NSKI HØYSKOLE STUDIEPLAN Bachelor i manus scenetekst og tv … · 2019-08-20 · 4 Studieplan for...

NSKI HØYSKOLE

STUDIEPLAN

Bachelor i manus

- scenetekst og tv-drama

Revidert 03/03/17

2 Studieplan for Bachelor i manus – scenetekst og tv-drama. Rev 03/03/17

Innhold 1.0 OM STUDIET ................................................................................................................ 3

1.1 Innledning og hovedmål for studiet ........................................................................ 3

1.2 Forventet læringsutbytte .......................................................................................... 4

1.3 Opptak ........................................................................................................................ 6

1.4 Fag, emnegrupper og progresjon ........................................................................... 7

1.5 Undervisnings- og læringsmetoder ...................................................................... 21

1.6 Vurderingsformer .................................................................................................... 22

1.7 Eksamen ................................................................................................................... 23

1.8 Yrkesmuligheter og etterutdanningsmuligheter ................................................. 24

1.9 Studiepoeng og arbeidsomfang ............................................................................ 25

2.0 MANUSFAG ................................................................................................................ 29

2.1 Fra idé til manus ...................................................................................................... 29

2.2 Historiefortelling ....................................................................................................... 30

2.3 Karakterutvikling ...................................................................................................... 31

2.4 Sjangerlære, analyse og dramaturgi .................................................................... 33

3.0 SKUESPILLERFAG .................................................................................................... 35

3.1 Introduksjon til skuespillerfaget............................................................................. 35

3.2 Sansearbeid ............................................................................................................. 36

3.3 Improvisasjon ........................................................................................................... 38

3.4 Karakterarbeid ......................................................................................................... 39

3.5 Komedie ................................................................................................................... 41

4.0 TEKNISKE FAG .......................................................................................................... 42

4.1 Klippeteknikk ............................................................................................................ 42

4.2 Fra manus til skjerm ............................................................................................... 43

5.0 TEORETISKE FAG .................................................................................................... 45

5.1 Film-, TV-, web- og teaterhistorie ......................................................................... 45

5.2 Bransjekunnskap ..................................................................................................... 47

6.0 PRAKTISK MANUS- OG SKUESPILLERARBEID ................................................ 48

7.0 INTERNASJONALISERING ..................................................................................... 51

8.0 LITTERATURLISTE, BA I MANUS .......................................................................... 52


1.0 OM STUDIET

1.1 Innledning og hovedmål for studiet

Ved NSKI Høyskoles Bachelor i manus – scenetekst og tv-drama er

hovedmålsettingen primært å utvikle gode forfattere. Studiet tilbyr spesialisering inn

mot scenetekst eller tv-drama. Studentene gis en grunnleggende kompetanse for å

skrive dramatikk for ulike medier og med ulike uttrykksformer, samtidig som de får

muligheten til å spesialisere seg i en av utdanningens hovedretninger.

Sekundært får bachelorstudenten i manus rikelig med kompetanse til å kunne jobbe

som redaktør, dramaturg, manusprodusent og annet manusrelatert arbeid. Studenten

kan videreutdanne seg til å bli regissør, produsent og produksjonsleder med fordelen

av å ha solid kunnskap om manus, og kompetansen kan også gi studenten en solid

grunnplattform til å med tiden utvikle seg til å bli en ”showrunner” gjennom

videreutdanning eller tilstrekkelig erfaring. I tillegg regnes gode skriveferdigheter som

en attraktiv kunnskap innen mange områder av næringslivet, noe som styrker

studentenes muligheter ytterligere.

NSKI Høyskole tror den beste veien til skjermen for en forfatter går via scenen, fordi

man der får en direkte tilbakemelding på hvordan eget materiale fungerer. Det første

året vil studenten derfor primært skrive for scene, og her vil ikke minst prøvesalen

være et ekstremt viktig læringsmedium. Her vil studentene få iscenesette og vise

fram egne tekster, og høste nyttige og nødvendige erfaringer av dette.

I år to settes fokus på å overføre denne ervervede kunnskapen til billedmediet med

dets muligheter og utfordringer, for å utforske og bli kjent med mediet. Dette gjelder

alle studentene uavhengig av spesialisering. På slutten av andre studieår bereder vi

grunnen for at studentene i år tre skal konsentrere seg om egne, større konsepter for

skjerm, web eller scene og utvikle disse. I femte semester har studentene praksis

rettet inn mot deres spesialisering inn mot scenetekst eller tv-drama.

Det unike ved NSKI Høyskole er at instituttet har Method Acting som hovedvisjon –

altså arbeidet til den russiske regissøren og skuespilleren Konstantin Stanislavskij,

videreført blant annet gjennom arbeidet til The Group Theatre og The Actors Studio i

New York. Denne læren, metoden, ligger til grunn for alle studielinjene ved NSKI

Høyskole; skuespill, regi, musikkteater og manus, og gir en felles grunnleggende

plattform. Denne kan de utnytte i studietiden til å kunne arbeide sammen, delta i

hverandres prosjekter, teste og diskutere ideer, sparre hverandre på tvers av linjer

med videre. De vil implisitt i dette få en dypere forståelse av hverandres arbeid,

uttrykk, utfordringer og muligheter. De høster erfaring og kunnskap sammen, de

nettverker og bygger team for å løfte seg selv og hverandre opp på et enda høyere

nivå. NSKI Høyskole vektlegger arbeid i team. TV og teater er teamarbeid, og

institusjonen ønsker å utvikle mange høyt kvalifiserte kandidater til bransjen.


Studentene i manus skal derfor sammen med studentene innen skuespill, regi og

musikkteater få en grundig innføring og erfaring med Method Acting som verktøy. De

skal selv delta i skuespillerarbeidet gjennom improvisasjon, monologer, dialoger og

noen scener, både i filmatisk og scenisk format. Hensikten er at studenten selv skal

få kjenne ulike situasjoner på kroppen - hva står på spill, hvordan ville man reagert i

denne situasjonen, uttrykt seg, opptrådt – for så å bruke denne erfaringen, verktøyet,

til lettere å kunne levendegjøre det man selv skriver.

Parallelt vil studenten gis solid opplæring innen dramaturgi, karakterutvikling, analyse

og alle klassiske faktorer innen arbeidet med dramatikk, og fokuset for studiet vil

ligge i manusarbeid. Studenten vil hele veien gis kvalifisert sparring fra erfarne

mentorer og veiledere på instituttet, for å utvikle nødvendig faglig kvalitet men også

med et øye på å få utviklet et eget uttrykk. Det er et mål å utvikle gode håndverkere,

innovatører og manusforfattere med en egen stemme og som også vil kunne kalles

kunstnere.

Ansvar for egen læring er et sentralt prinsipp i studiet, og det forventes stor arbeids-

og egeninnsats av hver enkelt student, både individuelt og i gruppe.

1.2 Forventet læringsutbytte

Fullført studie gir graden Bachelor i manus – scenetekst og tv-drama.

Etter endt studie skal kandidaten kunne beherske å skrive manus for TV og ”web

medier” innen de klassiske ”fiction-genrene” drama, humor, krim for voksne / barn,

scenetekst, og/eller kunne ta andre manusrelaterte roller i bransjen. Kandidaten skal

kunne arbeide selvstendig, i team, i samarbeid med andre faggrupper, og beherske

mediet på et høyt nasjonalt nivå med utgangspunkt i Method Acting. Kandidatene

skal ha tilstrekkelig med kunnskap til å kunne gå inn og skrive fiksjonshistorier for TV,

scene, nett- og andre medier.

Kandidaten skal ha en kompetanse som gjør dem i stand til å fortsette med videre-

eller etterutdanning om det er ønskelig, og det arbeides tverrfaglig for at studenten

skal få en forståelse for sammenhengen mellom fagene, både teoretisk og praktisk.

Etter nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk skal kandidatenes totale læringsutbytte

defineres gjennom følgende:

- kunnskap

- ferdigheter, og

- generell kompetanse


Kunnskap

Kandidaten:

- har bred kunnskap om alle stegene man tar fra idé og fram til ferdig manus

innen tv-, scene- og webmedier

- har kunnskap om historiefortelling og kan arbeidsteknikkene i Method Acting

slik som tekstanalyse, improvisasjon og sansearbeid basert på arbeidene til

Stanislavskij, Strasberg, Adler, Meisner og Chubbuck

- kan benytte disse teknikkene sammen med regissører og skuespillere

ettersom studenten selv har deltatt i skuespillerfagene, men kan også benytte

teknikkene i eget, selvstendig arbeid, som et middel for blant annet å

levendegjøre eget materiale

- har bred kunnskap om de ulike genrene, drama, humor, krim for TV, og de

mest anvendte fortellerformene for scene, og kan fortelle for ulike

aldersgrupper

- har solid kunnskap og gode verktøy for karakterutvikling og dramaturgi

- kjenner til verktøy for teamorientert skrivearbeid, mindfulness- innovasjons- og

brainstormingsteknikker sett fra et forfattermessig ståsted

- kjenner til kunstnerisk utviklingsarbeide innenfor forfatterskap, nyutvikling og

forskning innen området og kan oppdatere sin kunnskap

- har kunnskap om de tekniske sidene ved TV-, web-, scene- og filmproduksjon

og kjenner til helheten i TV-, web-, film- og teaterarbeid

- har kunnskap om teater-, film-, TV- og webhistorie, tradisjoner, egenart og

rollen disse spiller og har spilt i samfunnet

Ferdigheter

Kandidaten:

- kan anvende faglig kunnskap og resultater fra kunstnerisk utviklingsarbeide i

praktiske og teoretiske problemstillinger og begrunne valg man tar i forhold til

dette som forfatter

- kan anvende egen formidlings- og skaperkraft i en kunstnerisk sammenheng,

reflektere over faglig utøvelse, og kunne justere denne i en skriveprosess i

samhandling med andre forfattere, regissør, skuespillere og produsenter

- skal kunne forfatte innenfor det mediet de skriver for

- skal kunne drøfte og benytte egen kunstnerisk signatur – også kalt

forfatterstemme - i praktisk arbeid alene, og i samarbeid med andre

- kan anvende kunnskaper og ferdigheter i filmatiske og sceniske prosjekter

- har en solid grunnkunnskap som gjør det lettere å kunne følge med i skiftene i

bransjen og nye medier uten å miste sitt uttrykk, men tvert imot kunne være

med på å innovere nytt

- kan reflektere over eget faglig arbeid og / eller andres faglige praksis i

produksjon, og kunne justere og videreutvikle dette – også med veiledning og

sparring fra andre

- kan reflektere


Generell kompetanse

Kandidaten:

- kan planlegge og gjennomføre varierte oppgaver i film-, TV-, web- og

teaterproduksjoner av kortere og lengre varighet

- har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger som skapende

forfatter og har gode etiske holdninger til arbeid innen kultursektoren

- kan både skriftlig og muntlig formidle sentralt fagstoff og problemstillinger,

samt dele erfaring fra produksjon, undervisning og generell kunnskap fra

fagområdet med andre aktører i faget

- kan etablere seg selv som selvstendig utøvende forfatter

- har generelt solid kunnskap om fagfeltet, og kan benytte denne til nytenkning

og innovativt arbeid.

1.3 Opptak

Bachelor i manus – scenetekst og tv-drama tar opp 10 studenter hvert studieår.

NSKI Høyskole tar opp studenter i samsvar med regelverket fastsatt i Universitets-

og høgskoleloven § 3-6.

NSKI Høyskole ønsker å skape gode forfattere ved å skape stor interesse for

skrivefaget samtidig som nåløyet skal være trangt. NSKI Høyskole er først og fremst

på jakt etter kreativt talent og formidlingsevne, men det er en kjent sak at skal man

leve av å skrive så kreves det virkelig hardt arbeid. Det er derfor et kriterium for

utvelgelsesprosessen at man finner studenter som er villige til å satse det som

kreves.

For søkere til studieretningen Bachelor i manus – scenetekst og tv-drama gjelder

følgende:

Opptaksprøvene gjennomføres i to omganger; en førsteprøve, en andreprøve med

personlig intervju. Søkere som oppfyller kravene til opptak gjennom generell

studiekompetanse, eller gjennom spesielle faglige kvalifikasjoner, kan sende inn en

første prøve i henhold til spesifikasjoner bekjentgjort overfor alle søkere.

I denne første prøven kan søkeren velge mellom

- å dramatisere en novelle man får tilsendt fra instituttet, eller

- å sende inn eget selvvalgt materiale dramatisert for scene eller skjerm.

Opptakskomiteen avgjør hvem som går videre til del 2 av søkeprosessen.

I del 2 får kandidaten tilsendt et konkret tema eller problemstilling som skal

dramatiseres og leveres NSKI Høyskole innen en gitt og relativt kort frist. Kandidaten


skal selv velge vinkling, premiss og kreativt uttrykk innenfor et gitt omfang/lengde.

Det legges her vekt på kandidatens evne til å kreativt løse og gjennomføre en

oppgave innenfor en ramme.

Kandidaten vil etter innlevering av del to av opptaksprøven bli innkalt til personlig

intervju som skal omhandle refleksjon over innsendt materiale, samt avdekke

kandidatens personlige egnethet og egenrefleksjonsnivå for faget, og om

vedkommende har den innstillingen som kreves for et slikt studium.

Opptakskomiteen gjør sine samlede vurderinger på grunnlag av den første og andre

opptaksprøven, samt personlig intervju. I juryeringen legges det vekt på egenskaper,

forutsetninger, kunstnerisk uttrykk og evnen til å løse en oppgave under et gitt

tidspress, sammen med egenskaper fremkommet under personlig intervju.

Opptakskomiteen opprettes hvert år av rektor, og skal bestå av minst tre medlemmer.

De søkere som etter opptaksprøve kvalifiserer til opptak, men ikke får tilbud om

studieplass, vil bli satt på rangert venteliste.

Kravet om førstegangsvitnemålskvote, jf. forskrift nr. 173 om opptak til høyere

utdanning, § 7-2 (3), oppfylles gjennom at 50% av studieplassene tilbys søkere i

kvote for førstegangsvitnemål.

