Krll:ltlan:mnCl, N - Vi «li. S. Go Home I» SNO · 2014. 7. 22. · egg, hvis jevne...

Harr Kr i. 3 t i an. Sktrd J 40 øssa g øre. 'råsonvn.79 Ull'o'Jal-H:lg'3bY Nr. 16 - 6. årg.

Fredag 2. mai 1952.

~-----------------------~------------------------~ I «IS, Mal" IWmnlt!1 ut i Krll:ltlan:mnCl, N - POlStad,e::;::;c oolH 41. K.onto.

_"edre Enggate 20 il. - Abonnementspris kr 16,- pr. år, løl:!>!algspn~

40 01't.. _ AnnOMf'pris kr. 0.32 pr m/m. - lPåes • kioskenf' nver lørdag.

Vi jages som fred løst vildt, «li. S. Go Home I»

ØYVOR HANSSON

Det negative· og def Objektive vitneprov i Tråenkapiflet O.r. sakrører Fyhn' gikk den enkle sannhetf etter

sømmene

• fru øyvor Hansson rllillll'"III'"~II~I'IIII'I"'"I1II'"II1II1II1II" 1Ii111'llIlIlllIllllllllllllllilllolllllllllllll'lillllfl"'i Alex n ed I eg g er i «Der står den mann som er skyld i min tilstand» -

sier

i sier hUD, og peker på overlæge Hatlehol -I forbud. ~ -iilliJilllllllllllllllllllt1111111\1111111111l11111111111111111111111111111111111111;11111111111111111111111111Itlllllllllllllllillllllllllllllllllllllll:n:I:111111111111111:llllIlllllllllllil".,.:,:.~

De fikk

norske så

mat

offisersfanger i mange matpakker hjem til sine barn

Buchenwald at de sendte i Norge.

Etter manges mening har fru 0yvor Hansson gjort det godt i lagmannsretten. Hun taler distinkt, uhysterisk og med selv

opplevelsens troverdighet. I det dramatiske møte med dr. met;, overlege Rolf ,Hatlehol virket hun sterk, og hun hadde grunn Hl det, hennes helberd ble nemlig ødelagt i f~ngslet. I sin bitre «nasjonale» holdning sto overlegen ved hennes syk~seng, sa hun uten å tale til henne. Dagbladets Hagelund refererte' utmerkl'·t hennes innlegg, og overalt har hennes ord om fru Forbeck virket. Det var stille i rettssalen da hun fortalte at fru Forbeck ble revet bort fra sitt 9 måneders barn og dertil små tvillinger og biu talt satt i fengsel. Til denne forklaring hadde selveste Dorel1-feldt intet å si. Vi har ikke lov til å tro noe, slik som alt nå ligger an, men umulig ville det ikke være om Dorenfeldt her viste litt ridderlighet. Vil han noensinne slippe den store varme inn i hjer·. tet og den overlegne kulde inn i hjernen -, som bannlyser he~n og krisejuss?

Det ble røre i salen, da hun forklarte at hennes daværende mann, som var offisersfange i Buchenwald, fikk så mange møetpakker at han sendte mat hjem til sine barn. Her innskjøt lag~ mann Lunde, at det var i sannhet en ny og interessant opplYJ.'~ ning om kostholdet i Buchenwald.

Vå.r medarbeider og uforferdede ,stridsmann Alexander Lange, er

en:meget beskjeden person. Nå har ha:l\ av ren beskjedenhet forbudt oss å l*inge noe referat av hans personlig~ forklaring og dueller med mots deren statsadvokat Dorenfeldt s i 'pa'rantes bemerket er meget fl • til å få; endel til å glemme at h er part i aaRen.

ange vil heller .ikke at vi skal n :' .le at lagmann Lunde lar ham spil leå diverse strenger, og at lagrett mumil).erer hans liv med et hu

'stisk glimt i sine strenge domøyne. Han forbyr oss likeledes' Il.

n ',c sin inntrengende konversasjon , direktør Fredrik Blom (DNOF) gmannsretten om visse ting.

Forøvrig er å bemerke at alle vit- _ Min venn, Dietrich Hlldhwh, " Det er nok for meg, sier han, at neprov i kostholdkapitlet har gitt fortalte meg at De opptrådte uane>t får fullt ,hus og advokat Annæus Harsem avgjort medhold. Særlig over neskelig overfor ham, likesA. omen- jødt som tilhører. Jeg syntes å se bevisende virket Forbundssekretær neskelig som De opptrådte overfor a gså han hadde en kjenners ube-Helge Grønstad, tidligere minister meg, hr. professor! vE'lige blink i øyet. Og husk på, Eyvind Blehr, tidligere ordfører Læ- Hatlehol: _ Jeg kan ikke huske Lange og han kniper igjen øyet. rum, redaktør Thorstein Lange, den at denne damen var innlagt på. min store døde statsperson ville at vi unge Neumann og Jevanord m. fl. avdeling! , skulle hate noen!

F' I Det som lagmannen synes å ha van - Fru Hansson: _ Det "_-e :leg "l få. !l' evi lov å nevne, at det var ør agretten skulle avsi kjennelse k l' .I\AU t k t d' h om Harsems utsagn l Tråenka- s e 19st for å fordøye, er at myndig- levende tenke meg. Han sto eap,ng eX;l~ ragls oms en 19 et og tilfeldig-

hetene bevisst skulle ha hensatt fan- ved min seng og så ikke pA. .. g i ~~l at e.d,:okat Gunnar Mellbye kom pitlet måtte ansees å fylle krav tU gene i den såkalte hungerterror. Men det hele tatt! ~' l ,llknddlinJen da Lange etter to års sannhetsbevis -, holdt hans for- dette var jOden importerte oppskrift øyvor Hansson peker på ovede- foil'-rbeide fant det nødvendig å pro-svarer o.r.sald. Halfdan Fyhn et for oppgjøret! Den ulovlige unnskyld- gen og sier: vd"i{,re det offentliges behandling av ~=bevlsende og opp_attsvekkende ning er jo de hektiske dager». Vi - Der står en av de menn . ,som ~iSchkon:Plekset: .ek~~:::' det ~egtltlve og det ob- gjengir her endel av de opplysninger er skyld l min tilstand l dag"!lan .t'" .Jeg VIlle da Ikke på noen måte ~t inIIl eprov............. fru Hansson kom med i sin forkla - sendte meg tnbake til 'fengslet'~)lled l, , nere Gunnar Mellbye, sier Alex

egget var epokegjørende vi- ring: en morgentemperatur på 38. J~ er o : ~an er meget alvorlig, ja, så al-:~s beat ved at det overhode ikke _ Jeg nal' i min artikkel om Diet- blitt gjort til invalid av ntylI(Hg- vhg at selv Dorenfeldt må tro ham . . e referert I pressen! Det ble der- nch Hildisch ikke nevnt et eneste hetene og har forsøkt å få reist en' orøvrig priser han i høye toner imot statsadvokat Dorenfeldts lnn~ navn på de menn som jager oss som erstatningssak, men det kunne en dtnmer Bjør.tuft i Trondh.eim, som egg, hvis jevne fortreffelighet ik- fredløst vilt like inn i døden sa øy- ikke gjøre fra fengslet. Og nAr< ieg ~~~e ham shk at dommen mge~ b!t-

Han tok intet hensyøtn den funda- Min artikkel «På lille-Ousb ga som en sending fra himmelelt,1Uet n~ hans, Han kan Ikke glemme den-

Økende anti -amer i I<an s 1< stemning Vest-Europa

Amerikansk ioul'nalists erlarin{.1er studieopphold i Enuland, Fl'ank

rike og Vest-TyskJanu

Ifla

Norske aviser er som regel meget taktfulle når det gjelder våre

vestlige venner. Leserne forskånes for meget som kan virke ubehagelig og kanskje gi dem inntrykk av ikke alt er herlighet og glede i d,~ vestlige demokratier, som av og til skjer det et penne slipp som får en til å glippe med øynene. Forfatteren Johan Bor gen har gjestet Paris etpar uker, und wenn jemand eine Reise tut, dann hat er was erzlihlen. I et reisebrev til Dagbladet 4.. april Rkriver han bl. a.:

Men på alle svaberg og klipper er <.let malt med store, klossede bokstaver <,U.S. Go Home!» Det er nok myntet på organisasjonen SHAPE med dens mange uniformerte og sivile funksjonærer. Den er ikke elsket av folket, denne institusjonen - og, uansett politisk grunnsyn, irriterer den og vekker minner. Og det fortelles, at denne stadige hakkingen også. går amerikanerne på. nervene. -Det er også begynt å irritere ame rikanerne,. alltid å være skyteskiv~ for morsomheter som så.nne rike, klønete turister' som gjør de gale tingene og betaler dyrt for dem. New York Hera1d Tribune er begynt å offentliggjøre lister over billige restauranter i Paris, hvor amerikanerne kan spise og leve som franskmenn». Dette er Borgens erfaringer fra

Frankrike i 'disse dager. Den som le sel' utenlandske aviser, vil vite nt uviljen mot amerikanerne er i sterk stigning i de store vest-europeiske land. Den kjente amerikanske journalist Marvin sto n e har nettopp tilendebrakt en flere måneders stu-

diereise i Vest-Europas nøkkelstater og lagt fram sine erfaringer i en meget inngående og interessant artikkel som også norske lesere fortjener å få kjennskap til.

- De amerikanske soldater i Europa har nå vanskelig for å bli mot tatt som de «goodwill-ambassadører» armeen gjerne vil de skal væ· re, skriver han bl. a. Det beror på at mange europeere ikke vil gi dem en sjanse. Det beror også på at en viss prosent - om e.\ln liten -hadde gjort klokest i Il bli hjemme.

