,2 b tg /sk
4 = 0,2*2*8,0 tg30/3,5 = 0,5
4 = 0,2*2*4,0 tg22/3,5 = 0,2
Eksempler:
b/4b/4
b/4
Med snødriver Med snødriver
Med snødriver
Ønsker alle en fin og snørik vinter!
Takk for oppmerksomheten!