1.4 Fag, emnegrupper og progresjon

Undervisningen ved Bachelor i manus – scenetekst og tv-drama ved NSKI Høyskole

er strukturert i fem emnegrupper som sammen gir studenten et fullstendig håndverk.

Emnegruppene er som følger:

- Manusfag (42 studiepoeng av totalt 180)

- Skuespillerfag (20 studiepoeng av totalt 180)

- Tekniske fag ( 6 studiepoeng av totalt 180)

- Teoretiske fag (12 studiepoeng av totalt 180)

- Praktisk manus- og skuespillerarbeid (100 studiepoeng av totalt 180)

Manusfag inkluderer fagene ”Fra idé til manus,” ”Historiefortelling”,

”Karakterutvikling” og ”Sjangerlære, analyse og dramaturgi”. ”Fra idé til manus” er

hovedfaget i emnegruppen. Det er her studenten utvikler helthetsbildet og

kunnskapen for å kunne utvikle et manus fra a – å. De øvrige fagene er fordypninger

i spesielt essensielle kunnskapsområder, som det arbeides med og som vurderes for

seg, men som så har sin nødvendige plass i helheten. Faglærer i ”Fra idé til manus”

er da også hovedlærer og den som bidrar til å trekke trådene sammen med tanke på

studentens helhetlige utvikling.


De ulike fagene i emnegruppen avstemmes også med fag i de andre emnegruppene

ved at eksempelvis stoff som presenteres i ”Manusfag,” ofte vil bli praktisert og øvd

på i ”Praktisk manus- og skuespillerarbeid”. Likeledes vil skuespillerfagene være

viktige verktøy for forfatterstudenten innen eksempelvis karakterutvikling og

karakterforståelse, idéutvikling, situasjonsforståelse med videre.

Progresjonen er lagt opp slik at man gir mest mulig basiskunnskap tidlig, for at denne

så skal spisses og foredles i år to og tre i samsvar med kompetanseutviklingen og

fram mot bacheloroppgaven.

Emnegruppen omhandler drama, komedie og fortellinger for barn og alle ulike

sjangerforgreininger av disse.

Skuespillerfag inkluderer fagene ”Introduksjon til skuespillerfaget”, ”Sansearbeid”,

”Improvisasjon”, ”Karakterarbeid” og ”Komedie”. Studentene får en grundig erfaring

med skuespillerfaget gjennom selv å delta i improvisasjoner, monolog- og

scenearbeid i både filmatisk og scenisk format. Skuespillerfagene er basert på

Method Acting og er selve kjernen ved NSKI Høyskole, og det som gjør instituttet

unikt i Norge.

Hensikten med at manusstudentene deltar i skuespillerfagene er tredelt;

- den ene er at de får et direkte innblikk i hvordan skuespillere og regissører

arbeider, deres muligheter og utfordringer, og de kan benytte denne

kunnskapen i eget arbeid i møtene med nettopp skuespillere og regissører

- de får en direkte tilnærming til tverrfaglig teamarbeid

- men viktigst er allikevel overføringsverdien skuespillerfagene kan gi til

manusstudentens eget skrivearbeid. Ved å selv gå ulike scener, kjenne på

kroppen hva som står på spill, hvordan det føles, hvordan man reagerer,

hvordan man tar med seg opplevelser og reaksjoner fra en hendelse inn i en

annen med videre, vil manusstudenten få et verktøy som kan bidra til å gjøre

egne situasjoner og karakterer mer organiske og derav skape mer levende

dramatikk.

Skuespillerfagenes overordnede oppgave blir derfor å utdype og belyse forfatterens

forståelse for situasjonen og historien sine muligheter. De er også et middel for å

benytte erfaringene fra ”levd liv” og omsette og benytte disse i et kunstnerisk uttrykk.

Tekniske fag inkluderer primært fagene ”Klippeteknikk” og ”Fra manus til

skjerm/scene.” Det hevdes ofte at manus skrives om i klipperommet. Det er derfor

viktig for en forfatter å ha kunnskap og erfaring med klipping.

”Fra manus til skjerm/scene” skal gi studenten en innføring i alt som skjer med

manus etter at vedkommende har levert det, som de ulike faggruppenes forarbeid,


produksjon og etterarbeid. Dette omhandler design, location, scenografi, produksjon,

kamerateknikk og foto m.m. Hensikten er at studenten skal få kjennskap til helheten i

produksjonsarbeidet, samt være bevisst samspillet mellom de ulike fagruppene som

regissør, produsent, fotograf, designer og klipper, for å kunne ta hensyn til dette og

dra nytte av dette i eget manus. Økonomi er også en viktig faktor ved alle TV-serier,

og selv om dette ikke er forfatterens hovedanliggende, er det vesentlig at forfatteren

også jobber innenfor gjennomførbare rammer.

Målet med dette er at avstanden mellom ferdig manus og det som forlater

klipperommet blir så liten som hensiktsmessig mulig. NSKI Høyskoles mål er å gi

manusstudenten kunnskapen til å kunne innfri dette. Da er også kunnskapen og

teambyggingen opp mot de andre faggruppene avgjørende. Det vil over tid heve

kvaliteten og kunnskapen hos alle.

For studenter med spesialisering innen scenetekst vil faget omhandle

produksjonsapparatet og de tekniske sider ved en teateroppsetning, herunder bl.a.

produsent, forfatter/dramaturg, regissør, scenograf, kostymedesign og tekniske

faggrupper (lys/lyd/scene). Det vil bli lagt vekt på hvilke fortellermuligheter det

tekniske gir og hvordan man kan utnytte dette, men studenten skal også få

forståelsen for helheten i en produksjon – også for å bli bevisst på å skrive innenfor

økonomisk realiserbare rammer.

Teoretiske fag inneholder faget ”Film-, TV-, web- og teaterhistorie” og

”Bransjekunnskap.”

Gjennom kjennskap til mediets utvikling lærer studentene å se de store linjene i

historien og bedre forstå sitt eget fag og utviklingen av det.

Via undervisningen i teaterhistorie skal studentene få en innføring i teaterets

opprinnelse fra antikken og frem til i dag, og hvor de samtidig skal ha en forståelse

og opplevelse av hva historien gjenspeiler i dagens teater, film og TV. Det skal være

kort vei fra teori til praksis, og faget skal fremdyrke studentenes evne til intellektuell

tenking og praktisk utøvelse.

I den filmhistoriske delen av faget skal studentene få en innføring i filmhistorien fra

begynnelsen av 1900-tallet frem til i dag. TV-historien er av kortere varighet, men her

vil man også ta for seg det mangfoldet man allerede har hatt, både hjemme og ute,

med henblikk på serier som har lykkes, satt spor, men også forsøke å lære litt av det

som ikke har gått like bra. Webhistorien er enda kortere, men her vil man også sette

fokus på den enorme revolusjonen vi står oppe i med streaminger, nett-TV og en

rekke nye plattformer og fortellermuligheter og derav forsøke å si noe framtidens

mulige webserier.

”Bransjekunnskap” har som et veldig enkelt mål at studenten skal bli så godt kjent

med bransjen som overhodet mulig. En del av denne kunnskapen vil overføres


gjennom forelesninger, men det vil legges vekt på og tilrettelegges for at studenten

treffer personer, miljøer, produsenter og kanaler i bransjen, slik at studenten står best

mulig rustet til å gå ut og stå på egne ben etter studietiden. Fire ukers utplassering i

praksis i femte semester vil være et viktig virkemiddel for dette.

Praktisk manus- og skuespillerarbeid er fellesbetegnelsen for praksisprosjektene

studentene deltar i gjennom tre år. Disse utgjør studiets fordypning. I emnegruppen

benytter studentene sin kunnskap og sine erfaringer fra alle emnegruppene, samt sin

erfaring fra gjennomførte prosjektarbeid inn mot filmopptak og sceniske visninger,

primært som manusforfattere.

Det første studieåret skal studenten lære grunnleggende skrivetekniske verktøy og

sjangerforståelse, også fundert på innfallsvinkelen fra Method Acting. Studenten skal

ha en rekke innleveringer, noen korte, andre mer omfattende. Arbeidsmengden er

med hensikt stor, dels for å trene forfatterstudenten i å tenke som en forfatter ved å

fange essensen i situasjoner og valg av fortellervinkel med videre, men også for å

utnytte læringen som ligger i å rett og slett skrive mye. Å skrive er hardt arbeid, og

studiene skal gjenspeile dette. Samtidig skal de også delta i skuespillerøvelser,

oppgaver og noen oppsetninger, både for å få en erfaring med hvordan man jobber

med tekst og situasjoner ut fra et skuespillerperspektiv og selv få på kjenne på hva

som fungerer og ikke fungerer – eller lever, men også for å kunne overføre denne

erfaringen til eget skrivearbeid.

NSKI Høyskole tror som sagt den beste veien til skjermen for en forfatter går via

scenen. Det er der man får en direkte tilbakemelding på hvordan eget materiale

fungerer. Det første året vil studentens fokus derfor være rettet mot å skrive for

scene. Enkle iscenesettelser vil være et ekstremt viktig læringsmedium, for at

studenten selv skal få se hvordan egne visjoner, ideer og arbeid fungerer.

Det andre studieåret skal kunnskapen og erfaringen fra å skrive for scene overføres

til å skrive for skjerm , med billedmediets muligheter og utfordringer. Studenten skal

utforske og bli kjent med mediet.

Tredje semester vil primært handle om kortere dramatiseringer, sjangerøvelser,

karakterstudier, adapsjoner, testing av egne ideer osv. Studentene kan også benytte

seg av tilbudet om utveksling i tredje semester.

I fjerde semester øker prosjektene i omfang og dramaturgi i takt med progresjonen i

andre fag, slik at manusstudenten mot slutten av fjerde semester har kunnskap og

erfaring nok til å kunne utvikle sin egen bacheloroppgave.

Oppgaven vil være å utvikle en egen tv/webserie eller en selvvalgt oppgave i

tilsvarende omfang. Siden TV er teamarbeid, oppfordres studentene sterkt til å jobbe

i team, selv om dette ikke er et absolutt krav. De skal kjøre en brainstormingprosess,

og denne skal resultere i en pitch som skal være klar innen semesterets slutt.

Studentene som velger scenetekst som spesialisering, vil følge det samme løpet

med øvelser og oppgaver tilpasset et scenisk format.


I det tredje studieåret vil hovedfokus være på bacheloroppgaven. Pitchen skal være

klar, og de går nå suksessivt videre med å fortelle historien på en side, beskrive og

utdype karakterenes indre og ytre trekk, historiens lange linjer, før de tar fatt på å

skrive manus til en episode/teaterstykke, med ditto omskrivingsrunder. Målet er at

denne skal pitches og presenteres for ønskede

produsenter/kanaler/sceneprodusenter mot slutten av sjette semester.

Fordypning i studiet

Bachelorgradsstudiet i manus har fordypning i manusarbeid gjennom emnegruppen

Praktisk manus- og skuespillerarbeid (100 studiepoeng) gjennom tre år. Praktisk

manus- og skuespillerarbeid er fellesbetegnelsen for praksisprosjektene studentene

deltar i gjennom tre år, og hvor de får nyttegjort kunnskapen de erverver i fagene i de

andre emnegruppene for å gjøre denne til sin egen. Gjennom spesialiseringen i

scenetekst eller tv-drama vil studentene i emnegruppen Praktisk manus- og

skuespillerarbeid få arbeide inn mot sitt fagfelt rent forfattermessig.

Studentene får en overveiende mengde- og skriveteknisk trening, men ved selv også

i noen grad skulle virke som skuespillere vil de få en direkte erfaring med både

hvordan eget materiale virker, så vel som hva som kreves for å levendegjøre en tekst

på film, TV, web eller scenen, slik at de kan ta dette med seg inn i eget skrivearbeid.

Det skuespillermessige arbeidet skal kun være med på å støtte opp under

manusstudentenes arbeid som forfattere, og de skal ikke selv bli utøvende

skuespillere.

Progresjon i studiet

I tabellen under er det gitt en fremstilling av utdanningens innhold fordelt på de ulike

emnegruppene. Fremstillingen viser også progresjonen i studiet fordelt på semester.

Vi ønsker imidlertid å understreke hvor dynamisk det er å jobbe innen kunstfagene,

og modenhet og forståelsen hos den enkelte gruppe eller student kan variere sterkt.

Vi ber derfor om at følgende beskrivelse sees på som veiledende. Progresjonen i

utvikling vil kunne variere fra student til student, men studentene skal totalt sett etter

tre års studie ha oppnådd det totale læringsutbyttet som beskrevet tidligere.

FØRSTE SEMESTER

Manusfag

”Fra idé til manus” er basisfaget hvor kunnskapen om alle

trinnene i en manusutvikling samles til en helhet – også den

som man har fordypning i fra andre fag. Semesteret starter

med å danne et overblikksbilde, før man tar fatt på idéfasen,

ulike brainstorming- og idéutviklingsteknikker og hva som

kjennetegner en god idé, dens visjon og grunnsetning. Dette

skal sammenfattes i arbeidet med enkle pitcher.

”Historiefortelling” er en grunnleggende innføring i de mest

klassiske måtene å fortelle en historie på og strekker seg over


to semestre.

I ”Sjangerlære, analyse og dramaturgi” går man inn i

strukturen som ligger bak en fortelling, og hvordan denne

fungerer i ulike sjangere og analyserer elementene som er

brukt for å styrke historien og dens karakterer, mens man i

”Karakterutvikling” starter opp med generelle metoder å utvikle

karakterer på og gir en oversikt over arketyper med videre.

Skuespillerfag I ”Introduksjon til skuespillerfaget” får studentene en innføring i

Method Acting og hvordan man kan bruke / hente erfaringer

fra hverdagslige situasjoner inn i et kunstnerisk arbeid.

Studentene skal arbeide med enkle improvisasjoner og scener

og selv få kjenne karakterene og situasjonene på kroppen og

levendegjøre disse. I sansearbeid skal studentene arbeide

med fysiske sanseøvelser og begynne å bygge opp et større

register å hente skaperkraft fra.

Tekniske fag Tekniske fag starter man med i andre studieår.

Teoretiske fag Teaterets historie fra antikken og frem til realismens inntog på

1890-tallet.