På en rekke steder, særlig hVQI'

det finnes et større antall USAsoldater. står de antiamerikanske følelsene på grensen til forbitring. En flere måneders studiereise som jege har foretatt i Vest-Europas tre nøkkelsteder - Tyskland, Frankrike og England, - har vist at USA soldatene er blitt den spesielle skyteskive for den stadig voksende ame rikanskfiendtlige innstillingen. '

Hva er årsaken til denn uvilje? Man kritiserer at mange ameri

kanere forsøker å opptre som «herrer». og man tror at USA har kjøpt sin makt» ved hjelp av den allmektige dollar. De amerikanske soldater opptrer som det faller naturlig for dem som medborgere i et land med verdens høyeste le~standard, og dette framkaller lett misunnelse og harme hos de europeere som ikke nyter en slik standard.

Årsaken er ikke at soldatene har en særlig dårlig oppførsel. De oppfører seg som regel ordentlig med.. unntak av et fåtall - den fatale prosent døgenikter som finnes i enhver stor organisasjon, militær som

- Forta. trø 8146 .J. -

Polens nye demokrati All makt hendene på 15 mann ke stemplet det for udødeligheten. vor Hansson i sin forklaring.' nå ser o\-erlæge Hatlehol, er {lian "i'<.:t ener smerte :tterlot seg l sm-

mentale wSeDSforskjell mellom vit bare en blek avglans av den lidelse går en nemesis gjennom Uvett', n'Adoq;xmer, som skrev så vidunderli-n= prov som Intet har sett, og s~m Hildiseh o~ hans familie måtte ,Fru Hansson vil så fremleg,. en "prf.lXlis~e~, og s?m hadde fulgt p olen har fått en ny forfatning nå ~t å d~!n::dpV~~~~e ~~~~ngh:, :n~~ v er som har sett klart og kon- gJennom~å. Og Jeg forstår statsadvo- erklæring, om sin eg~n sykdorrt _ ',S 1!:enstlllmg 0J? Ikke it ødelegge i vår og den minner meget om kret !Ded en vrimmel av tr~:r~ katen slIk at han akter å dokumen- men statsadvokaten protester~ ',s liv med en fnf.mnelsesdom. den sovjetrussiske. Den bekrefter og bare «under det kommunistiske par-detaljer. Ilerr Dorenfeldt rnA roses fere tiltalebeslutning mot Hildisoh.;:'" -- .-=.. Den erklæring har ikk.} oe!",< J:x kan heller Ikke glemme at godkjenner Sovjetunionens anneksjon tis førerskap». f,01'. ~mJMnte ~,relse"Jl"r det Sta1:s1tgvo~~ mener altSå, A. Ville med denne saken å gjøre" sa'f., .a(n. l :.,liIelveste, 8. Mai, d;istet seg til å av de østlige polSke områder, som En forskjell mellom de to forenin-gjelIer A. skaffe !tIg' ~ lydIa' pre. STer~e denne hedermna.nn'ø~l'fo1't)f-' fi/ru. .. JJaWJsøiIH , .. _~ bar ~~" ,~e dommer Didnksen for hans den røde hær rYkt~ inn i, da T~sk- ger er at pQlakkene garanteres ad-se og lydhørhet på dømmende hold! fenthgheten. e med HUdlsch-sa.ken ti. gjøre. Diet- 'I" ~Y:ill ... eledd,~c".a\,:,~!~.ttl!Jjg~ l~d ?~!l-l!,~,~l~~d,,~l!IJ:ll~t so~alhe):'- gang til en begrenset eiendomsrett. l små uoffisielle konferanser for øyvor Hansson sa videre at myn 'rlch HUdJsch er død men jeg lever fortllldersøkelse, men som den be - * }I~ • .t "'~"" ... ,ØL" ;:~ .. ;;~~.~. ,Tl~ ",,\~n..~4~r ",9et i, e~lj1tningen , at lærvillige, unge journalister døm- dlghetene ikke brydde seg det mln- Jeg taler for de døde! ' • skje!1ne og samvittighetsfulle mann at det Ikk~ lenger skal ekSIstere noen rit\ui garantelreraUe Pola'kkel" arbe,i'dJ,tiJ

_ _ .• __ • '_"-L_' Alelt er, ber han oss om å dempe litt polsk preSident. Han erstattes av et betalt ferie, fri lægebehandUng og an-.... .• • • - " ___ L"_'- __ 1_ •• '-' råd etter sovjetmønster, og dette råd dre sosiale goder. Religionsfrihet ga-

----"- ~- ~_ ......... _ ... ,fo "41 at

, \

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

egg, hvis jevne fortreffelighet ikke stemplet det for udødeligheten. Han tok intet hensyn. til den fundamentale vesensforskjell mellom vit ners prov som intet har sett, og vitner som har sett klart og konkret med en vrimmel av tro~J;~ detaljer. Herr Dorenfeldt må rO$Øs '~or s!1l ""mhrentø ~vel~, ~r det gjeller å skaffe øIg en lydlr pre&-se og lydhørhet på dømmende hold! I små uoffisielle konferanser for lærvilltge, unge journalister dømmer han et visst organ tD en altfor tidU!!' død. Herr Dorenfeldt vil komme til bladet I sin sorte kappe og sitt tlllært kontante vesen og legge dette avlskræ l ruiner, for andres mening er Ikke så yndet l den Dorenfeldtøke juss. Men det, er farlig

.lIme å måtte snstrenge sine gaver til det ytterste for å vinne pressens og rettens BIle. bet slapper den stolte gestalt i lengden og utsetter den for toreadorstøtet og som Halfdan Fyhn leverte l sitt gnmltspråk om dem som Utke hadde sett -' og de som badde sett - den teoJ.ogiske kandidat nred aDJtStens symbol l sin l1øyre båna. Den som ser en , ting må i bevisbedømmelsen over-' \leide den som ikke ser. Han gikk denne enkle sannhet så overbevisen de etter i sømmene, at hun overbevisste stort. Taket l rettssalen hevet sig me4 ti meter. Jon Skeie smUte ned floa sin himmel. Man savnet bare herr Andenæs fra det juridiske fakultet, eller den dristige prof. dr., jur. Kristen Andersen, dette artistiSke fnIl§Jag l fakultefM som har vA~t å skrive et for· ord til m}ron Meyers edle og store

, bbk - «Ett annet SyD». Fyhns foredrag midt I det levende og kjempende Fettsllv i Norge, I Eidsivating· 1a.gmannsrett, hadde fortjent den Skjebne å bli lærestoff for juridiske studenter i bevisdømmeIse. Det var ekte demokratisk, fordi det kunne forståes aven hvII-

rreOlØSl. Vllt llK~ lJUl ,l. uvu."' ...... , ..... - _ol __

vor Hansson i sin forklaring. nå ser overlæge Hatlehol, erbl!t.n ;,-;t-- ~n-;. Han kan ikke glemme den- -- Min artikkel «På lil1e-Ousb ga som en sending fra himmelen.~t ne ( 'mmer, som skrev så vidunderli- olen har fått en ny forfatning nå ner det nødvendig. Folket har rett

bare en blek avglans av ~e;t lidelse går en nemesis gjennom Uvett ,/ ge i-emisser, og som hadde fulgt p i vår og den minner meget om til å danne politiske foreninger, men som Hildisch og hans famihe måtte Fru .Hansson vil så frernlegge';en han henstilling' om ikke å ødelegge den sovjetrussiske. Den beltrefter og bare «under det kommunistiske par-gjennomgå. Og jeg forstår statsadvo- erklærmg, om sin egen sykdom.! ...... han liv med en frifinnelsesdom. , dk' er Sov' etunionens anneksjon tis førerskap». ~aten slik at h~ akter å do~umel1': I .. ~~n ~!sa:~:.~n p~~s~:l"'., .A ex ~n, heller ~kke. glemme . at ~~ d:n~stlige ~olske områder, som I En forskjell mellom de to forenintere tutalebeslutnmg mot Hildisoh. - ed de ,ke f j ~ han selveste 8. Mal dnstetseg tll å d n røde hær rykte inn i da Tysk- ger er at polakkene garanteres M-

f!iF:JF:~M:~J!~:l~~~~~ I ::rHf=::-;~r;~~ D~i ,~~m,Y~t~~,.f~~P~~·~~~~:~~~ii:- ~l~~h: ;;~~~~~;:~.~j~~~;,~~~.,~~, ~~~~~ ;!:t,,~~~;~~e~f~~~~::~~ en :; e enBans vide at myn 'rlch H,lldlsch er, død, men jeg lever. ~,~nd,f'lrSøkelse, I?cn som 11 en at det ikke lenger skal eksister~ noen man garantEJrer alle potå.ikel' a.r!:iew." ...

yvor son sa re mm J tal f d død' ' ~~jed!'te og samVlttighetsfu e m, ann polsk president. Han erstattes av et betalt ferie fri lægebehandling og an-'dlghetene Ikke brydde seg det - • eg er or e e. ex er, ber han oss om å dempe litt råd etter sovjetmønster, og dette råd dre sosiale' goder. Religionsfrihet ga. ste om de henstillinger om løslatel- l den takken for offentligh.s skyld. d t ·d t ranteres også, og det ser ut til at se av Hlldlseh som kom fra dr. an vil nemlig ikke at hans takk slm.l har en pre si en, to visepresl en er, Leikvam og dr. Gordon Johnson. SKANDINAV! I' t' kade den skarpe og h"ertevarme en sekretær og elleve andre medlem- kirken i dette sterkt katolske land

