1

Rune Nydal

Studieveiledersamling 21.9.2006

Etikk for studieveiledere

• Profesjonsetikk - Profesjonens ethos.

• Universitetet i endring – nye utfordringer?

Program for anvendt etikk

2

Studieveiledning som profesjon

- Studieveilederne skal veilede og tilrettelegge for at studenter og potensielle studenter ved NTNU selv gjør gode og riktige valg inn i-, gjennom- og ut av studiet, og slik bidra til at de får et optimalt utbytte av studiet.

- “Her kunne vi ha lagt til: - og for at NTNU når sine mål.”

Prorektor Julie Feilberg. 18.5.06Strategisamling på Hell

Ut

Inn

Gjennom

NTNU

3

Studieveiledning - Grense-oppgaver

• Grenseinstitusjoner (Boundary-organisations)

• Lojalitet

• Rolleavklaring

Universitetet i endring

Studentmassen i endring

Student NTNUVeileder

VeilederSamfunnStudent

FagAdm Veileder

4

Studieveiledning som profesjon

• Studieveiledere kan spille en viktig rolle i NTNU organisasjonen.

• Utvikling av en profesjonsmoral handler om etablering og utvikling av profesjonen.

• Hva er profesjonens ethos? Hva er en god studieveileder?

• Profesjonsetikk?

5

Handlingsveiledende kodekser – Etiske?• Forbryteres og fotballspilleres kodekser

– Forbrytere: Ikke angi de andre, ikke utsette kollegaer for fare

– Fotballspillere: Sponsorer, publikum, intern lojalitet

• Ingeniør-etiske kodekser (National Society of Professional Engineers)

– Produsere pålitelig og sikker teknologi – Være objektiv og nøytral

– Opptre lojalt og redelig ovenfor oppdragsgiver– Sikre tillit til profesjonen

• Forskningsetiske kodekser for psykologer (British Psych. Society)

– Respekt - informert samtykke

– Ikke narre - tilbakerapportering (debriefing)

– Trekke seg fra forsøket

– Beskytte deltakere - konfidensialitet

6

Profesjonsetikk – samfunnsoppdrag

• Etiske kodekser - god profesjonsutøvelse –

samfunnsoppdrag

• Etikk for studieveiledere – profesjonens identitet• Profesjonens ethos. Implisitt og eksplisitt• Profesjonens samfunnsoppdrag – offentlig etisk

diskusjon

Harald Grimen (Profesjonsetikkens grunnlag 2005)

7

Universiteter og studenter i endring

• Endringer innenfor ulike samfunnssektorer påvirker hverandre gjensidig.

• Debatt om hva som bør støttes og hva som bør motvirkes av disse endringene. 1994

2001

8

Masseuniversitet

• Alle inn i videregående – Alle inn i høyere utdanning.

• ”Alt og alle” sluses gjennom universitetene - Nye oppgaver.

• Kunnskap – innovasjon. Nysgjerrighetsdrevet – problemløsningsorientert

Artikkeldrevet – patentdrevet.• Selvreferende autonomi –

medspiller: Universitetene mindre sentral posisjon?

• Finansiering. Inntjening, Markedsregulert dynamikk

Output: Modne, kloke samfunnsledere

Input: naive, umodne og uskolerte ynglinger

Gjennom

NTNU Galtvort

9

Ti bud til en ung forsker som vil frem i verden:

1.  Det første bud er ganske lett: De som skriver mest, har alltid rett.

2.  Tenk alltid på hva det vil si, å skrive i feil kategori (glem Samtiden)

3.  Debatt er kun for kranglefanter. Det gir ingen tellekanter. 4.  Følg ingen altfor høye krav. Hvis ingen ser det: Skriv av! 5.  Si alle hva de gjerne hører. Spark modig inn de åpne dører. 6.  Vær kort, for det gir mer poeng, og finn deg en siteringsgjeng. 7.  Legg originaliteten død. Daglig drøv gir daglig brød.8. Ingen tekst kan trykkes nok. Blir den for lang, så klipp den

opp! 9.  Følg listene for nivå 2 - og lat som den er kjempegod! 10.  Søk gunst hos dem som er i tet - så kaller vi det kvalitet!

Enebakk og Elvebakk (Samtiden 4,2005)

10

Studentroller i endring

• Relasjon til lærere: et kundeforhold? Profesjonelle ambisjoner: skifte fra produksjon av kloke hoder mot produksjon av artikler, patenter.

• Universitetsstudier ikke nødvendigvis inngangsportal til eliteposisjon i samfunn og næringsliv – Universitetet og dets ansatte ikke like sentrale formgivere av eliten.

• Masseuniversitet: økt kjønnsbalanse eller?

• Deltidsstudent – Studentorganisasjoner mindre sentral del av studielivet

• Lære “endringsvillighet”. Høy ekspertise – Ofte og raske skifter.

• Nye krav til hva studentene trenger å lære – Små universitet mest tilpassningsdyktige?

11

Studieveileders profesjonsetikk

• Hva må avklares?

• Studenter ansikt til ansikt: hvordan oppføre oss?• Kompetansekrav: hva må vi vite?• Samfunnsoppdrag: hva er poenget, formålet?

12

Samfunnsoppdrag – studieveilederes ethos

• Hva er studieveilederes samfunnsoppdrag – dets ethos?

• Studieveiledning i lys av endringer i universitet og studentmassen

• Grenseoppgaver mer tydelig?

– Roller: Verver eller veileder?• Kundebehandler?

– Tilrettelegger: Studenten – Institusjonen, Administrasjon – Faglige.

• Formgiver?