Praktisk manus- og

skuespillerarbeid

Studentene skal først introduseres i ulike øvelser for å tenke

som en forfatter. Eksempelvis å beskrive en situasjon, gjengi

en dialog men også som et element innen

mindfulnessteknikken skal de bare skrive ned ulike

tankestrømmer. Det vil også bli trent på ulike former for

brainstorming og idéutvelgelse. De skal også følge opp

øvelsene gitt i Manusfag.

I skuespillerøvelsene introduseres ulike teknikker og

studentene utfordres til å tro på enkle hverdagslige

situasjoner, for å så fange dette inn i praktiske skrivetekniske

øvelser. De gjør improvisasjoner alene og i par og benytter

sensoriske øvelser inn i enkle situasjoner og improvisasjoner.

Som et ledd for å skape levende, troverdig dramatikk, skal de

også i noen grad delta aktivt som skuespillere i egne eller

andres arbeid for å høste erfaringene av å selv kjenne

situasjonene på kroppen.

Studenten skal skrive for scene det første året og i første

semester vil dette omhandle monologer og enkle

situasjoner/dialoger.

Fokus i første og andre semester ligger på karakterer som

ligger nært opptil deres egen personlighet og karaktergalleriet

er naturlig begrenset.


ANDRE SEMESTER

Manusfag ”Fra idé til manus” tar for seg videreutvikling av en ide. Når

man har en god idé, hvordan skal man fortelle den, eie den og

skaffe seg kunnskap og innsikt nok til å eie den? Vi ser på

ulike valg, sjangre, men også ikke minst fakta-,miljø- og

karakterbasert research som kreves for å levendegjøre ideen,

og hvordan disse kan danne grunnlaget for kreativ utforming.

Vi ser også på hvordan vi kan la oss inspirere av andres

kreative arbeider. Siden dette er et basisfag hentes også

kunnskapen inn fra de andre fagene, slik at studenten hele

tiden ser helheten i egen utvikling.

”Historiefortelling” går over to semestre og i andre semester

fortsetter innføringen i de mest klassiske måtene å fortelle en

historie på.

”I sjangerlære, analyse og dramaturgi” går vi dypere til verks,

og med utgangspunkt i kjente filmer/serier brytes disse ned i

akter, sekvenser, biter og scener, slik at studenten skal få en

grundig innsikt i struktur og virkemidler. Vi velger serier fra

ulike sjangre, slik at styrkingen av sjangerkunnskapen da

ligger implisitt i dette.

I ”Karakterutviklingen” komplimenterer vi innføringen i

karakterutviklingen ved å gå dypere inn på de klassiske

karaktertypene (arketypene), slik at studenten skal beherske

disse.

Skuespillerfag Studentene fortsetter sitt arbeid med sanseøvelser, og

fokuserer nå mer på emosjonelle øvelser (emotional memory),

og ser hvordan sensoriske erfaringer påvirker tekstarbeidet,

tale og fysisk adferd. De benytter improvisasjon som et

utforskningsverktøy, og erfaringen med både karakterer og

situasjoner hentes inn for å styrke kunnskapen i manusfag

Tekniske fag Tekniske fag starter man med i andre studieår.

Teoretiske fag Innføring i moderne teaterhistorie fra realismen og frem til i

dag.

Praktisk manus- og

skuespillerarbeid

De skrivetekniske øvelsene øker i omfang ved at studenten

gradvis skal skrive for flere karakterer og også skrive mindre

helheter. De vil bli gitt oppgaver om å dramatisere konkrete

situasjoner som ligger nært opp til deres liv. Hensikten er at de

stegvis tar i bruk det de lærer for at arbeidene skal få god

idéhøyde og utforming. Mot slutten av semesteret skal


studenten skrive en kort enakter etter samme prinsipp, men ut

fra egen idé. Denne skal framføres for publikum. NSKI

Høyskole tror på samarbeid, og det ses positivt på om

oppgavene løses i team.

Studentene skal også arbeide med oppgaver gitt i ”Manusfag”

som pitch, one-sentence og one-page.

Dette harmonerer også med øvelsene de gjør i praktisk

skuespillerarbeid, hvor studentene skal jobbe med scener og

dialoger, og hvor de da kan dra denne erfaringen over i

skrivearbeidet for flere karakterer. Studentene oppfordres

også til å samarbeide på tvers av linjene i sitt egenarbeid ved

institusjonen.

TREDJE SEMESTER

Manusfag I ”Fra idé til manus” setter vi nå fokus på å utvikle en historie

til storylinepresentasjon. Vi henter inn kunnskapen fra

”Sjangerlære, analyse og dramaturgi”, og benytter den aktivt

her for å nå sette fokus på utviklingen av historien, fra en one-

page til en storyline, med aktinndelinger, vendepunkter,

sekvenser og scener.

”Sjangerlære, analyse og dramaturgi” ser nå primært på

dialogen som virkemiddel, både med henblikk på sjanger,

karakter, men også hvordan den benyttes dramatisk i ulike

deler av eksempelvis en film.

”Karakterutvikling” vil nå sees i sammenheng med dramaturgi,

og man setter fokus på hvilken dramatikk og handling man

kan hente med god innsikt i troverdige, gode karakterer.

Studenten skal nå ha kommet lenger i karakterforståelsen.

Dette er også et felt man jobber parallelt med i

”Skuespillerfag” (jfr pkt under), slik at kunnskapen og

erfaringen fra skuespillerfaget også skal hentes inn her.

Skuespillerfag Studenten fortsetter sitt sansearbeid og bruker nå flere

sanseøvelser samtidig i nye kombinasjoner, som igjen åpner

for nye muligheter i situasjons- og, ikke minst,

karakterarbeidet. De har økende fokus på tekst- og

situasjonsanalyse og også partnerarbeid, ved å kunne lytte,

men samtidig ha en bevissthet om egen energi og kunne

kanalisere denne. Det handler med andre ord om å ta inn over

seg karakterene rundt seg og samtidig være bevisst sin egen.


Dette har direkte overføringsverdi til skrivearbeidet, både med

henblikk på å lage gode karakterer, men også for å kunne

skrive flere karakterer samtidig.

Tekniske fag I ”Klippeteknikk” gis en innføring i grunnleggende prinsipper

for klipp og studenten får også en introduksjon i klipperommet.

Teoretiske fag Studenten får en innføring i filmhistorien, fra dens begynnelse

og fram til i dag.

Praktisk manus- og

skuespillerarbeid

Studenten skal nå begynne å skrive for skjerm. I første fase

skal studenten ta for seg et av arbeidene sine fra det første

studieåret og transformere dette til et manus for innspilling.

Som et ledd i ”Praktisk manus- og skuespillerarbeid” skal de

så gjøre mindre prøver på svært enkle innspillinger av dette,

men kun som en øvelse for å få høste erfaring på hvordan de

ulike mediene fungerer i forhold til hverandre. En ting er at en

tekst fungerer i en scenisk fremføring - men fungerer den like

godt på en skjerm eller et lerret? Hvilke grep må i tilfelle tas

for at teksten også skal fungere etter hensikten i disse

mediene.

Studenten skal også gjennom ulike øvelser som eksempelvis

å ”gjenskape” en episode/utvalg scener fra en av seriene de

bryter ned i ”Manusfag” ved å tilføre det noe fra seg selv.

Studentene som har scenetekst som spesialisering benytter

disse øvelsene som bevisstgjøring på bruken av ulike grep og

hvilken effekt de har, og der TV-dramaforfatterne gjør øvelser

med å filme, gjør de tilsvarende øvelser for scene.

De vil også delta i ett skuespillprosjekt utover dette for å ta

vare på og videreutvikle ervervede kunnskaper.


FJERDE SEMESTER

Manusfag I ”Fra idé til manus” sammenfattes nå bitene vi har jobbet

med, også i de andre fagene, og vi setter dette sammen til en

helhet med tilhørende verktøy. Vi ser kritiske på muligheter og

”trusler” de ulike stadiene i manusprosessen gir, men vi ser

også ikke minst på omskrivingsprosessen og går dypere inn i

denne. Når skal man brenne for sine ideer, når er det riktig å

la dem fare eller hvile? Hvor tok ideen feil kurs? Hvordan

bevare visjonen hele veien? Forsvinner

forfatterstemmen/spontaniteten i omskrivningene og flater

teksten ut, eller gjør omskrivingen den bedre? Vi ser på alle

de vanligste utfordringene og spørsmålene.

Vi setter også fokus på større prosjekter, som en TV-serie

eller et helaftens teaterstykke. Hvordan bruke det de nå har

lært i et konsept over flere episoder? Dette sees i

sammenheng med at de i slutten av semesteret skal begynne

å jobbe med bacheloroppgaven sin.

I ”Sjangerlære, analyse og dramaturgi” tar vi for oss de ulike

typene av komedie,

I ”Karakterutvikling” ser vi nærmere på handlingsmønstre og

reaksjoner, og hvordan vi med samme basis i karakter kan

spille disse ut og fargelekke i ulike univers og sjangere.

Skuespillerfag Studentene gis større utfordringer og jobber med flere

sanseøvelser samtidig, som private moment og song and

dance. De gjør også karakterøvelser som dyreøvelser og

adapsjon. De jobber også med komedie. Det viktigste for

forfatterstudentene er kanskje allikevel at man i dette

semesteret er at man ser på hvordan sansearbeidet og

improvisasjoner kan gi ”uforutsigbare” handlinger, og dermed

også uforutsigbare karakterer og hvordan en karakter fullt

troverdig kan overraske deg. Dette vil de ha stort utbytte av

når de i femte semester skal arbeide med bacheloroppgaven.

Tekniske fag Studenten fordyper seg ytterligere i klipperommet, men får

også en innføring i de ulike rollene på settet i en produksjon.

Teoretiske fag Studenten får en innføring i den norske og internasjonale TV-

historien fra dens begynnelse og fram til i dag. Vi tar for oss

de viktigste trendene internasjonalt, med konkrete eksempler,

men vi ser ikke minst på utviklingen i Norge, inspirasjoner og

egenart.


Parallelt skal studenten få styrket sin bransjekunnskap og

dens ulike aktører. Vi ser også på økonomi som en viktig

rammebetingelse, også for en forfatter, med eksempler på

hvordan disse rammene er brukt offensivt og kreativt av

andre.

Praktisk manus- og

skuespillerarbeid

Skrivetreningen i dette semesteret er storyline, samtidig som

vi trimmer one-liner, one-page osv. Studenten skal i tillegg til

flere mindre innleveringer også ha et større selvvalgt prosjekt

denne våren. Dette skal være en sekvens inn mot et

avgjørende turningpoint.

Mot slutten av semesteret starter arbeidet med

bacheloroppgaven. De skal kjøre en idéprosess/brainstorm,

og ha ideen klar innen utgangen av semesteret.

I ”Praktisk manus- og skuespillerarbeid” gjenspeiles dette ved

at man skal jobbe med større helheter for å overføre

erfaringene i dette til eget arbeid.

FEMTE SEMESTER

Manusfag Fokus nå er på bacheloroppgaven. Faglærer i ”Fra idé til

manus” er veileder for prosessen, sparringspartner og mentor,

for å bistå studentene i alle utfordringene de nå står overfor

med henblikk på bruk av verktøy, inspirasjonskilder,

klargjøring av valg, utfordre dem dramaturgisk og

karaktermessig med videre, slik at de hele tiden har kvalitet å

matche seg mot.

I ”Sjangerlære, analyse og dramaturgi” tar man nå helt konkret

for seg ulike dramaturgier for serier og henter fram kjente

serier som er relevante for studentenes arbeid og analyserer

dem med henblikk på struktur og virkemidler de kan benytte i

oppgaven.

I ”Karakterutvikling” analyserer man karakterer fra kjente

serier, men ser ikke minst på hvordan karakterens egenskaper

skrittvis presenteres i en fortelling. Studenten vil også få

anledning til å få ytterligere veiledning om karakterer

vedkommende skal bruke i sitt arbeid, for å bli enda bedre

kjent med dem, og for å få mer innblikk i hvordan karakteren

kan brukes i handling.


Skuespillerfag Studenten jobber med improvisasjoner og sanseøvelser, dels

med tanke på læringen i seg selv, men også med henblikk på

bacheloroppgaven og den frigjørende effekten improvisasjon

har, og for å berike og belyse karakterer og situasjoner til

oppgaven. Studenten vil kunne benytte improvisasjon der

han/hun står fast, eller for å utforske alternative handlinger til

karakteren. Skuespillerfaget benyttes her altså for å berike

manusforfatterens arbeid med oppgaven. En vanlig utfordring

for forfattere – i hvert fall i en tidlig karrierefase - er at når man

skisserer en handling ved skrivebordet kan den bli skjematisk

og at man lett kan velge tenkte løsninger. Et kjennetegn ved å

skrive virkelig godt og levende drama er at man selv som

forfatter kan bli overrasket over valgene karakterene tar noen

ganger, og at man er nødt til å løse situasjonene ut fra deres

premisser. Skuespillerfaget vil kunne hjelpe dem med å skape

nettopp disse uventede, overraskende situasjonene og bidra

til at de skriver levende dramatikk.

Tekniske fag Hvordan kan kunnskap om klipp hjelpe deg med

historieutviklingen? Hva vil de teknisk trenge for å fortelle

denne historien? Er det realistisk at man kan filme den slik de

har tenkt, eller vil man kunne fortelle det samme og få et like

godt resultat? Vi ser på hvordan tekniske rammer og

kompetanse kan brukes positivt i utviklingen av en historie, og

selv om økonomi ikke er forfatterens hovedansvar, ser vi på

hva som er realiserbare rammer for historien. En ting er å

tenke seg et amerikansk budsjett. Noe helt annet er Norge.

Teoretiske fag I femte og sjette semester settes fokus på å lære bransjen å

kjenne med dens rolle og funksjoner. De skal også møte den.

Studentene vi oppfordres til å fortelle om hva de holder på

med i møtene med erfarne folk og være åpne for verdien

denne feedbacken kan gi.