J mer. er blitt mindre undertrykket enn i Fru Hansson krume heller. Ikke for- Den svenske forfatter Ivar 'Lo· 'oInmerprofil i de frelstes leir. d f f t· andre øst'europel·ske land. s at s... YOtu> n e e e Johannsson, som har vært på re e i i,' Såvidt vi kan forstå. har ikke Lange t bl' d Men _ kon1m,unl'stl'sk er landet h tO f d t h hadde \ H d viser at disse fem en menn lr e -enne ' ansvar o,r e un Italia forteller: - Jeg har sje den ,0" e imot en knallende dom. ove sa- P l Råd k l blitt og underlagt eneveldige menn.

tå '-tøad ,-te vill tr kk ,- ~ , Et studium aven nye or a mng

skrevet. Det ville vært rensligere å følt meg så stolt som da jeg en dag en for ham er at han får lov til å virkelige herrer i o en. et s a ba latt benne være l fred. i Rom så en hest som ble meget ru-areta Jon Skeies lesning av lov.~n fortolke lovene med binnende virk- Og for dette lands skyld satte vest-

H,ildiSCh'S datter ble revet vekk talt behandlet og som en slags røst Og,' en stor norsk industribygers tarv. ning for hele samfunnet. Det har maktene hele den annen verdenskrig fra sine barn, ~vorav den yngst~ gikk hen og ga den et eple. K ken ~aJl mener også at vi plikter å kjem- makt til å erklære krig, avslutte' in- igang. Så sa de i alle fall, da de bevar 9 måneder, sieer Øyvor Hansson betraktet meg ironisk og sa mt;jd et ~ for det, Vi har kjært _ inntil vi ternasjonale overenskomster og inn- gynte. videre. jeip: Skandinav! dør - trette og lyklfelige. føre unntakelsestilstann, hvis det fin-

Statsadvokaten: - Opplyste hun , Bl11r Taft o,g -Ikke, ikke at hushjelpen var hos barna 'l

Jeg vil selvfølgelig ikke påstå at S --o II k t =;ts::s:::d

: =e::I:~e n 5 a 5 J'D Il e ,e rye rom Eisenhower verdig. Hva ville De ha sagt, hr. M · d tøt nom la n e rt ';lI statsadvokat, hvis Deres barn bare S·t I · ble overlatt til hushjelpen, og De- OVJ esp ;,' a' ne r I I - 5 e n res kone revet vekk'l " Og vil Truman

Overlege professor Rolf Hatlehol • la seg stille

for at Taft ikke skal er neste vitne. Vitnet forteller at generaldirektør mldfsch ble gnmdlg undersøkt på. Ullevål sykehus. Disse undersøkelsene var så grundige at en krume utelukke at Hildlsch var mlttbandlet i fengslet. -Han opplyste selv at han hadde på.dradd seg lyskebrokk i 1948. •• ••

øyvor lla.nsson reiser seg:

kcnsomheJst lagrett som ble instruert om ~et positive syns gjennomslagskraft mot de teologiske syner, spøkelses-, angst- og stabbursnøkkelteorier.

Tysk general har sorn reise den arabtke verden

USA og~England å

oppgave mot

Han råder deriblant

over en

en stor

Paris: Privat til «8. Mai».

"~o'

l,

hær del

o pa av

40000 sme

mann -SS-offiserer

Hvor bærer det henn

Er Harsems påstand riktig - hva da?

bli valgt?

London: Privat til «8. Mai».

Den tidl~gere britiske stats~ element Attlee, som nettopp et

kommet tilbake fra et lengere be-<

70 mill. kr. ikke befalt til landssvikoppgjøret

Meldinger fra Kairo forteller at tre,tyske vitenskapsmenn, som ,er eksperter på raketvåpenetø område, er forsvunnet fra Egypt, der de for

noen tid siden ble arrestert mistenkt for å ha solgt militære hemmeligheter til en fremmed makt.

To av Vitenskapsmennene og deres Ifølge 'dette blad skal en av Hitlers kvinnelige sekre1:terer har forladt hardeste og hensynsløseste befalingslandet, men den tredje -, en dr. Fra- menn, feltmarskalkSchoerner, være i saldi, blIr nå jaget av det egyptiske russisk tjeneste, og hans oppgave er politi. å undenninere midt-østen og sette i

I anledning av de forskjellige fengselsfunksjonæ

rers beedigeIse i Harsemsaken -, at de ikke hadde sett cand. theol. Traaen bære pistol, har Harsem innlevert til protokoll, at disse fengselsfunksjonærer etter Harsems mening på den tid ikke tjenstegjorde i Akebergsveiens fengsel.

søk i USA, er overbevist om at republikanerne tross alt vil nominere senator Taft og ikke general Eisenhower sopt sin kandidat pA. lands· møtet i juli. Hvis dette skulle skje, vil deml'kratene øve eV voldsomt press på Truman for å få ham til å sOOe seg en gang «1, da. man er bange for at Taft vD bety en ulyk· ke for USA i uteDrikspolitlsk henseende. Aile sjanser taler for at Truman vil la seg nominere for A. hindre at Taft blir valgt, og det er også overveiende Sl1Dl1synlig at Tru man ville bit valgt hvis hans motstander var Taft. Nomineres derimot Eisenhower av repub1ikaDel'ne, vil Truman ikke rtu1e seg pi.Dy.

Mesteparten U nIer landssvikoppgjøret er det ved

dom eller forelegg utferdiget erstatning, bøter og inndragning til et samlet beløp av 289 millioner, opplyser direktør Gulbranson i Erstatnings direktoratet til VG. Fra dette beløp fragår det ca. 19 millioner. Det er reduksjon som følge av død, benådning, ettergivelse eller akkord. Det gjen· står da ca. 70 millioner som det ikke har vært mulig å få inn ennå og som det heller neppe lykkes å få tak i.

Erstatningsdirektoratet skal opphøre 1. juli. En kommisjon har fremmet et forslag om dette for Justisdepartementet, men Stortinget har ennå ikke behandlet saken og tatt den endelige avgjørelse. De saker som står igjen etter den dato, vil bli fordelt blant påtalemyndighetene rundt i landet unntatt bobehandlingen sOm skal legges inn under skifterettene.

Direktør Gulbranson forteller at det er inndragningsposten som viser størst forskjell mellom det utferdigede beløp og det som er komme inn. Ved dom og forelegg skulle inndragningene beløpe seg til 164 millioner. Bare 72,6 millioner er kommet inn

må . avskrives h:ttil. Det er helt på det rene at en meget stor del av det som ennå ute· står, ikke vil komme inn. Det skyldes at inndragningsbeløpen"e var basert på tyskerfortjenestenuten hensyn til de enkeltes formuesstilling. Og i mange boer er det millionbeløp det ikke fins dekning for. '

Ved dom er det utferdiget erstatninger for 73 millioner kronE(!". 'Det er innbetalt 57. Ca. 10 millionE-r av det utestående beløp vil man ikke kunne få inn. Det er fortrinnsvis er. statninger fra nazister som satt i meget høye stillinger, slike som Quisling, Hagelin, Whist, Stang og andrf'_

Ved forelegg og dom ble det utferdiget bøter for 51 millioner kroner og av dem er det inngått 45. Av de 6 millioner som ennå utestår el" størstepartE-n små-bøter, og en del av dem er uerholdelige.

Stort sett har det gått forholdsvis lett å få inn pengene. Man har hatt tilfelle hvor folk med fast eiendom har nektet å betale, men truselen om at man ville gå til tvangsauksjon i slike tilfelle har hiulpet selv om det er en løsning man nødig tyr til.

Wafdregjeringen under NiWash Pa scene en veldig opprørsaksjon, som aeha lot for et år siden - i all hem- har til hensikt å reise hele arabermelighet et selskap tyske raketeks- verdenen mot USA og England. perter komme til Egypt; de kom fra Hemmelige dokumenter fra øst-soHamburg. De kom inn i landet med nen skal ifølge Empi!'e Neys være falske legitimasjonspapirer, og de kommet i de alliertes besittelse, og fikk sine verksteder og laboratorier i de avslører hele Schoernerplanen. -et stort bilfinnas lokaler, og hvor de Den tyske marskalk, som for øyebliksatte igang arbeidet med å utruste ket har sitt hovedkvarter et steds på I Faruks arme med raketvåpen. grensen mellom Saudi-Arabia og

Tyskerne ble godt lønnet, og d~ Irak, har en arme på 40,000 mann til I bodde meget luksuriøst i villaer. Tit-: sin forføyning. I denne hær inngår synelatende hadde de vitgående full- store deler av hans offiserer fra de makter i sitt arbeide, samtidig som SS-avdelinger som var underlagt ham de var ansvarlig bare overfor krigs. Utenom dette, har også Schoerner ministeren. Etterhånden oppsto det et enormt,spionnett, som strekker imidlertid missnøye blant endel av ty seg fra den, Persiske Bukt til Afrika. skerne, og flere forlot ,Egypt. Blant Hans styrker er uallminnelig godt be:' de som ble igjen var sjefen Fullner, vepnet, og det britiske hemmelige etsom under krigen tjenestgjorde ved terretningsvesen tror, at han har raketbasen i Penemilnde. 100,000 talls atomvåpen av de mest

For noen tid siden ble de som var moderne typer - samt veldige forblitt igjen i Egypt arrestert - og de råd av ammunisjon og sprengmateble holt i fengsel i fire dager - og rieU. deretter satt i husarrest. For to uker Schoern~rs nærmeste oppgave er siden forsvant Fullner ganske plut- å starte uroligheter i Saudi-Arabia selig - straks etter forsvant også de (den amerikanske oljen) og siden andre tyskere. skal hans SS-offiserer ta seg av kong