Praktisk manus- og

skuespillerarbeid

Hovedfokus nå er bacheloroppgaven. Studenten skal utvikle

en egen TV/webserie, teaterstykke eller en selvvalgt oppgave

i tilsvarende omfang. Den skal inneholde en pitch, historien

fortalt på en side, karakterbeskrivelser, historiens lange linjer

og manus til en episode, slik at denne ved årets slutt skal

kunne presenteres for en kanal. Studentene oppfordres til å

jobbe i team, og de vil følges opp tett med klare

tilbakemeldinger på hvert steg i prosessen. Ved semesterets

slutt skal studentene ha brutt ned historien og være klare for

dialogarbeidet.

Studenten skal også ut i en praksisperiode på fire uker i dette

semesteret. NSKI Høyskole har inngått avtale med flere TV-


produsenter og teatre om praksisplasser. Studentene vil med

dette få anledning til å nyttigjøre kunnskapen i profesjonelle

miljøer, blir kjent med bransjen og profesjonelle prosesser, og

med dette også trekke erfaringer som er viktige for eget

bachelorarbeid.

Studenten vil også ha noen praktiske øvelser i dette

semesteret men først og fremst brukes ”Praktisk manus- og

skuespillerarbeid” til improvisasjoner m.v. til utviklingen av

studentens egen oppgave, for eksempelvis kjenne dilemmaer

og problemstillinger bedre på kroppen, eller til å utvikle

situasjoner og dramaturgi.

SJETTE SEMESTER

Manusfag Vi fortsetter som i forrige semester, med faglærer i ”Fra idé til

manus” som veileder. Bacheloroppgaven skal nå settes i live

ved at første episode skal skrives og hver enkelt scene skal

skapes. Faget tar innledningsvis for seg hvordan man

”oversetter” en storyline til et manus, men er så selve

fagsenteret for studenten i arbeidet med bacheloroppgaven.

Faglærer vil hente fram verktøy, kunnskap, bistå med å holde

oversikt og sette ting i sammenheng. Faget vil ikke minst også

ha fokus på omskrivningsprosesser, og hvordan man øker

kvaliteten i versjon for versjon. Studentene skal skrive tre

utkast. Studentene med scenetekst som spesialisering vil ha

et tilsvarende løp tilpasset scene. Det er nå

storylinen/disposisjonen skal oversettes til et

scenemanusskript, akt for akt, scene for scene. Faglærer vil

bistå med verktøy, kunnskap, inspirasjonskilder og referanser

m.v, og være mentor og coach for at studenten skal skape så

god dramatikk som mulig og ikke minst også veilede i

omskrivingfsprosessene. Manuskriptet skal skrives i flere

utkast. For begge spesialiseringer, vil dette bli et

arbeidskrevende semester.

”Sjangerlære, analyse og dramaturgi” setter derfor fokus på

premissene for at en scene skal fungere. Hva er konflikten i

scenen, hvem eier den, hvilke spørsmål skal den besvare,

hvilke nye skal den stille, hvordan driver scenen handlingen

og seeren videre? Analyseverket benyttes altså på studentens

eget arbeid med henblikk på å styrke dem i neste.


”Karakterutvikling” går videre med å se på karakterens uttrykk;

dialog, kroppsspråk, indre og ytre reaksjoner,

handlingsmønstre og adferd, bevisste og ubevisste

handlinger, for at studenten skal ha et enda bedre grep om

karakterene vedkommende skriver for og om.

Skuespillerfag Som i femte semester jobber studenten med improvisasjoner

og sanseøvelser, dels med tanke på læringen i seg selv, men

ikke minst med henblikk på bacheloroppgaven. Faget har

frigjørende effekt kreativt, men brukes nå ikke minst for at

studenten skal komme inn i og levendegjøre situasjonene

overført i eget skrivearbeid. Studentene vil nå stå overfor mye

omskrivingsarbeid. Mye av det de har skrevet vil fungere fint,

men det vil være usannsynlig – også for drevne forfattere –

om ikke de står med situasjoner og sekvenser som ikke

holder. Improvisasjonsteknikkene kan her være et veldig

egnet hjelpemiddel, både for å la seg fortsatt overraske og for

å åpne perspektivet på hvordan situasjonene kan løses på

karakterenes premisser så handlingen blir både mer levende

og spennende.

Tekniske fag Det er viktig at bacheloroppgaven har et format som det er

realistisk å spille inn i Norge. Derfor gjør man et grovt

nedbrekk av oppgaven her, og ser på hvordan man kan skrive

om eller endre ideer eller scener man ser at vanskelig vil la

seg gjennomføre, men man ser også på mulighetene man fra

et teknisk perspektiv kan hente enda mer ut av historien.

Teoretiske fag Fokus er bransjekunnskap. Hvordan skal de få solgt ideen

sin? Hvem skal de pitche den til, og hvordan?

Praktisk manus- og

skuespillerarbeid

Studentene skal nå skrive ut selve manuset, og det skal

omskrives etter de sparringene og tilbakemeldingene de får.

De skal levere tre utkast, hvor siste utkastet er studentens

eksamen. Dette er i seg selv meget hardt arbeid, slik at

Skuespillerarbeidet vil i dette semesteret hovedsakelig dreie

seg om dialogimprovisasjoner og leseprøver knyttet til eget

arbeid, siden det er selve manuset til oppgaven som nå skal

skrives. I dette ligger det implisitt øvelser i hvordan karakteren

ivaretas gjennom flere scener.

Bacheloroppgaven skal så mot slutten av semesteret pitches

mot egnede kanal(er) eller produsent(er).


1.5 Undervisnings- og læringsmetoder

NSKI Høyskole har lagt opp undervisningen med fokus på samspillet mellom de

livserfaringer studenten har med seg, de erfaringer vedkommende gjør underveis i

studiet, og relevant teori. Dette gir studenten rom for refleksjon og bevisstgjøring

rundt eget arbeid, både med henblikk på å erverve en høy faglig kompetanse, men

også for å utvikle en egen kunstnerisk plattform og stemme.

Arbeids- og undervisningsformer legges opp slik at studenten:

Oppøver evne til kritisk refleksjon over egen tenkning, forståelse og læring

Arbeider med fagets kunstneriske dimensjon og blir utfordret til faglig- og

kunstnerisk utviklingsarbeid,

Blir utfordret til å være faglig nysgjerrig og kreativ, stimulert til å hente

kunnskap fra ulike kilder og vurdere disse kritisk og selvstendig

Får erfaring med faglig- og kunstnerisk utviklingsarbeid innenfor fagene

Får kunnskap og erfaring med tverrfaglig arbeid

Undervisningsformene som benyttes:

Individuell opplæring

Ivaretar oppfølgingen av den enkelte student, og gir rom for utvikling av

studenten ut fra vedkommendes evner og muligheter, og bidrar til å hjelpe

studenten med å finne fram til egne metoder og uttrykk

Praktisk undervisning

Den praktiske delen av undervisningen foregår individuelt, i par og i gruppe

med oppfølging av lærer

Praksis (femte semester)

Praksis mot slutten av studiet skal gjøre studenten kjent med eget verktøy og

praktisere sine kunnskaper i profesjonell sammenheng. Her vil studenten

kunne oppøve samarbeidskunnskap, tettere bånd til bransjerelaterte emner,

samt arbeidsformer i praksis. Den enkelte student blir fulgt opp gjennom egen

praksisveileder, og erfaringen oppsummeres i egen praksisrapport

Selvstendig arbeid

Gir studenten stor grad av ansvar for sin egen arbeidsprosess. Studentene vil

lære å strukturere eget arbeid og bli mer selvstendige og ikke minst få erfaring

med innsatsen som kreves. Studentene vil også oppfordres til å arbeide i

grupper for å styrke samarbeidsevnene i forhold til andre studenter og lære

seg å håndtere tilbakemeldinger på eget arbeid/egne ideer, men også få en

erfaring med hvordan man best kommuniserer disse for å gjøre seg forstått

som man ønsker.

Teoriundervisning

Gir kunnskap om historisk forståelse og perspektiv, og danner grunnlaget for

de ulike fagene og prosjektarbeidene

Felles gjennomganger og oppsummeringer

Felles gjennomganger og oppsummeringer fra lærer eller veileder gjør


studenten i stand til å gi konstruktive synspunkt innen fagfeltet, og under

veiledning justere egne kunstneriske valg

Undervisningen er basert på lærerstyrt arbeid individuelt og i gruppe, med fokus på

prosjekter og oppgaver studenten skal utøve med individuell tilpasning og veiledning.

Faget ”Praktisk manus- og skuespillerarbeid” skaper grunnlaget for den praktiske

omsetningen av teori til praksis. Faget innbefatter individuelle øvelser, prosjektarbeid

og gruppearbeid, og det skal skrives mye. Men studenten skal også høste erfaringer

fra skuespillerøvelser og -arbeid, for å kunne overføre dette til egen skriving.

Total arbeidsmengde er omlag 1600 timer per studieår. Her inngår også selvstudium

og eksamensforberedende arbeid. Det forventes i tillegg at den enkelte student

arbeider selvstendig utenom dette, da studiet krever stor grad av individuelt arbeid.

Skolen vil ved semesterstart gå gjennom forventet undervisningstid og disposisjon for

studentene, slik at de på best mulig måte er forberedt på arbeidsomfanget, og

forventninger og krav til den enkelte.

1.6 Vurderingsformer

Ved NSKI Høyskole vektlegges det at vurderingsformene skal gjøre det enklere for

den enkelte student å komme videre i sine studier, samt å måle dens kunnskap.

Studentene vil få kontinuerlig tilbakemelding på sitt arbeid muntlig og / eller skriftlig

gjennom studieforløpet, og karakterer blir gitt enten med en bokstavskala fra A-F,

eller bestått/ikke bestått.

Skolen benytter seg av følgende vurderingsformer:

Innleveringer Manusstudenten skal ha en rekke innleveringer i løpet av

studietiden, primært innenfor de ulike manusfagene.

Disse vil ha ulike formål, med det faglige innholdet som et

selvsagt hovedmål, men studenten skal også arbeide med

henblikk på områder som mengdetrening og disiplinering i

forhold til frister m.v. Faglærer vurderer arbeidene og

bruker disse som grunnlag for å veilede studenten videre i

faget. Innleveringene er en obligatorisk del av

undervisningen.

Prosjektarbeid og

praksis (i femte

semester)

I arbeidet med prosjekter vurderes studenten gjennom

hele prosessen fra begynnelse til ferdig resultat.

Praksis sammen med praksisrapport, og samtaler med

praksisveileder, og tilbakemeldinger fra arbeidsplass fra

utplassering vil i femte semester gi en målbar

tilbakemelding av studenten.

Visning Visninger foregår i slutten av en prosess av kortere eller

lengre karakter, hvor studentene i gruppe, i par eller

individuelt viser frem et arbeid for klassen, andre


studenter eller et invitert publikum. Lærer eller veileder

vurderer studentens arbeid i visningen.

Vurderingsklasse En vurderingsklasse gjennomføres ved at studentene har

en vanlig klasse, hvor lærer eller veileder og eventuelt

ekstern sensor vurderer studentenes deltagelse og

ferdigheter.

Teoretisk prøve Teoretiske prøver måler studentenes teoretiske

kunnskaper.

Eksamen Med eksamen menes bacheloroppgaven i sjette

semester. Studenten ferdigheter, kunnskap og generelle

kompetanse vil ut fra denne vurderes på et individuelt

grunnlag.

Oversikt over vurderingsform og vurderingsuttrykk i det enkelte fag:

Fag Vurderingsform Vurderingsuttrykk

Fra idé til manus Innleveringer, prosjekt og

teoretisk prøve

A-F

Historiefortelling Teoretisk prøve A-F

Karakterutvikling Innleveringer og teoretisk prøve A-F

Sjangerlære, analyse og dramaturgi Innleveringer og teoretisk prøve A-F

Introduksjon til skuespillerfaget Vurderingsklasse Bestått/ikke

bestått

Sansearbeid Vurderingsklasse A-F

Improvisasjon Vurderingsklasse A-F

Karakterarbeid Prosjekt og visning A-F

Komedie Prosjekt og visning A-F

Klippeteknikk Prosjekt og visning A-F

Fra manus til skjerm/scene Teoretisk prøve og prosjekt A-F

Film-, TV-, web- og teaterhistorie Teoretisk prøve A-F

Bransjekunnskap Teoretisk prøve / praksisrapport/

individuell vurdering

A-F

Praktisk manus- og

skuespillerarbeid

Innleveringer, prosjekt, visning og

eksamen

A-F

1.7 Eksamen

Med eksamen menes bacheloroppgaven i tredje studieår og selve hovedprosjektet i

studiet. Oppgaven vil være å utvikle en egen tv/webserie, teaterstykke eller en

selvvalgt oppgave i tilsvarende omfang. Den skal inneholde en pitch, historien fortalt

på en side, karakterbeskrivelser, historiens lange linjer og manus til en episode, slik

at denne skal kunne ha som ambisjon å presenteres for en kanal. Studentene med

scenetekst som spesialisering skal skrive et teaterstykke som skal kunne ha som


ambisjon å presenteres for et teater eller en teaterprodusent.

Oppstarten av dette prosjektet begynner med idé- og pitchfasen og workshops i

andre studieår, og er et selvstendig kunstnerisk arbeid under veiledning som strekker

seg over tid. Ideen skal være klar i slutten av fjerde semester, og hele prosjektet skal

være ferdig i slutten av tredje studieår. Studentenes totale læringsutbytte definert i

ferdigheter, kunnskap og generelle kompetanse vurderes på individuelt grunnlag i

samsvar med faglige normer.

Eksamen vurderes i henhold til lov om Universiteter og høgskoler §3-9 (2). Det skal

være minst to sensorer, hvorav minst en ekstern, med profesjonell, relevant

utdanning og faglig bakgrunn. Valg av sensorer skal sikre at studentene blir prøvd på

en upartisk og faglig betryggende måte. Eksamensprosjektet leveres i god tid, slik at

sensorene har et godt vurderingsgrunnlag.

Ekstern sensor skal minimum ha følgende kvalifikasjoner:

Ha dokumentert faglig kompetanse på høyskole-/universitetsnivå, eller på en

annen måte kunne dokumentere tilsvarende faglig kompetanse

Være ansatt som høgskolelektor eller høyere nivå ved universitet/høyskole

innen faget det eksamineres innen

Ha erfaring som sensor i faget ved universitet/høyskole

Begrunnelse for karaktersetting behandles etter §5-3 i UH-loven.

All undervisning ved NSKI Høyskole er obligatorisk, og studenten må ha deltatt i

minst 80% av den obligatoriske undervisningstiden for å ha rett til å gå opp til

eksamen.

1.8 Yrkesmuligheter og etterutdanningsmuligheter

Hovedfokus i studiet er å skrive manus for tv- og webkanaler og teater, og studenten

skal ha opparbeidet kompetanse på høyt kunstnerisk nivå. Ambisjonen er at de etter

endt utdanning skal kunne gå rett ut og begynne å arbeide i bransjen, selv om de fra

NSKI Høyskole sin side vil bli anbefalt å ha en noe ydmyk holding i forhold til at det

tar litt tid å bygge tillitt til relasjoner i forhold til både evne og nødvendig erfaring og

gjennomføringskraft. Studentene skal ha kunnskap og ferdigheter som gjør at det

skal kunne arbeide med selvstendige kunstneriske prosjekter som også inkluderer

scene, film, reklame eller annet manusrelatert arbeid. Studiet gir også studenten

grunnlag for videre- og etterutdanning.

Våre uteksaminerte studenter skal således kunne arbeide innen følgende yrker og

funksjonsgrupper:


Film-, TV-, web- og teaterproduksjoner slik som langfilm, kortfilm, tv-serier,

webserier og -filmer, levende film for sosiale medier, reklamefilm, infofilm,

institusjons- og privatteatre, frigrupper, barneteater og radioteater

Selvstendig kunstnerisk praksis, som frilans eller selvstendig næringsdrivende

Kulturlivet der manusfaglig kompetanse er en forutsetning, herunder film, TV,

web-tv, radio, reklame, lokale spel og underholdning, men også som

dramaturger/manusredaktører for produsenter med videre, og utdanningen er

også meget velegnet som grunnlag for eksempelvis videreutvikling/-danning til

fremtidige showrunnere.

I tillegg et det er å kunne skrive godt en ferdighet som er verdsatt i ulike deler

av næringslivet.

Studenten skal etter fullført studium også kunne finne en rekke muligheter for videre

studier og etterutdanning. Følgende utdanningsinstitusjoner er aktuelle:

Filmskolen på Lillehammer - masternivå

New York University, etterutdanning på master- og doktorgradnivå

Pace University of New York, etterutdanning på mastergradsnivå

The New School for Drama i New York, etterutdanning på mastergradsnivå

East 15 Acting School at the University of Essex, etterutdanning på

mastergradsnivå

Videre studier innen prosjektledelse, kulturledelse og/eller

økonomiske/administrative fag

Praktisk-pedagogisk utdanning

1.9 Studiepoeng og arbeidsomfang

Studiepoeng fordelt på fag og studieår:

FAG STUDIEPOENG

FØRSTEÅRET

STUDIEPOENG

ANDREÅRET

STUDIEPOENG

TREDJEÅRET

STUDIEPOENG

TOTALT

Manusfag

Fra idé til manus 8 8 6 22

Historiefortelling 2 0 0 2

Karakterutvikling 4 2 2 8

Sjangerlære,

analyse og

dramaturgi

4 4 2 10

18 14 10 42


Skuespillerfag

Introduksjon til

skuespillerfaget

4 0 0 4

Sansearbeid 2 2 2 6

Improvisasjon 2 2 2 6

Karakterarbeid 0 2 0 2

Komedie 0 2 0 2

8 8 4 20

Tekniske fag

Klippeteknikk 0 2 2 4

Fra manus til

skjerm/scene

0 0 2 2

0 2 4 6

Teoretiske fag

Film-, TV-, web-

og teaterhistorie

4 4 0 8

Bransjekunnskap 0 2 2 4

4 6 2 12

Praktisk manus- og skuespillerarbeid

30 30 40 100

Totalt 60 60 60 180

Arbeidsomfang i timer fordelt i emnegrupper og semester:

Tabellen viser arbeidsomfang i timer til undervisning og veiledning, og

selvstudium/egenarbeid og eksamensforberedelser fordelt på de fem ulike

emnegruppene i studiet og de ulike semestrene i utdanningen i manusarbeid.

Arbeidsomfang første semester (i antall timer):

Tilrettelagt

undervisning

og veiledning

Selvstudium og

eksamens-

forberedelser

Forventet

arbeidsomfang

Manusfag 126 42 168

Skuespillerfag 108 36 144

Tekniske fag 0 0 0

Teoretiske fag 36 12 48

Praktisk manus- og

skuespillerarbeid

270 90 360

Totalt antall timer 540 180 720


Arbeidsomfang andre semester (i antall timer)

Tilrettelagt

undervisning

og veiledning

Selvstudium og

eksamens-

forberedelser

Forventet

arbeidsomfang

Manusfag 154 51 205


Tekniske fag 0 0 0


Praktisk manus- og

skuespillerarbeid

330 110 440


Forventet arbeidsomfang første studieår i antall timer 1600

Arbeidsomfang tredje semester (i antall timer):

Tilrettelagt

undervisning

og veiledning

Selvstudium og

eksamens-

forberedelser

Forventet

arbeidsomfang

Manusfag 108 36 144


Tekniske fag 18 6 24


Praktisk manus- og

skuespillerarbeid

270 90 360


Arbeidsomfang fjerde semester (i antall timer):

Tilrettelagt

undervisning

og veiledning

Selvstudium og

eksamens-

forberedelser

Forventet

arbeidsomfang

Manusfag 132 44 176




Praktisk manus- og

skuespillerarbeid

330 110 440


Forventet arbeidsomfang andre studieår i antall timer 1600


Arbeidsomfang femte semester (i antall timer):

Tilrettelagt

undervisning

og veiledning

Selvstudium og

eksamens-

forberedelser

Forventet

arbeidsomfang

Manusfag 90 30 120




Praktisk manus- og

skuespillerarbeid

360 120 480


Arbeidsomfang sjette semester (i antall timer):

Tilrettelagt

undervisning

og veiledning

Selvstudium og

eksamens-

forberedelser

Forventet

arbeidsomfang

Manusfag 110 37 147




Praktisk manus- og

skuespillerarbeid

440 146 586


Forventet arbeidsomfang tredje studieår i antall timer 1600


2.0 MANUSFAG

42 studiepoeng

2.1 Fra idé til manus

22 studiepoeng

Innledning

”Fra idé til manus” er selve hovedfaget i emnegruppen. Det er her studenten utvikler

helthetsbildet og kunnskapen for å kunne utvikle et manus fra A – Å, idéfase,

grunnsetning og hovedvisjon, pitch, onepage, historie- og karakterutvikling, storyline,

dialog- og manusteknikk, og ikke minst omskrivingsfasene. Faget setter også søkelys

på valg og dilemmaer underveis og konsekvensene av dem.

De øvrige fagene i emnegruppen fordyper seg i sentrale, spesifikke

kunnskapsområder, som det arbeides med og vurderes for seg, men som så også

har sin nødvendige plass i helhetsbildet og trekkes inn i

kunnskapsbanken/verktøykassen i ”Fra idé til manus”. Faglærer er hovedlærer for

studentene og den som trekker trådene sammen med tanke på studentens helhetlige

progresjonsutvikling, og er også den som skal veilede dem gjennom

bacheloroppgaven. ”Fra idé til manus” er både et teoretisk og praktisk fag og danner

sammen med ”Praktisk manus- og skuespillerarbeid” hovedfordypningen i studiet.

Sammen med undervisningen i historiefortelling, analyse, karakterutvikling,

sjangerlære og skuespillerfagene, sikrer faget ”Fra idé til manus” at de valgene

studentene gjør gir et helhetlig uttrykk for visjonen, både i form og innhold.

Studentene vil også trene på å redegjøre for prosjektene sine og lære å «pitche»

dem både muntlig og skriftlig. I første omgang i forhold til hverandre, men senere i

studiene skal de trene mer på å presentere det overfor regissører, produsenter m.v.

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten:

- har bred teoretisk og praktisk kunnskap om hvordan fortelle en historie til ulike

målgrupper, visningsformer og kanaler

- har bred teoretisk og praktisk kunnskap om de ulike stegene i

manusutviklingen, og vet hva som manusmessig kreves på de ulike stadiene

for å utvikle et godt manus

- har en god forståelse for hvordan jobbe fram en visjon og få et helhetlig uttrykk

og også hvordan man ivaretar denne i samarbeid med andre

Ferdigheter

Studenten:

- skal kunne utvikle et manus med en tydelig kunstnerisk identitet


- skal kunne bidra til en fullstendig manusanalyse som ivaretar de viktigste

øyeblikk i historien på det overordnede plan, slik at regi, skuespillere og andre

på settet kan bruke dette i sitt arbeid

- kan utvikle og skape fortellinger med et helhetlig uttrykk

Generell kompetanse

Studenten:

kan reflektere over hvordan summen av teknikk og «det menneskelige verktøy»

kan fortelle historier

kan planlegge og pitche prosjekter

kan utvikle prosjektene og ferdigstille dem

kan reflektere kritisk rundt eget arbeid

har innsikt i hvordan deres arbeid kommuniserer til et publikum

Undervisnings- og læringsmetoder


Teoriundervisning

Innleveringer

Individuelle tilbakemeldinger og felles gjennomganger og oppsummeringer

Vurderingsform, karakterer og studiepoeng

Studieår Manusfag Vurderingsform Karakter Studie-

poeng

Første studieår Fra idé til manus Innleveringer og

prosjekt

A-F 8

Andre studieår Fra idé til manus Innleveringer og

prosjekt

A-F 8

Tredje studieår Fra idé til manus Innleveringer, prosjekt

og teoretisk prøve

A-F 6

Totalt 22

2.2 Historiefortelling

2 studiepoeng

Innledning

Faget gir en grunnleggende innføring i historieforetelling som gir studentene en

forståelse av de universelle prinsipper i en fortelling, og hvordan en historie forandrer

seg med forskjellig fortellerståsted og virkemidler. Klassiske historier og

samtidshistorier blir analysert fra et fortellerperspektiv.

Historiefortelling gir også en grunnleggende innføring i å uttrykke seg i forskjellige

medier. Faget starter med ulike former for uttrykk på teaterscenen, før kunnskapen


videreføres til lerret, skjerm og visuelle medier.

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten:

har kunnskap om grunnleggende universelle prinsipper i historiefortelling

har kunnskap om de grunnleggende dramaturgiske elementer

kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet

Ferdigheter

Studenten:

kan gjøre bruk av de grunnleggende prinsippene i eget arbeid

kan benytte kunnskapen til bedre å kunne velge uttrykk og format for egne idéer

kan benytte kunnskapen til å analysere eget og andres arbeid

Generell kompetanse

Studenten:

har forståelse for de grunnleggende bestanddelene i ulike fortellermedier, samt

dens muligheter og begrensninger

har forståelse og innsikt i oppbygning og strukturering av en historie

forstår viktigheten av historiefortelling i et kunstnerisk arbeid, og hvordan våre

historier speiler den kulturen vi lever i


Teoriundervisning




poeng

Første studieår Historiefortelling Teoretisk prøve A-F 2

Totalt 2

2.3 Karakterutvikling

8 studiepoeng

Innledning

Faget tar for seg alle de klassiske arketypene innen klassisk drama og avarter og

sammensetninger av dem. Det gis eksempler på bruk av disse typene i klassiske og

moderne dramaer, og faget setter fokus på ulike verktøy for hvordan utvikle disse


karakterene. Man vil være innom flere kjente teknikker som har gjort seg gjeldende

på feltet. Progresjonen i faget sees i sammenheng med skuespillerfagene, hvor

studenten får styrket sin kunnskap og innsikt ved karakterrelaterte problemstillinger,

ved å levendegjøre dem og selv få kjenne dem på kroppen.

Studiet vil utvikle seg gradvis, fra at studenten gis en generell oversikt til at man

gradvis fordyper seg mer og mer i enkeltkarakteren og hvordan dens indre kommer til

uttrykk i det ytre. Studenten skal benytte de ulike teknikkene i ”Praktisk manus- og

skuespillerarbeid,” for å utvikle forståelse og innsikt ytterligere.

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten:

- har solid teoretisk og praktisk kunnskap om de klassiske karaktertypene, og

avartene av dem. ulike sammensetninger, og verktøyene som er til hjelp for

dette

- har kunnskap om hvordan karakterer påvirker og reagerer på hverandre, og

hvordan dette kan utnyttes dramatisk

- har god innsikt i hvordan ulike karaktertyper uttrykker seg

- har solid forståelse av forskjellen mellom indre og ytre liv i en karakter

- kan finne egnet litteratur og referanser som belyser arbeidet

Ferdigheter

Studenten:

- kan utvikle en karakter og gjøre det til en troverdig skikkelse

- kan analysere en karakter og skille mellom indre og ytre karaktertrekk

- kan skape troverdige karakterer for ulike sjangere, alt etter hva sjangeren

krever

- kan skape liv i en karakter på flere plan uten at det går utover hovedtrekkene

ved karakteren

- kan skape liv for flere karakterer og utnytte de naturlige reaksjonene og den

naturlige dramatikken dette skaper

- kan bruke skuespillernes kompetanse til å utdype rollenes kompleksitet og

utvikling i manusarbeidet

Generell kompetanse

Studenten:

- kan se sitt eget arbeid i lys av den kultur vi lever i, og i den sammenheng også

evne å reflektere over karaktertrekk hos mennesker før og nå.

- har innsikt i det konkrete tekniske arbeidet med karakterer og deres

dramaturgiske utfordringer

- kan definere og bruke særtrekk fra ulike karakterer i ulike sjangere

- er bevisst betydningen av gode karakterer for et godt drama




Innleveringer




Studieår Manusfag Vurderingsform Karakter Studiepoeng

Første studieår Karakterutvikling Innleveringer og

teoretisk prøve

A-F 4

Andre studieår Karakterutvikling Innleveringer og

teoretisk prøve

A-F 2

Tredje studieår Karakterutvikling Innleveringer og

teoretisk prøve

A-F 2

Totalt 8

2.4 Sjangerlære, analyse og dramaturgi

10 studiepoeng

Innledning

I ”Sjangerlære, analyse og dramaturgi” går man ”bak skjermen” og ser på

serienes/teaterstykkenes oppbygging med henblikk på dramaturgi og virkemidler.