Tyskernes forsvinn en har nå satt Faruk og styrte ham. Det påståes at fart på ryktene, og ifø:ge bladet En- Schoerner har et intimt samarbeide pire News, skal det Tære sensasjo- Med Stormuftin og Abd El Krim. naUe ting, som er kommet for en dag. Den sistnevnte, som nå er 76 år -

DET ER SAGT:

T tidligere stortingsmann, dispasjør Henrik Amein, skriver i en ar

tikkel Stortingsflertall og Flertallsparti i Morgenbladet nr. 73 1952 bl. a:

Det er den røde fare, som snart i Sovjets' skikkelse, snart i kongelllige femtekolonner, snart i kongeU· ge sosialistregjeringer, - fungeren de som rødhettes bestemor - som truer, undergraver eller bak demokratisk fasade lammer de samfunnslivsnerver som i hundreåret 181~1914 har gitt verden fred, frihet og fremgang SAm aldri før».

synes å ha uforminsket vitalitet og fantasi, leder nå fra sin villa i Kairo den «nordafrikanske befrielsl.skommite», som for øyebli;;:ket er i sterk virksomhet i Tunis. Det påståes at han flere ganger i måneden med et tjeckisk fly besøker Schoerners hovedkvarter'. Stormuftin, som befinner seg i exil i Karadu og er sambandsm'tnn mellom Sovjet og Wafdpartiet, skal sammen med Abd El Krim foreta en oppdeling av Egypt Op,' de omkringliggende områder, når' disse kommer inn under komIl'unistkontroll, forteUer Empire News.

VI SVABER: Hvis noen sier at Vi driver for mye

svartmaling, så svarer vi: Man maler ikke fanden i morgensolens gull, like lite som et svin i rosenrødt.

Er det saudt? D en russiske folkekommissær

Lunatscha.rsky sa i sin tid følgende: «Om jeg i dag utferdiger en ordre om at alle borgere skulle henges, ville de iQlorgen sOOe seg i kø foran gaIgen.

Dette kan godt overføres pA. norske forhold. Overfor den g.jen nomgripende revolusjon i næ. ringsIlvog økonomi, som foregår midt for øynenflpA. oss, ser det nærmest ut IlOm om massen av næringslivets menn med de mange fUnks}olUP;rdfrektører i spissen, stiller seg under gal~en uten ::. Imy. De synes ikke lenger å ha. hevnen til positiv opposisjon.

pet sees kanskje best av oss, som er satt utenfor og som på det felt ikke bar noe å skulle ha sagt.


SNO

8 MAI Fredag 2. mai 1952.:

--------~------------------------------------------------~_.~~--------------------------------------------~------~--

lU<tutør lI'orretningsfører "'''''ft:t /J. tlrntzm Pø Kvetutbø

Utgitt 8V lnteressentskapet tt Mat

B~merangen har nådd sitt mål! Det Var mange underlige gaver, som Londonregje

ringen hadde med seg da. den sommeren 1945 vendte hjem etter 5 års opphold vesterut, mens folket måtte klare brasene so. godt det kunne uten sin marxistiske barnepike. Men så hadde de landfIyktige radikalere heller ikke ligget på latsiden. Ganske tidlig begynte de å legge sine planer uavhengig av og på tross av de såkalte «borgerlige», som hadde slått følge med dem og som senere hen ennog skrØt av det strålende samarbeide.

FØrst Ol fremst planla ma.rxistene en forankring av makten Det sltle4«ie gjennom fellesprogrammet, som bastet og bant de naive bOtgerlige arnatørpolitikere. Dernest sikret de seg et slags flertall lJlant vtlgeme ved å frata alle NS-folkene stemmeretten, mens alle de trofaste tyskerarbeidere ble tatt under deres beskyttende vinger. Alt dette skjedde 1 forståelse med de «borgerlige» blant flyktningelle. Det var plan og velberegnet taktikk i alt som ble forberedt, og liAr så marxistene kom hjem, klaffet altsammen.

En av dem, som vendte hjem, var prisdiktatoren Thagaard. 1 26 år hadde t>an ventet på sin store triumf. Allerede i 1918, seksten dager etter våpenstUstannen, kom det første forslag til varig kontroll med næringslivet, 11926 kom '1'rustloven og høsten 1939 og våren 1940 de proviSoriSke anordninger om priser og prisregulering. Si kont Okkupasjonen, og Thttgaard så sin sjangse. 12. september 1940 tikk han gjennomført anordningen om prisdirektoratet med dtktatonslt makt, Og den ble tre mAneder senere godtatt av selveste Terboven. Og hva de fleste vel har glemt: Under tysk medvirkning holdt '"bagurd 13. og 14. mai 1941 sitt store prismøte i Oslo med seg selv som en av hovedtalerne - den annen var Oberlandesgerlchtsrat dr. Bertlick Her befestet Thagaard på ny sin makt midt 1 blant ck.k1lpantene, som velSignet den store radikaler. At hr. diktatoren senerehen tok sine papirer med seg og dro til London, er en h!$torie tor aeg - Ø-et gjalt jo i siste omgang å komme på den riktite siden. Metl på. «frigj Øringsdagen» i 1945 brakte han det norske folk sin store Itave 1 form av den sålta:lte Lex-Thagaard, om hvilken det er$å(t"-at intet folk utenfor diktator$tatene er så bastet og bun. det SOIr.. de norske. Dette foregikk i fellesprogrammets tegn og i full belysning. or suksessen har vært så stor at Thagård og hans marx iStiske venner nå. har tatt skrittet fullt ut og fremlagt forslag til permanent prislov utfyllt med en rasjonaliseringslov - altså det silstl' og avgjmnde skritt. Dette forslag, som vi kjenner bare fra en skrekkslagen presses referater, betyr en fullstendig økonomisk revolUSjon. SOm ikke bare bryter grunnloven og eliminerer stortingets makt ytterlliere, men som med ett slag vil gjennomføre det Økonomiske diktatur lagt i ukontrollerbare hender. Ja, de skrekkslagne, som ser seg omringet på alle kanter, antyder som en redning at l?Ovener av den art at den burde gjøres til gjenstann for en inter nagjoal fa.glig debatnt. Der har vi den første bOomerangen, og vi tillatel' oss A minne om hvorledes de nå så skrekkslagne reagerte spontant da vl begynte å ta.le om å forelegge det politiske rettsoppgjør tor upartiske utenlandske sakkyndige. Og det pekes ennvidere på, at den nye administraSjons konkrete og vilkårlige skjønn i nærtntsl1vp"" -/Itale saker kommer til å. erstatt den hittil hevdede fortolt'-- "''I av generell lov. Ja, det pekes ennog på, at loven må være altt før den handling som den skal ramme og at loven skal være lUe for alle og dommerne upartiske. Det er boomerang nummer to. Vi minn' r om landsSV1kanordningen og landssvlkloven med tllbakeVlrk6nde kratt. SQm ble godtatt av alle de forfjamsete politikere. Dtnaa.ng var alt vel og bra, men n å, når de nye diktatorer tråkker i deres Sirkler, skriker de opp og roper på politiske fØrere! Det er

.. imJdlerUd tOi ~en~ • .,.tne.ta.nsene bar, øvet 'sm oWlrk1Unij 'og Vi' som

• vise mine hender!

ham Hvorledes en nyhet blir til

Historisk supplement Biakop Crotty forteller i sin bok Etter tyskernes erobrin&' av . Ant .

Artikkelen om Pauline Halls skri- <Den seirrike kirke» om en ~.6 års werpen under den første verdens-ar. redaktør! verler mot den itallens\(e dirigent pike som lå for døden. Hennes mor krig - oktober 1914 - Bkrev «K61-

. . var et ord i re~e tid. Det er nedstem døde ved det minste barns fødsel og nische Zeitung»: «Da erobrmgen aot U nder henvl~nmg til Deres redak- mende at en journalist kalt skrive piken hadde vært i mors sted i hjem· Antwerpen ble kjent, ringte kirke-sjonelle artikler om Londonregje- slik, det er nedverdigende at en mu- metmed seks små søsken. Hun had- klokkeM». Altså kirkeklokkene l

ringen og de forberedelser som de sikkritiker og komponist skriver slik de bokstavelig arbeidet seg ihjel. Kl5ln. landflyktige gjorde til siD hjem- om en kollep. Hvor blir det da av Mens hun. stred med døden, fikk Det franske blad «Le Matin» komst vU jeg som ntenforøtAeode det k~tnernes samhold og brorskap hun .beøøk aven dame som be~te meldte kort etter: dtølge «KolDl-be o~ plass for et llte suplement. som skru herske over all forskjell 1 å spørre henne ut om hennes religiølge sehe Zeitung» ble Prtstellkapet l !Jet gjelder det nå torswnc1ne parti. nasjonalitet og politisk synspunkt? forho;d. Hadde hun I?li.tt på søndags- Antwerpen tvunget til , ringe med Frlslnnede venstre. Hvor blir det av den toleranse og skole. Var hun konfmnert? Vat' hun kirkeklokkene etter reøtnln~ er-

Dette parti ble dannet i 1908 som den samarbeidets ånd _ som ·a11e er med i ungdoms~orenin~en? obl-ing». en motvekt tn det gamle venstres enige om ml tll i vår splittede vel''' . Nei, svarte ~>lken. Det hadde hun O~ i sannhetens temPl"I «TImes}) svik overfor det virkelige frisinn. den. _ når utgytelser som Pauline ikke hatt tid hl. lestes nellte daltl dføll(e hva. «T.e og dets første menn var Chr. Mi- Halis kan trykkes? Hva tid skal det Men kjære deg, sa ~arn.en, hva ~l Matln» har erfaret rr. Kom. ble chelsen og Abra.ham Berge. Mange da bli «en verden». du så si når dU skal bh stillet for dm _ de belgiske 'Prester 110m ved f't'Obo gode menn - Ol( ikke a\ forglem- Nl er naturligvis hennes artikk':\ do~mer? . rin?-"en av Antwerpe vegret Belt for rne k\'lnner fulgte dem. l årene I karakteristisk for det organ hun skri Pik-en, som hadde shtt seg ut for il. rinp,'e med klrkeklokkMle. aVllatt som kom. øvet dette parti atskillig Iver i. «Dagbladet forsømmer ikke sine søsken og hjemmM:, strøk på tep fra sine embeter». innflytelse pA. norsk polltlkJ, Op,' I'n' den minste anledning til å drive pot m~d sine avmagrede fingre og sA Så kommer det . .!Ilenske blad av dets ledende menn var statsml- «heu» mot annerledes tenkende når alvorlig- på damen og svarte. Jeg skal «Corriere dell ... Sera»: «Etter hva Dister Wollllrt Kono1V (SB) 00: se- det gjelder «rettsopgjøret». Forshidt vise Ham mine hender. ..•• «Timl'.s» erfarer fraKlSln over .Pa-nere også Wollet1 Konow (H). I trer Pauline Hall bare i mesterens ris ble de stakkars prester d.mt vår by hadde partiet gjennom man- fotspor. tIl straffarbelde, som ved erobrfJl-ga år stor innflytelse. men en nbe-I I denne forbindelse er det et spørs- Isl .... nd. gen av Antwerpen vej!'l'et !ler 101' 1\ gavet ledelse av partiets blad og mAl som melder seg med full styrke: ø rine:e med kirkeklOkkene». nm.ngelen på ledende menn med -I Hvor var disse «D .gbla.dsskriben- Presidtmtvalget pl\. . sland er fast- SA. sluttes rinlPflll med følP,'enc1e l førte at partiet etterhånden gikk. ter» fra redaktøren og nedover i 1940 satt til 29. juni. Bla.nt dem som er «Le Matlnllll Iføl~ en meddelelse tilbq,ke og tilslutt gikk opp i høyre, da Vi kjempet mot tyskerne? De var nevnt som kandidater er Islands Sen- som «Corriere delle Sera.» bar f!\tt Slik var det vel også. i Oslo, hvor vel hverken for svake eller for gamle rlemann i Norge, Gisle SVEINSSON. fra. Ktiln over London bekl'eftC's det (I.Tidens Tegn» vm/T,let snart hit og til A. M.ndtere et Krag-Jørgensens '!'9- Han er 71 år gammel og er en kjent a.t Antwel'1le1lS barbariske erotmare snart dit og var lter kontakt med vær. Eller gjorde de ikktt annet enn k l dIt d' h t to straff for de stakkars bebdske det frisi" som virkelig en tid fan- å flykte over til Sverike og leve høyt, politi er, ti høren e se vs en 111,' e s- presters bl\ttem()(lllf~ -en for A partiet. Det er opprettet et nytt blad • ~ ... tes rundt omkring i landet. Det mens deres landsmenn mAtte nøye seg i Reykjavik som gå.r sterkt inn fot' ... inge med kirkeklokkene har hf'!D(t eneste blad som holt en ren linje med knappe rasloner. hans kandidatur. Senest fjorten dager dem i klokkene .om levende kolber \'31' «Da~posten» i Trondheim med La det nl bli l,lt:l'ørlig opplyst og før valget skal kandidatlistene være mt'd hodet ned». det. redaktør, Johannes Knudsen, «granskeb, hvor var de og hva gjor- innsendt og skal ha minst 1500 for- * som haddfl fulgt partiet fra dets de <ill under krigen og okkupasjonen? slagssti11ere fra hele landet etter be. stiftels". «DagsposteD» var et mek- Berettiger deres «bragder» dem til stemte regler Det kan ogsi. bli tale tlp,- 00: selvstl'ndi~ ort:an med o""r- den fariseiske holdning de. har inn- om en felles1i~te men det er ennA. fot' veldende ·lnnflytelse særlig' i bten tat~ etter krigen? HVis ikke bør de tidlig å si noe dm det. Trondheim op: for så -vIdt en toJ.1l j gå l seg selv. . .

Effekfive våpen mot kommunismen

En internasjonal komite arbl'ider i Vesteuropa

øyet både på etterfu1dda.gsav~n Det er dessverre eksempler på. at «.A.rbeider-Avis80)~ og på. høyres or- «Dagbladet» i hatefyllt iver etter il gan, «Atlre!lse&vlseD.». Okkupasjf- skade forhenværende NS-folk også nen medførte at dette store ~ har henvendt seg til utlendinger med var det første som med maktspf,k opplysnin~er. Selv i andre . land måtte ble r,jort til organ fol' NS. (8e*1\ de ikke få lov til i. arbeide seg- fram. tbJ~ alle de andre). Og her i· Denne PaUline Halls og ~Dagbladet et godt pA.skudd for Lond· _ debs hatefulle ånd er ikke noe enespekulantene til a\ fo:berede etp. stående for vår tid. Allerede de gamle De bestemte It likvidere «Dags. grekere «personifiserte» - om vi sa sten» og det var en av de førte kan si - hevnen, i erinnyene, hevnhandling' ~ nordenfjells, da frigA- guditlllene som Ilk en annen Aasringen kom. Bladet ble stoppet "og gård.rei jaget gjennom luften. t en Cl elvom vi tar avstand fra de dumredaktøren satt i konsentrasjoll1!l- tvsk ballade sier ;le om sitt offer: ,1 me metoder som brukes i kamleir. Det fortelles at bladets eietc «Vi hefter oss til hans fotsåler og pen mot kommunismens ideologi, ergjorde et forsøk på å rekons:ruete selv ikke i Hades gir vi ham fri». klærer vi åpent at· kommunistene er bladet, men manglet en vrikelig .... ' DiilSe kVinnelige vesener, erinnye·våre politltiike motstandere - ikke der, og dermed var også det fri- ne er for de gamle grekere hevnens minst fordi de i sin ensrettetMt er sinnede yenstres da.ger talte. Jlg. symbol. med~er fot' en hensynsløs knebling av har gjort forøøk på. It, etterlyse par-I: ~. ·våre dager tror vi ikke mer på a.nnerledes tenkende. Se bare på, hvor tiet her i Bergen, men forgjev.. ennllyene, men s~ har vi Pauline ledes· de i hvert fall offisielt hyler Og mine henvendelser til TroM-I· HalI: og «Dagbladet». mot alle tidligere NS-medlemmer. -heim har ytert resultatløse. Krigsdeltaker 1940.MIUl~ av dem vør Tysklands svorne

Dermed har norsk politikk ml. venner i det første okkupasjons!r, stet noe av sitt salt og trønderne 11\ i mens Vi på vår side søltte i. hevde vål,ent og uredd organ.·· D&m OtJl et norsk stannpunkt den hele tid. -det, men jeg, som i dal' ikke kan De redde og Komtnunistene fikk absolUSjon og en finne plass i noe pa.rti.· vil 1 hvett av de fremste av dem ble ennog stats fall få. benytte anledningen tU il. ti !'lid i den forunderlige regjering som disse mlnn~ord, idet jeg ved Deres f"'. I e Ise s I ø se ble stablet på benene·· i cl~ r01'!'te hY-blads pOlitiske artilder ba. fMt·tll '" sterlets m!neder. liten påminnelse om ,wt som el- Skal imidlertid kon.munismen be· rnlng va_. , ,~_ «FARMANP» gir i sitt dob~tl,l.r. kjempes. mA. det skje ikke bare ved

Det er således .ua •• ge utenfor NS U-lIS i artikkelett De trettes samfuhn skremsler, men med beViser. Og nå ~o:u i dag er partiløse og SOJn vell· I borger.kapet og de borgerlige par- har en internas10nal komite «F1'ed ter på noe nytt. Men vi 'har i~e tier følgende kraftige salve og sanne og Friheb> tatt tanken OPp. Dens ar-

Mange vil kanskje si at det er lenge Siden 1914 og at slikt ikke kan forek<lmme i dag. Vær dog· ikke for sikker. Den, som leser utenrikspolitikk bare gjennom de autoriserte te. legrambyrå.ers meddelelser får et ensidig, ja like fram ensrettet syn. De får vite akkurat så meget som det passer «De autoriserte» l "me Si -intet mere. Det er derfor at Vi i vAre utenrikskronikker søker å kOlnme utenom telegrambyråene og gjennom vAre egne korrespondenter finne tram til den usminkede sannhet. Men det avhenger, av vAr leserskare om vi skal kunne fortsette denna opplys. ningsvirksomhet. Saken er nemlig den, at selv sannheten koster penger.

Er det godt styrt? i et innlegg i «Farmand» nr. 16-52

skriver Sigurd BriMh: «Nå kan man ved hjelp aV'rente og prisindeks ganske enkelt regne seg tn; at de som hadde vært dumme nok til ofte. gj\ltltnom et langt og strevllomt 11\1 og ved å gi avkald på mange av llvetB goder hadde oppnådd å legge seg litt tU side for ikke å falle sarntnmlet til byrde pil. sine . gamle dager, har fått sine inntekter redusert rn«! rundt 75 pst., og med den femdobbelte statsskatt-. en~g atskillig mere».'