Man ser på aktinndelinger og struktur innen ulike sjangere, vendepunkter,

sekvensinndelinger og scenens idé og utførelse. Man går inn og analyserer bruken

av karakterene som det drivende for dramaet versus plot. Man ser på dialog og

hvordan historier også kan fortelles kun i bilder – hele tiden med enkle spørsmål som

utgangspunkt, hvem eier situasjonen, hva forteller den, hva er dilemmaet/konflikten i

den, hva driver den, hva står på spill og hva lurer vi på når den er over? Hvordan

fortelles flere historier samtidig? Hva er A, B eller C historie med videre, og hvordan

veksler man mellom dem?

«De fem spørsmål», undertekst og «hendelse og handling» danner grunnlaget for det

totale arbeidet, herunder kunstnerisk helhet samt de enkelte rollers funksjon i

historien.

Vi ser på de ulike sjangerne innen fiksjon, hva skiller dem, hva er likheten, og man

ser også på de ulike forgreninger av sjangerne som eksempelvis innen komedie- og

sitcom, og studenten får også en innføring i serier for ulike aldersgrupper.

Faget vil også ta for seg hvordan man bygger opp et seriekonsept innen forskjellige

sjangere. Man ser på gitte og foreslåtte omstendigheter, rollenes utvikling, historiens

tidslinje, og den historiske og sosiale kontekst som er nødvendig for at studentene


skal kunne utvikle et fullstendig konsept.

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten:

- har god teoretisk kunnskap om de ulike fiksjonssjangerne med henblikk på

struktur, oppbygging og elementbruk for å lage drivende og levende dramatikk

- har god teoretisk kunnskap om tekst- og manusanalysen og deres

bestanddeler

- har innsikt i hvordan analyseverktøyet i Method Acting (bl.a. personliggjøring,

"de fem spørsmål", undertekst med mer) brukes

- vet hva som kreves for å skrive for ulike aldersgrupper

Ferdigheter

Studenten:

- kan skille de ulike fiksjonssjangerne fra hverandre og vet hva som kreves av

dem

- kan analysere en rolle, en situasjon, et hendelsesforløp, og helt manus ut fra et

forfatterperspektiv og de ulike verktøyene og teknikkene studenten har lært i

forfatterfagene

- kan benytte analyseverktøyene i utviklingen av egne ideer og i sitt skrivearbeid

- kan skille mellom de gitte og de foreslåtte omstendigheter i en tekst, og kunne

foreta en egen tolkning og vilje av denne

Generell kompetanse

Studenten:

- har solid innsikt i de ulike fiksjonssjangerne og kan benytte denne kunnskapen i

eget arbeid

- har bred innsikt i analysens egenart og dens plass i Stanislavskij-tradisjonen

- kan planlegge og fullføre arbeidet med analysen av enhver idé/scene og vet

hvordan denne analysen kan brukes i videre arbeid med improvisasjoner, valg

av sansearbeid og øvrige verktøy man benytter i eget utviklingsarbeid

- evner å reflektere over analysens muligheter, samt innehar faglig forståelse og

kan utveksle synspunkter og erfaring med andre utøvere med bakgrunn i

fagområdet



Teoriundervisning

Innleveringer





poeng

Første studieår Sjangerlære, analyse

og dramaturgi

Innleveringer og

teoretisk prøve

A-F 4

Andre studieår Sjangerlære, analyse

og dramaturgi

Innleveringer og

teoretisk prøve

A-F 4

Tredje studieår Sjangerlære, analyse

og dramaturgi

Innleveringer og

teoretisk prøve

A-F 2

Totalt 10

3.0 SKUESPILLERFAG

26 studiepoeng

3.1 Introduksjon til skuespillerfaget

4 studiepoeng

Innledning

Faget er en introduksjon til Method Acting gjennom bruk av enkle improvisasjoner,

sansearbeid (affective memory) og situasjonsanalyse. Studentene blir kjent med de

grunnleggende prinsipper i sansearbeidet, slik som Strasbergs fysiske sanseøvelser;

varm drikke, rom, feber, solskinn med mer. Studentene opplever den styrken som

ligger i å tro fullt og helt på en gitt situasjon. De erfarer hvordan en konkret situasjon,

i møte med en klar fysisk handling, påvirker dem og iverksetter handling og tanker.

Studentene skal få erfaring til å benytte dette i sitt eget arbeid. En ting er å tenke seg

en situasjon og dens forløp, noe annet kan være å leve den selv. Faget skal hjelpe

forfatterstudentene til å levendegjøre egne karakterer og handlinger.

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten:

- har kunnskap om Method Acting som teknikk

- har teoretisk og praktisk kunnskap om sansearbeid som verktøy og hvordan de

kan sette i gang en øvelse på vegne av seg selv og for et team

- kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet

Ferdigheter

Studenten:

- kan benytte enkle hverdagslige erfaringer til å skape og tro på en situasjon og

som et generelt verktøy for å skape


- kan benytte seg av Method Acting for å bli mindre selvkritisk, ved at man for

eksempel våger å slippe seg mer løs i arbeidet med de første utkastene av et

manus, som man strukturelt kan stramme inn i etter hvert, og således benytte

metoden som et godt kreativt verktøy

- kan benytte en improvisasjon for å lage levende og ikke tenkte scener

Generell kompetanse

Studenten:

- har innsikt i de grunnleggende bestanddelene i sansearbeid og hvorfor de

benyttes

- kan formidle bakgrunnen for metoden og hvordan denne grenen skiller seg fra

andre Stanislavskijbaserte systemer

- kan planlegge og gjennomføre enkelt undersøkelsesarbeid av en gitt situasjon





Studieår Skuespillerfag Vurderingsform Karaktér Studie-

poeng

Første studieår Introduksjon til

skuespillerfaget

Vurderingsklasse Bestått/ikke

bestått

4

Totalt 4

3.2 Sansearbeid

6 studiepoeng

Innledning

Sansearbeidet, (affective memory) er en av hjørnesteinene i Method Acting. Det

består av sansehukommelse (sense memory) og emosjonell hukommelse (emotional

memory). Sansearbeidet setter i gang en frigjørende kreativ prosess og gjør

skuespilleren og forfatteren aktiv i sitt sceniske arbeid. Målet er å benytte denne

kreativiteten på en bevisst og konstruktiv måte i improvisasjons-, rolle-, scene- og

skrivearbeidet. Metoden vil gjøre manusstudenten bedre i stand til å leve seg inn i

dramatikken mens man skriver og derav også skape organisk og god dramatikk.

Sansearbeidet gir karakteren rom for å kunne overraske i den forstand at

uforutsigbare reaksjoner og situasjoner kan oppstå, og vil være et verktøy for

manusstudenten for å kunne skrive mer spennende karakterer og situasjoner.

Faget gir også manusstudenten en innsikt og bedre forståelse for skuespillernes og

regissørenes arbeidsmetoder, noe som kan styrke vil være verdifullt for forfatteren i

møter eller samarbeid med disse faggruppene.


Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten:

- har teoretisk og praktisk kunnskap om sansearbeidet, og kan overføre denne

metoden til eget kreativt skrivearbeid

- har innsikt i hvordan sansearbeidet konkretiserer analysen i Method Acting

- har egen erfaring med å benytte metoden på gulvet, som skuespiller, og kan

benytte denne erfaringen i møtet med skuespillere og regissører

- vet hvordan man kan oppdatere kunnskap og forståelse i fagkretsen

Ferdigheter

Studenten:

- kan benytte seg av metoden til å skape en karakter med en konkret adferd og

karakterdrevne situasjoner og evner å ha flere karakterer i spill i seg samtidig

- Kan benytte erfaringer fra eget liv og omforme disse kunstnerisk til levende

dramatikk

- Kan benytte metoden i alle fasene av en manusutvikling, men gradere bruken

etter behovet i stadiet man er i utviklingen

- kan benytte metoden for å kunne vurdere egen og andres innsats og

ferdigheter, noe som ikke minst kan være en fordel for manusstudenten om

man sitter med en scene/handling som ikke fungerer helt som tenkt og man

må finne hvor skoen trykker før omskriving

- kan benytte metoden i møtet med skuespillere og regissører ved å ”snakke

deres språk” når man legger fram et manus og forteller om hvordan det er

tenkt spilt, valgene man har tatt og hva som ligger til grunn for det og dets

visjon

Generell kompetanse

Studenten:

- har innsikt i fagets egenart og dets plass i Stanislavskij-tradisjonen

- kan tilpasse bruken av metoden etter hensikt, tid og sted og om det er på vegne

av seg selv eller flere.

- har stor grad av refleksjon over eget arbeid, samt bred faglig forståelse, og kan

utveksle synspunkter og erfaringer med andre utøvere med bakgrunn i

fagområdet







Studieår Skuespillerfag Vurderingsform Karakter Studie-

poeng

Første studieår Sansearbeid Vurderingsklasse A-F 2

Andre studieår Sansearbeid Vurderingsklasse A-F 2

Tredje studieår Sansearbeid Vurderingsklasse A-F 2

Totalt 6

3.3 Improvisasjon

6 studiepoeng

Innledning

En banebrytende og nytenkende del av Stanislavskijs system var bruken av

improvisasjoner i prøvesituasjonen. Improvisasjoner bidrar til å frigjøre skuespillerens

kreativitet og fantasi, slik at vedkommende kan reagere spontant i en gitt situasjon

uten å være tynget av tekst eller arrangement. Improvisasjonen gir skuespilleren

mulighet til å utforske rollens omstendigheter, behov, taktikker og relasjoner. Målet er

å koble impuls, tanke, fysisk handling og tekst til en helhet. Manusstudentene skal

lære denne metoden for å benytte den i eget skrivearbeid. I en tidlig fase er den

selvskreven. Med improvisasjonsteknikken kan man komme opp med flere gode

ideer som kan ha livets rett, men man kan også komme opp med flere velegnede

ideer for hvordan man kan fortelle et prosjekt, en problemstilling eller en idé man

allerede er i gang med. Utover i manusutviklingen er den også veldig egnet. Den kan

blant annet bidra til større idéhøyde i de enkelte scener, sekvenser, tvister og

fortellervinklinger, og den kan også åpne for at karakterer og situasjonene kan få

overraske innenfor premissets rammer og gjøre historien og universet rikere.

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

- har teoretisk og praktisk kunnskap om improvisasjon som utforskningsverktøy

- har innsikt i hvordan bruke egne erfaringer fra sansearbeidet inn i praktisk

arbeid med improvisasjoner

- kan benytte improvisasjon for å løse en konkret problemstilling innenfor gitte

rammer, men også benytte den fritt for å komme opp med nye ideer og

problemstillinger

- har kunnskap om hvordan skuespillere og regissører ofte bruker improvisasjon i

møtet med et manus og ser ikke på dette som en trussel som radbrekking av

eget manus, men en vei til å komme inn i det på


Ferdigheter

Studenten:

- kan anvende spesifikke improvisasjoner som en del av undersøkelsesarbeidet i

en prøvesituasjon så vel som i skrivearbeidet

- kan forstå og benytte seg av de mulighetene improvisasjoner gir for

undersøkelse av de foreslåtte omstendigheter, og reflektere over egne

kunstneriske valg

- kan anvende improvisasjonen i arbeidet med utviklingen av ulike stadier av et

manus

- kan benytte improvisasjon for å slippe løs ideer og energi både fritt, innen gitte

rammer, eller ved å tilpasse dem til rammene i etterkant

Generell kompetanse

Studenten:

- har grunnleggende innsikt i fagets egenart og dets plass og funksjon i

Stanislavskij-tradisjonen

- kan planlegge og gjennomføre et utviklingsarbeid med en rolle og et manus,

med utgangspunkt i analyse, tolkning og sansearbeid gjennom improvisasjon

- evner å reflektere over eget og andres improvisasjonsarbeid, samt innehar stor

grad av faglig forståelse og kan utveksle synspunkter og erfaring med andre

utøvere med bakgrunn i fagområdet






poeng

Første studieår Improvisasjon Vurderingsklasse A-F 2

Andre studieår Improvisasjon Vurderingsklasse A-F 2

Tredje studieår Improvisasjon Vurderingsklasse A-F 2

Totalt 6

3.4 Karakterarbeid

2 studiepoeng

Innledning

Arbeid med karakterer er en del av emnegruppen skuespillerfag, som den også er i

manusfag. I manusfaget tar vi for oss alle arketypene, deres psykologi, indre

drivkrefter og handlingsmønstre med videre, men en ting er å lære om dem, noe helt

annet er å leve dem. I karakterarbeid får studentene selv være de ulike karakterene


de skriver og lærer om. Hvordan tenker de, reagerer de, hva er de redd for, ønsker,

hvordan takler de press, gleder, sorger med videre, og tanken er at de ved selv å få

”gå karakterene på gulvet” vil de lettere skape ”kjøtt og blod og levd liv” i karakterene

de skriver.

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten:

- har grunnleggende kunnskap om karakterarbeid fra et skuespillerperspektiv og

hvordan man levendegjør dem

- har kunnskap om hvordan en karakter kan endre seg når man blir bedre kjent

med den, og utnytte dette i eget arbeid ved også å være åpen for å kunne la

seg overraske

- Har kunnskap om karakterens indre og ytre liv og at kroppsspråk og ord

nødvendigvis ikke alltid forteller det samme

- Har kunnskap om at vi alle vil innta ulike roller og handlingsmønstre ut fra ulike

situasjoner, uten at det nødvendigvis er en karakterbrist, men snarere

menneskelig natur

Ferdigheter

Studenten:

- kan benytte erfaringene fra selv å ha fått levd karakterene inn i eget

forfatterarbeid

- kan videreutvikle kunnskapen og erfaringen ved å bli kjent med flere og også

mer sammensatte personlighetstyper

- Kan kjenne igjen grunnessensen i en dramatisert karakter, eksempelvis i en TV-

serie, og analysere denne og bruke dette for å la seg inspirere til selv å utvikle

eget karaktergalleri

Generell kompetanse

Studenten:

- har innsikt i relevante karakterproblemstillinger i skuespillerfaget, og kan finne

løsninger på disse

- har utviklet en faglig plattform som muliggjør samarbeid og faglig dialog med

andre utøvere







poeng

Andre studieår Karakterarbeid Prosjekt og visning A-F 2

Totalt 2

3.5 Komedie

2 studiepoeng

Innledning

Komedie vil også bli behandlet som en del av sjangerlæren under manusfagene. Det

finnes mange ulike typer komedie, og vi vil gå inn i de ulike, samtidig som vi også ser

på bruken av humor i et klassisk drama og virkemiddel for en helhet.