~ . ~: '

De har ikke "prøvet· noen Chr. Michelsen eller noen Ab- I' atte.tl heide går Ut på å koordinere bekiem ~ ... ~- l . k i i d te Englenderne har nettopp bygget

r""....... Berge og hel er Ikke -noen tIntet folk _ utenfor de dikta- 'lelsen av ommun smen e ves. U· ferdig en ny flyplass i llærheten av ledende menn her i byen sow Joh.' +urst'Vrte _ er sA. bastet og bt.tlW!'t '"'Opeiske land. Komiteen ble OpprInne WiGll Off nil. begynne d . k Svendsen, direktør Hoel, Cablp~. '10!D det norske: - !!lT'intpirertav den franske «Paix et radio' og de andre prOrpag:d~USs~s ~ Andersen og Fredrik Konow·tU i~' T,lbertee» og den støttes av samtlige- lA. . å. . sen ra ta fatt. I Oslo er sikkert ~ qe. . .tn forklaring - men IDeen WlJlr- rlemoltratiske partier 1 1!rankrike og er p stA, at _denne flyplassen 1l«ke frtsin.u,ede døde, og I-.va TroncJhelni 'liqldnlnlt - er .nangelen pA.poU-. har etterhånden utvidet sin Virksom- skal brukes tU alminnelig mUitært~..... ..-.\~ o" I ..... .. " ... .. "ut '~1b'n .ttt ....... : t(ske tørere. Et folk bar de førere het til· 1:>'11~a Holland Luxembur'" fikk, men til de svære bombemaski.

O<' >;> ; , '" npy' _ .. {fd mM tvrl,,1t.,. <I"""""m,_


SNO

\1\1"'. .:, ~... t!J""" ...... - ..... - -_ ... - --7 -- - - .. - -

giit før den ha.ndling som den skal ramme og at loven skal være lUt f01' alle og dommerne upartiske. Det er boomerang nummer to. Vi minn. r om la.ndsSV1ka.nordningen og landssvikloven med tllbake,lrkendekraft, som. ble godtatt aV alle de forfjamsete politikere. Densa.ng var alt vel og bra, men n a, når de nye diktatorer tråkker i deres 'irkler, skriker de opp og roper på. politiske fØrere! Det er

, imldle1i~ f~ $tnt. ~ometan~e h~r løvetsln "\I11'k111rtg, bl&' Vi 'som va.r.te nyp. makthavereS ofre, kan som ufrivlllige tilskuere bare sitte og se Pi, at de som øVek oss nl rammes av den samme uværshevn, som de ikke har hverken førere, moral eller våpen til å stanse.

SUlt gAr d.et, nA.r man forråder friheten og grunnloven. Ingen kan unndra ~eg hevnen. Boomerangen har flådd sitt mål.

! ! Forrdd OSS ikke l KristUS drev vekselererne ut· aV Fra London fortelles denne histo-

templet. Hans nltidige kirkeledere ne: akutl. vere de første tU A. - hugge Forleden ha.dde mr. Churchill en llam i artl:um. om forsøket vUle bU meget garnmeldame av, det høyeste Jjtntatt nå. Klistet1!1ollllilen sier: - aristokrati tilbQrds i en middag. Alt mitt er dlt.tl Mat'ldAmen øier: Alt - Kjære mr. Churchill, sa hun smi ditt er mitt. KrlJtenc10mmen sier: Alt lende med sin rystende stemme. her hva I vil a.t mennC!8kene skal gjøre sitter vi to gamle sammen. Man skuI~ Bder, det gjør t ogal mot dem. le nesten tro at den gode Gud nadde _ Kan det være kirkeledernes eng· glemt oS8. ~ for ikke i være moderne nok, - Hyss, kjære frue. svarte Chur_ fofkllU'et' deNS venerasjon for chill, og la fingeren på leben.t Gå nå. ~ tnlrakler? • ikke hen og forråd oss!

:~:' ;å W;':.e ""~:U:"M;: ~~ba';.· f.:','.:'; I tiei-"' følgende krlttige salve og sanne og Friheu. tatt tanken OPp. Dens ar- - ~ """'. '" .. '" ti. Il , .."

noen Chr. Michelsen eller noenf~-' attest: beide' gål" ut på. å. koordinere bek.iem ' raham Berge og heUer Ikke en «Intet folk utenfor de tUkta- ')elaen av kommunismen i de vesteU· Englenderne har nettopp bygget ledende menn her I byen som oh. ' tursWtte _ e;-sA bastet o bttAIl t ~opei'keland. Komiteen ble opprinne ferdig en ny ~yplass 1, ll~rheten.a\' Svendsen, direktør Hoel,' C&n1 U '10m det norske' g , It l!1rinllpil'el't av den franske /l:Paix et ~i,·O!fd nil. ~egynner den rUSSlIske. Andersen og Fredrik Kottow "å j " • " T,lbertee» og den støttes av I!IamtliP.'El' o og , e an ,re propagandasentra'; ta fatt. ,I Oslo er' sikkert alle.~ ,,' .~n forklaring - meD Inren unn- ~emokt'Qti.ke partier i l!'ra.nkrike ~11: ler å påst4., at ~enne flyplassen ikke triSinUecle døde, og ".va Tro1'ldhe4m ',itYldnlnjf - er .nangelen pA poU- har etterhå.nslen utvidet sin Virksom- skal brukes tll 8lrninnelig milittertre.angår el' jeg som sagtutenetttr-' tiske førere. Et folk hat de førere het til Ballda. Holland, Luxemburg fikk, rnentll de svære bombemaski-retning. •• •• .• •• •. det fortjener. O, bvorforlkke fol- og Vesttvskland. Nil. skal turen korn. ner - altså. med tydelig angreps.

"'erg-en i apri11952. kei; .selv krevet sterkere opposis,ion me til det søvnige Norden. Kampen :rodd mot Russland. På. dette har R. Sv. iStortlnR" 0lt presse! Hvorfor bar skal føres ved opplysning gjennom en engelske høykommissær svart

vJt hØrt så. få proter.ter fra jurlste- blar og -plakater og ved 6. understøtt(' ~d l ,sett~ opp ~orn premie en flaske n~' Privat kan de uttale sin for- og utVikle, demOkratiets pOSitive sl. e te skots.: whisky til den russer

OTTO ABETZ, fe deIse over rettsoJlpgjøl'et og under. Hva det siste egentlig betyr' vet som klarer li. lande pA. denne flypl8.ll-som var tysk ambassadør i Paris, de gtavningen ay det norske lov- Vi ennA. ikke, men det nytter 'ikke sen med, en svær bornbe~askine. -

ble etter krigen dømt tU 20 års feng- ve k, men hvor manre bar gjort ~"are med tomme ord om demokratiet Men, tilføyer hB? begravelJesomkost-sel - ha:.l hørte jo til den tapende de offentligf» for folk er nå så trett av alt dette ningene vil jeg Ikke ta pA. meg :- de part og noen ridderlighet var ikke A var ikke Ute på. et brett, og det snaltk om demokrati, mens statsso- får den russiske regjering betale. 'finne hos seirherrene og deres hem- vær e er at det er sant. Da. under- '1ialisrnen florerer o~ politistaten blir EnnA. ~ar ingen russisk flyver prøvet meUge oppdragsgiv",rEl I fengslet ha.t' gra gen av de norske lovverk gikk .nekUgere og brutalere.Nå. Vil de ha pA A. vmne whiskyflasken. han syslet med malerkUnsten og ea utov~ oss tidligere NS-folk lar det "'jennomtrekk Of;så i den såkalte dehel .del. av ha~s lerreder er for tide!\ ikke .å farli~, men nlh det gll" utover .nokratiske politikk. Og kommer ikke utstilt I Galene des Beaux Arts. De dl', g~e borgere er det blitt lyd i pi- den, IlA Vil kommunismen seire til. har vakt -likefram sensasjon og kri- pen. pm borgerne hadde drevet litt slutt fordi det Virkelige demokrati tikerne fre?Ihever malerienes frisk- oppo~s10n før, f. eks. i 1945? Den. er bittt forfusket av dem som skri

EN VENN AVTRUMAN,

?et og esprIt og forundres Over a.t hart gang Ida undergravningen av dc>t norI sin celle har kunnet male etter, hU.. sk~ lovverk pAgtkk • ~l' full kraft , kommeIsen parisscene"iel, jockeyer, Om borgerne hadde tenkt litt len "'er

James Finnegaw. er avenforbunns domstol kjent Skyldig i bestikkelse og «tjenestefeil». Maximwstratten er 4: års, fengsel og 20,000 dol1ars i bot,

_____________ men ennA. er ikke dommen stadfestet.

badeliv m. m. Flere bilder er allered(dengang? Friheten er her, godtar lAr tvangen rammer en selv De forsolgt til mep,-et høye priser slik ar man tvang foren del av folket fordi ferdede og førerløse borge har nå Abetz vil kunne forlate fengslet solil' den ikke 'ammer en øelv eller, ens fått sanne det gamle norskE' ordel holden mann, når han tormodent.O: egen stanf eller klasse i øyeNil{ket.'\Pråk; fals, slå~ sIn herre pA. hals.-Hg om et par års tid benådes. il ffllr senere protE'ster en hUl klang. • Thea.

400() vitenskapsmenn er ifølge <>National Guårdlan~ knyt ~et til de forskjelUge &n1erikanske mstituter for bakteriologisk kr1gilføring.

t: ',~,

Utønl"kskronikk -- tyske folkestamme fra russerne tilstand. som allerede hadde ,tig og omsorgsfullt som mUugog/ forslag av Schwerin v. KroSlgk grusomhet. . vært i kraft 1 36 timer. at man var istann til å stille til ble det opprettet en rettsinStans

Da D1)aitz overtok regjerings Det' eneste Jodl oppnådde var de al11ertes disposisjon forbered- som fikk i oppdrag å undersØke

Il I Ir d' l- J 1'"1 kIJl.' SI· "-',' H (I "'It u l' makten, var det om å gjøre fl. y ten frist på 45 timer fra kapitu~ te planer, sakkunnskap og de og dømme i disse saker. D6n1tj' fl n f, ' ,,"l \, ,'), (..-," motstann til det siste. Det va lasjcnen tn dens ikrafttreden på forråd som var for hånden. .- v1l1eat tyskerne. HIv skulle fl. det anglosaksiske flyvåpen, so ,;stfronten. Ved denne forha.lLngs I Speer og dr. DorpmUller. som var muligheter for 8elv~ l gjøre opp

, ...... _-------------------.... -. behersket de veier, som flyktnin' .taktikk ,lykkedes det å. redde' produksjons- og kommunika- med sissdæderne som hadde begene kunne benytte vestover, o~ 'minst 3 mill. tyskere frad havne! sjonsministre i D611itz regjering, gått krigsforbrytelser. men det

VNtmattmonOPQlet på å skri- den fØrste tid, men gir de doku- det var bare det engelske mari- .1 de russiske «befrieres» hender. I hadde nådd så langt med sine ble i Elsenhowers 'og Morgen ... 've den annen verdenskrigs mentariske faltta omkring det neflyvåpen, som virksomt kunn(3Dette bØr minnes, når det er tale forberedelser, at de kunne love thaus krets oppfattet bare som

bJstorie synes nA. å være brutt. t tredie rikes siste dager, fra stor~ hin~re ev.~k.ueringstransporten~'om den nåvø'1'''''''''''l "ØveJ,'stbefa-' normale forhold i løpet av 6 uker en dårlig spØk. , Allikevel råder Ol med dette gå.r det også an å admiral Donitz's utnevnelse tn til sJøs. Dorntz la derfor an påi,lende i Europas forsvar mot den På samme måte hadde land - det vel ikke tvll om blant opp-' 1'1ddebort grunnvolden for alle Hitlers etterfØlf"er den 30. april å lette flyktningstransportene ,h'ssiske fare», . Han kan· UlOke, bruks· og forsyningsminister lyste mennesker som tenker uten de fantastiSke propaganda.legen- 1945 fram til, den 23. mai, da Østfra gjennom en separatover-Jtomme fra det forferd-?ndf' an-j Back~gjort forb-eredelser for å fordom og hat. at en sl1k rettr d.er om «naziregimet» og dets D6nitz og hans medhjelpere un- enskomst i vest. E nsUk seperat- ~var overfor den histortsxe dom .. \ forhindre en hungerskatastrofe, instans ville ha bUtt gjennom· PlStitte akyld tor alt ondt i ver- der stor propaganda ble arre- overenskomst ble ogSå sluttets.tol, som ø~g ikke glemmer tross som i seirsmaktenes regi var or- tørt med tysk nøyaktighet og dAm helt fra 1933. EnSidigheten stert som «krigsforbrytere». For- med Montgomery 5. mai om mor ,all prakt. , . I ganisert 'i Okkupasjons-Tysk - saklighet og fra moralsk synsbarlkke lenpr anledning tll un- fatteren hadde i behold sin dag- genen ved at de tyske Våpen Påq., D6nitzhadde selvsagt, .ikke land, etter Morgenthaus anbefa- punkt ha bUtt betydelig mere 4er VitenskaPens kappe å dikte- bok og den gir hanS verk verdi vestfronten ble, f1edlagt. Men - ',tjort seg noen illusjon om varig- Iling. ' virksom overfor historiens domre sine vulgærd.emagogiske på. - som fØrsteklasses materiale for man hadde gjort ,regnlng uten beten av sin stilling som prov1-} På ennå et område vedtok Do' stol enn den blanntg av lØgn og stander, Ol nO. begynner objek- den historiske forskning. EisenhOwer! Denne avviste br,u,-SOrisk statssJef. Men med dan-, r.itz-regjeringen noe, som fortje~ sannhet som ble budt almenhetivlteten etterlrVert å fA. Ørens Da Donitz fikk sitt oppdrag, talt enhver tanke om separatav- neJ.s.en av sin reg1ering Ville han r.er å huskes. Under kapitula- ten fra den herostratisk Derømte lyd. ror an. dem, som ikke fryk- var det tyske nedeIlag forlengst tale og krevde Øyeblikkelig og dokumentere rikets enhet og at sjonsforhandlingene med de al- domstol 1 NUrnberg, sQm ble satt ter sannheten, lX1å dette være en et faktum. Ikke desto mindre var samtidig kapitulasjon på alle regjeringen i Flen::;burg-MUrwit 116rte, fikk D1)nitz-regjeringen til 1 scene under amerikansk-jødisk kUd-e til glede og på den bak - D~nitz og hans våpenkamerater fronter - i øst som i vest. Dette var den legale representant forsendt alliert avismateriell med regI og som med rette er bUtt grunn ml, man se det arbeide, aV den mening at motstanden innebar, at alle tyskere i øst på det tyske folk, inntil en nyord-I berettelSer og fotografier, som betegnet som en Jyncb-domsto1. $Dnt er sa.ttigang av de-t tyske burde fortsettes til det siste. ,- nåde og unåde ble utlevert til ning kunne finne sted. I alle faU i skulle skildre tllstannen 1 de ty- Når vi har omtalt denne bok folterettsinstltut ved G~tting - Hovedmotivet for det var fien - russerne. Jo(ll, som fØrte forhand 'ille han ikke gi anledning forl ske }{onsentrasjonsleler. Endel av Walter LUdde-Neuratb sA. pass wversltetet . og som etterhvert dens krav om kaPitulaSjOn, uten Ungene, vendte tilbake fra Eisen Sb".1rherrene til å erklære a,t den I EI., v, disse fotografier mente man ,utfør118,e'l' det fordi Vi, ikke kan vU resultere 1 en rekke skri~ter vUkår. En annen årsak var at en howers høykvarter med dette tyske stat hadde opphØrt å eks- l ha sett·-tidligere, men da i dell vente at noe norsk forlag vll inn-, med Vitenskapelig bakgrunn, sU- kapitulasjon i den kalde årstid for4'erdende ultimatum. Til å be .. litere. Dessuten var det mange tyske presse i forbindelse med late seg pA. å utgi den. Her lever k. som legges fr-.m til kontroll ville kreve uforholdsmessig store ~ynne med hadde det sett gan- praktiske oppgaver som m~tte myrderiene i" Katyn. Noen andre vi fremdeles i skyggen av den for a.lle som har evne og vilje til ofre båd~ av tropper og befolk- sske lovende ut. Den ameri1{an- løses. Han gjorde i den korte tid syntes etter ofrenes stllling ogElsenhower-Morgenthauiske pro. å finne fram til ~nnheten. . ning, og på enkelte hold var det ske. stabSSjef, Bedell Smith. had- alt for å, fo:berede en omstilling Ødelegg31ser rundtClmkring il. paganda, hvor alt fra vest er

Som første, resultat finner VI en viss forhåpning om en foran- de Ivret for at selv amerikanerne fra krigs .. til fredsforhold og for være fotografier som var tatt kvitt og alt fra tYSk er svart Nå et verk av admiral Dønitz's per" dring i den politiske stilling, d. skulle ga med på en kapitula - å kunne beherske den nØdstid etter flybombardementer. Atter er vestpropagandaen begynt A sonllge adjutant som Hitlers et- v. s. et apent brudd mellom de sjon, som ikke omfattet hele øst- ~Qnl var å vente. Det gjalt ikke andre skrev seg fra forbo'dene" gjøre alt fra øst for jernteppet terfølger, Walter L Ud d e-N eu-I bUl'lJjJIorvandte i ø~t og vest. - fr?nten, o men Eisen:howers inn - bare ~ lindre flyktningenes kår, da tyskerne flyktet fra øst for il. like svart, men ogsA.det mangra th:«Regierung D~nitz», som I Men det, som fr,emforalt betØd gnpen pa ordre fra høyere hola ~n a fremme transportmidle- unngå russernes voldsrlåder. At ler det preg av måtehold som eT utkom i høst og som er et verdi- noe for D6nitz, var forpliktelsene - endte med en trussel om at n.s for'ledring og næringslivets de allikevel akulle ha forekom- uttrYkk for Thruth in propagan .. fullt bidrag til tysk fI ..... ·~"t,-1sto- mot den Østtysl:e befoH"ning. Om amerlkan.ske fly ville sette inn omstilling, men fremforalt A. be- met avskyelige ting i fangelel- de. og det er en feU og en svake rie. Det er·et nøkternt bidrag ... man ikke lenger kunne ha håp terrorakSJoner m('~ de vergeløse grense den foresttier.de kataatro* rene, vllle T"onitz dop' ikke be- tet, som kommer til å straffe Forfa.tteren beskjefti$er seg ikke on å re~de deres hjeml"nd, var nordtyske byer, hvis ikke mot~ fe for foraørgelFen RV befolknln- nekt"!, men han anså det som sep: 1 det lange lfi)p med den vanvlttin:e grusomhet. man i alle fall forpli~tet til åqt'mden opphØrte overalt, og det gen. Hovedsaker- var at disse for en æressak for t"~1rerne selv il. • ~"'l, s"i ..... h "'1'l'pne la for dS!i!'''n t "ør""" ,,8 TV\",.."t ~"..., "",,1\0: !lV den tiltrl'ss fnr y..ro"tgomerys Våpen-beredelser It unne r 'ø"es så hur-o,ppklarod.iSse torbrytelser. Ettp,. ---


SNO

~t ____ Fr~e_d_ag __ 2_._m_a_1 __ 19_5~2. ______________ ~ ______ ~ ________ ~.-___________ 8_._MA_:J ________ ~--------------------------------------------------~---3--

En forsømt anledning

ba .blpdeltaker tre 1MO skriva • cr.Na~:

fl stadighet blir det svart fra. au-toritetene i li"ol'llvarsdepartemen_

tet når sommel og rot i regnskapene eUer dårlig utnyttelse av tjenestetiden kritiseres: Vi ma....1g1er befalt

Samtidig gås det fram på en merkellg uloeisk måte. Vi har nemlig rundt om i landet en masse fullt utdannede offiserer og underoffis~er SOm iklc;e benyttes. De har i motsetning tUmesteparten f'V det nye bet.. -- fullstendig utdånne1se og lang prakSis. Kånge av dem el" gitt avskjed ved den latterllge la1le alderø-. ~ 62 lr. En aldersgrense som for mange av dem ble lJUlf.rt i 19aO da sparekniven ble brukt pA. torsvaret

NA ØlA disse inn igjen! OghVOMor ble ikke en stor del av

dette dIatriktsbefal katt inn for , over _re de store \lintereveiser som ble holdt .f

8k11 licke dette befal brukes i «et WkeUgtilfelle?> :mn sll.k fcnwmme1-se ml ikke gjenta seg.