Innen komedien snakker man ofte om ulike komiske perspektiver som ligger til grunn

for både univers og karakterer. Studentene vil stifte nærmere bekjentskap med disse

og også få kjenne på hva som kreves av dem i de ulike sjangerne innen komedien

for at de skal fungere etter sin hensikt.

Målet er at forfatterstudenten tar med seg den praktiske erfaringen og verktøyet det

representerer inn i sitt arbeid.

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten:

- har grunnleggende kunnskap om komediearbeid

- har kunnskap om hvordan en komedie kan endre seg ved å endre premisser

for både univers og karakterer, og utnytte dette i eget arbeid

Ferdigheter

Studenten:

- kan benytte skuespillernes komedieverktøy aktivt i forfatterarbeidet

- kan finne og vurdere informasjon og fagstoff i faget og bruke dette til å

videreutvikle eget arbeid

Generell kompetanse

Studenten:

- har innsikt i relevante komedieproblemstillinger i skuespillerfaget, og kan finne

løsninger på disse

- har utviklet en faglig plattform som muliggjør samarbeid og faglig dialog med

andre utøvere







poeng

Andre studieår Komedie Prosjekt og visning A-F 2

Totalt 2

4.0 TEKNISKE FAG

6 studiepoeng

4.1 Klippeteknikk

4 studiepoeng

Innledning

Det sies at det endelige manuset for en film- eller TV-produksjon skrives i

klipperommet. I USA er det i flere store TV-produksjoner vanlig at nye forfattere også

må delta i klipperommet på egne episoder for å lære seg å klippe. Dette henger

selvfølgelig sammen med at forfatteren tar med seg denne kunnskapen inn i sitt

skrivearbeid, både med henblikk på hvilke muligheter det gir, men også ved at

innspillingsmanus blir mest mulig produksjonsmessig optimalt ved at avstanden

mellom manus og klipp blir minst mulig.

Klippeteknikk er et praktisk fag som vil gi forfatterstudenten en oversikt over de

forskjellige klippetekniske virkemidlene og prinsippene de har til disposisjon for å

fortelle sin historie.

Studenten jobber med opptak av egne og andres arbeider, både interiørt og

eksteriørt, og skal gjennom praktiske øvelser og faglige diskusjoner med en erfaren

klipper, få innsikt i hvordan små og store valg, rytmer, less is more-prinsipper osv.,

selv få erfare hvordan dette påvirker historien.

Studentene med scenetekst som spesialisering vil få samme basisinnføring i klipp

som TV-dramatikerne nettopp fordi de skal kunne nyttiggjøre seg denne kunnskapen

og erfaringen i eget arbeid, og ikke minst få styrket bevisstheten om rytmer,

essensen i en scene/historie og hvordan kunnskap om klipp også kan gi muligheter

for teaterscenen.

Der TV-dramatikerne jobber med øvelser for skjerm, vil naturlignok studentene med

scenetekst som spesialisering gjør øvelser med tanke på teaterscenen, som

eksempelvis bruken av filmklipp kombinert med levende skuespillere på en scene og


hvilke muligheter og utfordringer dette gir. Likeså øvelser med ulike fortellerytmer.

Studentene vil få anledning til å teste ut dette i eget arbeid.

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

- har teoretisk og praktisk kunnskap om klipping og dens muligheter

- har forståelse for hvordan klippen kan benyttes som fortellerelement og hvordan

ulike valg kan påvirke en historie vesentlig

- kan oppdatere sin kunnskap innen området gjennom kurs, tidsskrifter og

internett

Ferdigheter

Studenten:

- kan teknisk grovklippe en scene

- kan skissere hvilke prinsipper/linjer klippen bør følge for en helhet og

kommunisere dette til en klipper

- kan benytte kunnskapen fra klippingen i utviklingen av sin egen fortellerstemme

Generell kompetanse

Studenten:

- har en bevisst forståelse for hvordan klippen brukes som fortellergrep

- har grunnleggende kunnskap om klippens prinsipper og funksjonalitet

- kan formidle relevant teori omkring klipp, slik at dette kan utføres i praksis



Teoriundervisning


Studieår Tekniske fag Vurderingsform Karakter Studie-

poeng

Andre studieår Klippeteknikk Prosjekt og visning A-F 2

Tredje studieår Klippeteknikk Prosjekt og visning A-F 2

Totalt 4

4.2 Fra manus til skjerm/scene

2 studiepoeng

Innledning

Dette er et teoretisk og praktisk fag som omfavner hele prosessen fra idé,

manusarbeid, casting, opptak (kamera, lyd, lys) og etterarbeid eller en teatermessig


prøveprosess (for spesialisering scenetekst). Faget tar sikte på å gi studenten en

innsikt i helheten i en produksjon, med henblikk på at studenten lettere skal se sitt

eget arbeid i en helhet.

Faget vil legge mest vekt på de tekniske områdene, siden flere av stadiene er rikelig

dekket i manus- og skuespillerfagene. Studenten skal selv få være med på enkle

øvelser innenfor de ulike tekniske områdene, mest for å forstå hvilke

utfordringer/muligheter andre arbeider med, men innsikt i kameraets muligheter,

billedutsnitt, lyslegging osv. vil kunne overføres til eget arbeid, både med henblikk på

inspirasjon men også for i sitt skrivearbeid kunne skrive for, og kommunisere med, de

ulike faggruppene.

Studentene med spesialisering i scenetekst vil få en tilsvarende innsikt i hvordan en

teaterproduksjon fungerer. Studentene skal få forståelsen av hvordan alle er

avhengige av hverandre i et teater med en implisitt anerkjennelse og respekt for

hverandres roller og kunnskap. Dette kommer blant annet kommer til uttrykk ved

nødvendigheten av tidsfristene i en produksjonsplan, som er avgjørende for at alle

fagområdene som eks, kostyme, sceneografi m.v. skal få satt i gang sine prosesser i

tide for et ønsket resultat. Studentene skal få innsikt i deres prosesser og en

forståelse for hvem som er avhengig av hva når og hvorfor. Dette gjelder også øvrige

roller i teatret som markedsføring og presse.

Fokus vil likevel først og fremst være scenehusets muligheter og begrensinger i

forhold til fortellerform, bruk av lyd, lys, sceneografi, kostyme, med henblikk på at

studenten skal kunne benytte denne kunnskapen i sitt arbeid.

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten:

- har kunnskap om hva som inngår i en produksjon fra idé til ferdig produkt

- kjenner til de ulike faggruppenes muligheter og arbeidsmetoder

- kan oppdatere sin fagkunnskap innen området

Ferdigheter

Studenten:

- kan anvende teoretisk og praktisk kunnskap til å ta hensyn til de ulike

faggruppene i sitt arbeid

- kan reflektere over egen og andres faglige utøvelse av arbeidet, og delta i

diskusjoner om de beste valgene for produksjonen

- kan justere eget arbeid under veiledning, og ha en god forståelse for at i en

produksjon må alle andre også få en opplevelse av å føle arbeidet som sitt

eget

Generell kompetanse

Studenten:

- har en bevisst forståelse for om en produksjon fungerer


- kan delta i planleggingsarbeidet for en produksjon og også delta i å sette

sammen team som fungerer godt sammen

- kan formidle eget materiale til de ulike faggruppene og diskutere løsninger med

dem med henblikk å få et best mulig produksjonsmanus

- har kjennskap til relevante faglige verktøy, teknikker og uttrykksformer for en

produksjon



Teoriundervisning


Studieår Tekniske fag Vurderingsform Karakter Studie-

poeng

Tredje studieår Fra manus til

skjerm

Teoretisk prøve og

prosjekt

A-F 2

Totalt 2

5.0 TEORETISKE FAG

12 studiepoeng

5.1 Film-, TV-, web- og teaterhistorie

8 studiepoeng

Innledning

Formålet med ”Film-, TV-, web- og teaterhistorie” er at studenten skal få en

grunnleggende kunnskap om fortellerhistorikken for å hente lærdom og kunnskap inn

i eget arbeid og for å få en større bevissthet for lettere å kunne velge retninger og

sjangere som passer best for vedkommendes talenter og visjoner.

Første og annet semester tar vi for oss teaterhistorien, fra dens begynnelse og fram

til i dag. Teateret er utgangspunktet både for film og TV. I teaterhistorien ser vi på

epoker, grunnleggende teknikker og formidlingsformer. Vi ser på de største og mest

kjente dramatikerne og hvordan de har vært med på å prege sin samtid og ettertid.

Tredje semester omhandler filmhistorien. Filmhistorien fra 1880-årene og frem til i

dag er både spennende og mangslungen, og studentene skal vite hvordan mediet

har utviklet seg både kunstnerisk og teknisk. De siste seksti årene ser vi også på

Method Actings påvirkning av filmmediet.


I fjerde semester går vi inn på TV-historien, med fokus på fiksjonsserier. Vi tar for oss

både den internasjonale og norske historien, og ser på de store skiftene og trendene

vi har rukket å ha i løpet av disse femti årene. Vi ser også på det som har skjedd på

nettet de siste årene med webseriene på de digitale formene. Er dette bare en ny

plattform å formidle TV-serier på, eller er det noe ved mediet som også åpner for nye

fortellermuligheter og –teknikker?

Det er noe som heter at ”for å vite hvor man skal, må man vite hvor man kommer

fra”. Ved å se historien i sammenheng, kan studenten få motivasjoner og visjoner for

videre kreativt arbeid.

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten:

- har bred kunnskap om film-, tv-, web- og teaterhistorien fra dens opprinnelse og

frem til i dag med webserier fortalt på nettet, fra ulike perioder og sjangere, og

kan se linjene i historien og også ha fordypning i spesielt viktige

perioder/evenementer i denne

- har kunnskap om forsknings- og utviklingsarbeide i fortellerverden, og hvordan

Method Acting har påvirket filmens utvikling

- kan oppdatere sin egen film- og TV-kunnskap

Ferdigheter

Studenten:

- kan anvende fagkunnskapen til å forstå og videreutvikle eget forfatterarbeid

- kan reflektere over, og drøfte bruken av ulike virkemidler, funksjoner og trender

fra forskjellige epoker

- kan bruke historien som inspirasjonskilde som utøver

Generell kompetanse

Studenten:

- har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger forbundet med film-,

tv- og skuespillerarbeid, og i hvilken historisk kontekst en film, tv- og web-serie

er laget

- kan formidle, vurdere og henvise til relevant faglitteratur og film- og tv- og web-

materiale

- har kunnskap om filmhistoriens toneangivende kunstnere; både dramatikere,

regissører og skuespillere


Teoriundervisning



Studieår Teoretiske fag Vurderingsform Karakter Studie-

poeng

Første studieår Film-, TV-, web- og

teaterhistorie

Teoretisk prøve A-F 4

Andre studieår Film-, TV-, web- og

teaterhistorie

Teoretisk prøve A-F 4

Totalt 8

5.2 Bransjekunnskap

4 studiepoeng

Innledning

Formålet med studiet er å skape gode forfattere til bransjen, og at de etter endt

studium skal være rustet til å kunne gå rett ut i og ta en del av den. Da må de også

kunne bransjen de skal gå inn i.

Faget er todelt. I den teoretiske delen vil vi se på hvordan bransjen er bygget opp,

hvordan den fungerer og hvem som er de viktigste aktørene. Primært vil vi se på det

norske markedet, men vi vil også gjøre et sveip internasjonalt for å hente inspirasjon.

Den andre delen av faget tar sikte på at studenten skal introduseres mer konkret for

de ulike aktørene i den norske TV- og webbransjen og bygge nettverk og relasjoner.

En rekke personer vil bli invitert til å holde gjesteforelesninger, det vil bli arrangert

bedriftsbesøk, aktører i bransjen vil involveres i juryer ved skolen og det vil tas

initiativ til ulike former for bransjetreff.

Ved slutten av studiet vil NSKI Høyskole også bidra til å invitere aktørene en pitche-

sesjon av studentenes arbeider, og studenten vil også orienteres om hvilke

søkerinstanser som finnes for å få midler til å utvikle egne ideer.

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten:

- har bred kunnskap om bransjen og hvordan den fungerer

- har god kunnskap om de ulike aktørene i bransjen og hva de står for og

produserer

- kan oppdatere sin egen bransjekunnskap


Ferdigheter

Studenten:

- kan anvende bransjekunnskapen til å komme i posisjon med eget arbeid

- kan benytte nettverket man har bygget opp både til å presentere egne ting, men

kan også gå inn og gjøre en jobb for andre

- kan med sin kunnskap bidra til å utvikle bransjen videre

Generell kompetanse

Studenten:

- har innsikt i relevante aktører i bransjen, hvilke roller de har og hvordan de

fungerer

- har innsikt i hvordan man kan få utviklet en idé til å komme i posisjon for å

realisere den

- har kunnskap til å kunne jobbe i eget team, så vel som å gå inn og bistå i andre.


Teoriundervisning



Studieår Teoretiske fag Vurderingsform Karakter Studie-

poeng

Andre studieår Bransjekunnskap Teoretisk prøve /


A-F 2

Tredje studieår Bransjekunnskap Teoretisk prøve /


A-F 2

Totalt 4

6.0 PRAKTISK MANUS- OG SKUESPILLERARBEID

100 studiepoeng

Innledning

Praktisk manus- og skuespillerarbeid er fellesbetegnelsen for praksisprosjektene

studentene deltar i gjennom tre år, og utgjør sammen med manusfag studiets

fordypning. Undervisningen i manusfagene, skuespillerfagene, de tekniske fagene og

teorifagene skal tverrfaglig settes sammen i faget praktisk manus- og

skuespillerarbeid. Skuespillerdelen og bruken av Method Acting er unik i Norge. Ved

selv å delta som utøvende skuespillere i ulike prosjekter, skal manusstudenten selv

kjenne situasjoner, karakterer, konflikter med videre på kroppen, for så å kunne bruke


denne erfaringen i eget skrivearbeid. Praktisk manus- og skuespillerarbeid er

prosjektstyrt, og studenten skal her skrive monologer, dialoger, scener, sekvenser,

grunnsetninger, pitcher, korte historier, storylines episoder og etter hvert også serie-

og teaterkonsepter i progresjon med studiet og kunnskapsutviklingen.

I første studieår skal manusstudentene primært arbeide med scenen som medium for

å få en direkte erfaring med interaksjonen mellom scene og sal. Det andre året skal

studentene som ønsker å spesialisere seg på TV-drama overføre denne kunnskapen

til å skrive for skjerm og gradvis øke omfanget fram til å utvikle et helt seriekonsept,

mens studentene som ønsker å spesialisere seg i scenetekst har en tilsvarende

utvikling for scene. Mot slutten av det andre året, skal de da gjennom en

brainstorming/idéprosess, som skal resultere i en godkjent idé for bacheloroppgaven.

I det tredje studieåret, femte semester skal studentene ut i en praksisperiode, både

for å styrke deres kunnskap om og skape nettverk i bransjen, men også for at de skal

få erfaring med å omsette kunnskapen til profesjonelt arbeid og arbeidprosesser.

Dette koordineres og følges opp av praksisveileder.

Videre skal studentene i tredjeklasse fordype seg i arbeidet med bacheloroppgaven.

Oppgaven består av at studenten skal utvikle en egen tv-/webserie, teaterstykke eller

en selvvalgt oppgave i tilsvarende omfang. Den skal inneholde en pitch, historien

fortalt på en side, karakterbeskrivelser, historiens lange linjer, storyline og manus til

en episode, med tilhørende omskrivingsprosesser. Konseptet skal kunne presenteres

for en kanal, teater eller en produsent, og den vil bli vurdert ut fra kravene som stilles

i bransjen. Studentene vil bli oppfordret til å jobbe i team.

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten:

- har bred kunnskap om arbeidsmetoder, teori, faglige problemstillinger om

manusfaget i praksis, slik at man kan utvikle et seriekonsept/teaterstykke fra

A-Å

- forstår andre fags arbeid, og hvordan dette brukes som en ressurs i en

kunstnerisk arbeidsprosess

- kan analysere et verk og gi dette et konkret uttrykk og således benytte dette til

å analysere sterke og svake sider ved sitt eget prosjekt, og deretter etappevis

videreutvikle dette

- har kunnskap om ulike kunstneriske uttrykk, samt tradisjoner, sjangere,

egenart og plass i samfunnet og kan bruke det i praksis

- kan oppdatere sin kunnskap om fagområdet og bruke dette til faglig utvikling

og utøvelse

Ferdigheter


Studenten:

- kan anvende faglig kunnskap og erfaring til å planlegge og gjennomføre

manusarbeidet

- kan analysere og reflektere over eget arbeid og de valg man har tatt, med

bakgrunn i teoretisk, metodisk og praktisk kunnskap om fagområdet

- kan arbeide med skuespillere og regissører og de andre kunstneriske og

tekniske fagfunksjonene, og fortelle sin historie ved bruk av adekvate

virkemidler

- kan henvise til informasjon og fagstoff og andre arbeider som belyser ulike

prosesser og problemstillinger i en produksjon

- kan reflektere over eget faglig arbeid og / eller andres faglige praksis i

produksjon

Generell kompetanse

Studenten:

- har innsikt i fag- og yrkesetiske problemstillinger i manusarbeidet

- kan planlegge og gjennomføre manusarbeid som varierer i tid, format og

sjanger, for ulike grupper og arbeidsbetingelser

- kan formidle teori, praksis og egne erfaringer, samt problemstillinger og

løsninger i arbeidet og således kunne overføre intensjonene i eget arbeid til

andre faggrupper

- kan etablere seg selv som selvstendig utøvende kunstner



Praksisperiode

Selvstendig arbeid



Teoriundervisning


Studieår Praktisk manus-

og

skuespillerarbeid

Vurderingsform Karakter Studie-

poeng

Første studieår Praktisk manus- og

skuespillerarbeid

Innleveringer, prosjekt

og visning

A-F 30

Andre studieår Praktisk manus- og

skuespillerarbeid

Innleveringer, prosjekt

og visning

A-F 30

Tredje studieår Praktisk manus- og

skuespillerarbeid

Innleveringer, prosjekt,

praksisrapport, visning

og eksamen

A-F 40

Totalt 100


7.0 INTERNASJONALISERING

NSKI Høyskole støtter og stimulerer studieopphold ved utenlandske universiteter og

høyskoler.

Utveksling skjer fortrinnsvis i tredje semester, men også med mulighet for utveksling i

fjerde, dersom skolen finner dette formålstjenlig for studenten og resten av

studiemiljøet. Tidsrommet for utveksling er satt til maksimalt ett semester.

NSKI Høyskole har samarbeidsavtaler med følgende universitet:

The New School for Drama, New York

Denne institusjonens undervisningsopplegg bygger på en lang tradisjon innen

kunstfag, og gjør seg særlig bemerket innenfor skuespillerkunst og film- og teaterfag.

NSKI Høyskole sin studieplan er inspirert av deres studieplaner og oppbygging, og

undervisningen foregår i stor grad etter samme prinsipper og metoder.


8.0 LITTERATURLISTE, BA I MANUS

ANDERSSON, N.B. (2011): Filmens Hjerte – Produksjonskontoret.

Fagbokforlaget.

ARISTOTLE Poetics

BOOKER, C.: The seven basic plots

CHUBBUCK, IVANA (2012) The power of the actor. Gotham Books

EGRI, L. (2004) The Art of Dramatic Writing. Maryland: Wildside Press

GOLDMAN, W.: Four screenplays.

HAUSER, F. & REICH, R (2003) Notes on Directing: 130 Lessons in Leadership from

the Director’s Chair. Chicago: RCR Creative Press

HODGE, F. (1982) Play Directing: Analysis, Communication and Style.

New Jersey: Prentice-Hall.

HOWARD/MABLEY: The tools of screenwriting

HOWARD/MABLEY: How to write a great screenplay

HUTZLER, L. An emotional toolbook

KING, S.: On writing

KOVENS, E. (2006) The Method Manual. USA: Lulu Press

MCKEE, R. (1998) Story. London: Methuen.

MCKEE, R.: On Dialogue.

MCKEE, R.: On subtext etc.

MORRIS, E. and HOTCHKIS, J. (1977) No Acting Please. 5thed. Los Angeles: Ermor

Enterprises Publications

RABIGER, M (2007) Directing: Film Techniques and Aesthetics (4th Ed.)

London: Focal Press / Taylor & Francis

RUSSELL, M. og YOUNG, J. (2000) Film Music Screencraft. Maine: Focal Press

SNYDER, B.: Save the cat

STRASBERG, L. (1987) A Dream of Passion. New York: Penguin Group Inc.

TRUBY, J.: The Anatomy of Story: 22 Steps to Becoming a

Master Storyteller

VOGLER, C.: The hero's journey

VOGLER, C.: The writer's journey

WESTON, J. (1996) Directing Actors: Creating Memorable Performances

for Film and Television. Michigan: McNaughton &

Gunn

ANBEFALT LITTERATUR

BALLINGER, A. (2004) New Cinematographers.

New York: Harper Collins Publishers

BROOK, P. (1968) The Empty Space, a Book About the Theatre: Deadly,

Holy, Rough, Immediate. New York: Simon & Schuster

Inc.

CLURMAN, H. (1997) On Directing. New York: Simon & Schuster Inc.

COLE, T. og CHINOY, H.K. (1976) Directors on Directing: A Source Book of the Modern

Theater. Indianapolis: The Bobbs-Merrill Company,

Inc.

COMEY, J. (2002) The Art of Film Acting: A Guide for Actors and

Directors. Maine: Focal Press

HAGEN, U. (1973) Respect for Acting. New York: Wiley Publishing, Inc.


HETHMON, R.H. (1993) Strasberg at the Actors Studio: Tape Recorded

Sessions. New York: Theatre Communications Group

HULL, L. (1985) Strasberg’s Method: As Taught by Lorrie Hull.

Connecticut: Ox Bow Press

KAZAN, E. (2009) Kazan on Directing. New York: Random House, Inc.

LOWEN, Dr. A. (1969) The Betrayal of the Body. New York: Macmillan Pub

Co.

MEISNER, S. (1987) On Acting. New York: Random House Inc.

MILLER, Dr. A. (1979) The Drama of the Gifted Child: The Search for the

True Self. New York: Harper Collins Publishers

PROFERES, N.T. (2008) Film Directing Fundamentals: See Your Film Before

Shooting. Maine: Focal Press

RICHARDS, R. (1992) A Director’s Method for Film and Television.

Maine: Focal Press

ROZEN, R- When the shooting stops

SIJLL, J. van (2005) Cinematic Storytelling: The 100 Most Powerful Film

Conventions Every Filmmaker Must Know. California:

Michael Wiese Productions

STANISLAVSKIJ, K. (1924) My Life in Art. New York: Theatre Arts Books

STANISLAVSKIJ, K. (1936) An Actor Prepares. New York: Theatre Arts, Inc.

STANISLAVSKIJ, K. (1949) Building a Character. New York: Routledge

WESTON, J. (2003) A Film Director’s Intuition: Script Analysis and

Rehearsal Techniques. Michigan: McNaughton &

Gunn Inc.

BENEDETTI, R. (2001) ACTION! Acting for Film and Television. 2nd

ed.

Boston: Pearson Inc.

BROWN, B. (2012) Cinematography: Theory and Practice – Image

Making for Cinematographers and Directors. Maine:

Focal Press.

CHUBBUCK, IVANA (2012) The power of the actor. Gotham Books

EGRI, L. (2004) The Art of Dramatic Writing. Maryland: Wildside Press

GLEBAS, F. (2009) Directing the Story: Professional Storytelling and

Storyboarding Techniques for Live Action and

Animation. Maine: Focal Press.

HAUSER, F. & REICH, R (2003) Notes on Directing: 130 Lessons in Leadership from

the Director’s Chair. Chicago: RCR Creative Press

HODGE, F. (1982) Play Directing: Analysis, Communication and Style.

New Jersey: Prentice-Hall.

KOVENS, E. (2006) The Method Manual. USA: Lulu Press

MCKEE, R. (1998) Story. London: Methuen.

MORRIS, E. and HOTCHKIS, J. (1977) No Acting Please. 5thed. Los Angeles: Ermor

Enterprises Publications

RABIGER, M (2007) Directing: Film Techniques and Aesthetics (4th Ed.).

London: Focal Press / Taylor & Francis

RUSSELL, M. og YOUNG, J. (2000) Film Music Screencraft. Maine: Focal Press

RODENBURG, P. (2000) The Actor Speaks. New York: St. Martin’s

Press.

STRASBERG, L. (1987) A Dream of Passion. New York: Penguin Group Inc.

STANISLAVSKIJ, K. (1936) An Actor Prepares. New York: Theatre Arts, Inc.

STANISLAVSKIJ, K. (1949) Building a Character. New York: Routledge

WESTON, J. (1996) Directing Actors: Creating Memorable Performances

for Film and Television. Michigan: McNaughton &

Gunn


FILMMATERIALE SOM BENYTTES I UNDERVISNINGEN

Asfalt Cowboy / Midnight Cowboy (1969). Film. Regissert av John Schlesinger. USA:

Florine Productions / Jerome Hellman Productions

Dommen / The Verdict (1982). Film. Regissert av Sidney Lumet. USA: Twentieth

Century Fox Film Corporation

Frankie and Johnny (1991). Film. Regissert av Gary Marshall. USA: Paramount

Pictures.

Gjøkeredet / One Flew Over the Cockoo’s Nest (1975). Film. Regissert av Milos Forman. USA:

Fantasy Films

Gudfaren / The Godfather (1972). Film.Regissertav Francis Ford Coppola. USA:

Paramount Pictures / Alfran Productions

Inside the Actors Studio (1994). TV-serie: forskjellige episoder. Programleder: James

Lipton. USA: In the Moment Productions / Betelgeuse Productions LLC / Bravo Cable

Lee Strasberg: The Method Man (1988). Dokumentar. Regissert av Clare Beavan.

USA: BBC

Looking for Richard (1996). Dokumentar. Regissert av Al Pacino. USA: Twentieth

Century Fox Film Corporation / Jam Productions / Chal Productions.

Monster (2003). Film. Regissert av Patty Jenkins. USA: Media 8 Entertainment /

Newmarket Films / DEJ Productions

Ocean’s Eleven (2001). Film. Regissert av Steven Soderbergh. USA: Warner Bros.

Pictures / Village Roadshow Pictures / NPV Entertainment

Sporvogn til Begjær / A Streetcar Named Desire (1951). Film. Regissert av Elia Kazan. USA: Charles

K. Feldman Group / Warner Bros Pictures

Storbyhavnen / On the Waterfront (1954). Film. Regissert av Elia Kazan. USA: Columbia Pictures

Corporation

Story of Film, The: An Odyssey (2011). TV-dokumentar / serie. England: Hopscotch Films.

Taxi Driver (1976). Film. Regissert av Martin Scorsese. USA: Columbia Pictures Corp. Bill / Philips /

Italo /Judeo Productions

Øst for Eden / East of Eden (1955). Film. Regissert av Elia Kazan. USA: Warner Bros Pictures

NSKI HØYSKOLE STUDIEPLAN Bachelor i manus scenetekst og tv … · 2019-08-20 · 4 Studieplan for...

Documents

Transcript of NSKI HØYSKOLE STUDIEPLAN Bachelor i manus scenetekst og tv … · 2019-08-20 · 4 Studieplan for...