Dftte.. er sanne ord,' men det er al. Ultevel. båre den halve 8!Umhet. Vi hAr . atek11Uge tusen frontkjempere, hvorav mange med større el1ermtndre fAgutdannelse og ftin har fUt føle ~~. pl kroppen ,nOe som be. talet av'l dag under sin høye beskyttelse er tullstendig fremtn~ for. Man ml ha·JOd råd her i landet, når man Ikke tit t bruk den fagkunnskap som front1tjlrttperne besitter, og folk flest resonneter som så, a.t det rnA. være mere "iIkrUt enfl ull, nAr sUkt kan l!Ikje. vet .. styrker ikke forsvaret, og det ~er den . tillit som Vårt. forIftt ~e være 'omgitt med.

Nå: el' hjenun(!froatl~eren Sauge trAdt tf1bllke som IdOi'liWa1'smlnisteb. SkuUe 'det da ikke. kuMe bil litt mere taJt~nskap og litt. 1t1indre politik i leder. av vårt fol'$\l'år?

Hakekorset konunflr til ære. og "erdighet igjen. I en offit1en meddelelse· fra New Del. hi fort~Ues det at den indiske flAte har erstattet den britiske krone med hakekorset, som er tt gammelt indislt symbol. Det representerer, heter det 1 tned<lelelsen, et godt forhold tll. omgiwl.~ og er derfor velegnet tU A kjennetegne den ånd, som India vil leve i sammen med andre nasjoner.

Trykksaker av enhver art uttøres. - Bur tS·ilt levern.K R.im. el.i",e priser.

pel.: Merkantile trykna. keI' o~ tainilletl'Ykksaket.

Boktrykker FINN BRUN ltNtJDSEN.

Boks 1407 - 0.10.

Bokjentskop. ' I" ~onde~a"ter (enke) 48 41', real og

il" .. e e~~ og ill. teress .. ert .. i .. landse.ns st.en. '0. ' bftv.v. med erlig og 110lid bonde ...... 8111. llU'lc. «Helst tidl. NS bro 140»·· ...... .en ingen betingelse.

Årets bOk-sensasjon! Beretningen om lom ,hele verden

eø siømaonsdld mått" beundre

AUGUST kommer den I , Av de forskjellige forhåndsuttalelser hitsettes:

Forlagets 'ørstekouulent: Det var med stor interesse 19' en ikke liten porsjon skepSiS jeg tok fatt pA. den~ ne oppgaven. - Boken et en absolutt positiv overraskelse. - Spennende, hurnørfyllt· og elegant skrevet. -En "reiseskildring'» fullt pA. høyde med det aller beate.

Forlagets atlIlenkonsulent: Det faller ikke vanskelig A. anbefale utgtvel* se av denne boken. - ~orlatterens nøktetn~ tremstillinJ og måtehold i uttrykksmlten noe av det gledeligste ved boken, og mest uventede.

Kaptein Hroar Hov:leat Boka inneholder så mye sol og .. kte hUmor, så mye salt og pepper -.li' ikke minst spemaing åt den burde kunne. fA. ri . vende 'setning både innenfor og utenfor «"'1'» krets.

For 4, imøtekomme bibliofil

Interessene, vil /.t8feo'/I'P'lagets

ek8emplarer bli nummerert og

forsynt med I.lgende tekst:

21~mt og 8QZW innbundet

Kr. U.- Innll. Trykkeri o'" bokbinderi ønsker hnidlertid sine arbeider forskuds .. ~. betalt. Disse betlllgelser maktet ikke tort.,et å OPpt1111!l alene fin, -----~

boken bUr stor og kbstbar i fremst1lllnr. - I samråd med 1<8. Mai» og Forbundet for Sosial Oppreisning mener -.1 å kunne overvlllne denne vanskeligheten ved at flest mull,,, kjøpere '01-* skuddsbetaler boken.

La ikke kapital.tnangel forsinke utgivelsen dersom De kabhjelPt til med l forhindre det. - Send derfor postanvisniDl kr. 23,- pr. ekøpl. I D A O til Hans Martinussens Forlag Bergen, og De får boken o!Dko.tningstritt tilsendt sA snart den I.reliner. Skriv Deres eget navn og adresse 1'YDELlG. - På forhAnd takk for sldppertaket.

Hilsen .

Hans Martinussens Forlag .. Bergen

Jor.d bærpJanter. Vi motta.r Deras ~st..for levering mai:

Deutsch liNern, desettbær- kr. 8,- pr. 100 stk

O\'errf: ttssakfØrer

lS.etH Harnoll \Munkedamsveien 5. Oslo.

BULL-DOZERf:: ANLEGG - INDUSTRI - VERKTØYMASKINER og Trans PORTMATERIELL fra . ledende norske og utenlandske verk. - Innhent tilbud.

Sivll1ng. 1'. EGG E N, - postboks 353. Tlf. 22334, 52778, Trondheim.

Dresser~ sydd etter mål. Vi mottar stadig brev fra begeistrede kundet.Omtrent alle

brev inneholder disse ordene: - (- enten "al' jel særdeles hel. dlg - eller dere er usedvanlig' fiinke--. dertn d. rlmellpprl· ser -n. Bestill dress De også - la vår lange praksis komme Dem tilgode. - Skriv etter tøyprøver og målskjema.

P. SPORSEM KONFEKSJONSFABRIKK - Aukra.

ARENA Kristen Revy: BIBEL og Kristen liv, Helse og Lægekunst, Saga. og Samfunn. Fritt og uavhengig.

Apent for alle kristne samfunn. Allsidig og interessant, lærerikt og nyttig innhold:

Bibelens Bortkomne Bøker. Guds Lov •. Israel og Juda. Kvinnen og Adams ribben. Bibel*Kronologi. SpØrsmål og Svar. Bok-meldinger. Presse-Revy. Urte-Medisin:

Einer, Kjerringrokk, Malurt.

Osv.

Lebesbymannen. Krig 1953. PeLeG, et underlig ord. St. Sunniva i Haram. Waerland og dieten. Bibel-Problemer. Vet du - ? Kan dåren fare vill? Fotografi av JESUS? C-vitaminets tragedie. :nenset parafin. Pellagra i Norge.

Osv. Osv. ARE N A er lesernes, abonnentenes og de averterendes eget blad. Kommisjonærer: abonnentsamlere og forhandlere Ønskes overalt, gode betingelser, ma være abonnent.

.. Pris pr. år: Norge: kr. 13,00, Danmark*Sverige kr. 16,00. Utlandet forøvrig: 3 dollars.

Pr. halvår i Norge kr. 7,00. Kan bestilles hos våre kommisjonærer og pa posthusene:

Skriv tydelig navn og riktig postadresse. Abonner idag I -Averteri ARENA. - Støtt ARENA med gave*abonnement tU venner og kjente samt med ga ver til vår bladmiBjonl

ARENA OLAV FARSTAD,

Kopervik.

Kokke. Sti1linge~ som kokke på pleiehjem er ledig. Vakkert sted. sentralt,·

gode arbeidsforhold. Grunnlønn kr. 3500,- + 3. alderstilleg a. kr. 400,etter 2. 4 og 6 8.rS tjeneste. Reguleringø- krise og indekøtmegg tUsammen kr. 2361,60. Topplønn kr. 7061,60 -:- fradrag for kOlt og lOSji etter statens satser. Tiltredelse straks. - Bill. mrk. «Vestfold nr. 145>.

Samme sted søkes Vaskerihjelp. Moderne vaskeri. Grunnlønn kroner 3000,00 + 3 alderstiillegg a kr. 400.00 etter 2, 40g 6 års tjeneste. Regu1e~ rings -- kriM og indeks.tillegg tits. kr. 2361,60. Topplønn kr. 6561,60 pl'. år -:- fra drag for kost og losji etter Statens satser. Tiltredelse ,l!narest. -Bill. mrk.. «Vestfold nr. 146».

Det sist utkoinne .

Aschehougs Konversasjonsleksikon 15 bind. Pris kr. 606,00. - Kun et eksemplar.

HFURECA Annonse oø Forlasrsarentur'


SNO

BAkjentskHp. Bondedå.ter (enke) 48 år, real og

erei og in~ressert i landsens sten' ø. 1)1'fW'.v. tned erllg og solid bonde. _ BUL xnt1t. <$elst tidl. NSbr. 14G» ..... men ingen betl1'lgelse. .,.

R heinmetall aildisjonsmaskiner

JordbærpJanter. Vi :mottar Deres best. for lever~g mai:

Oeutseh Evern, desertbter- kr. 8,- pr. 100 stk J. A. Dybdal ............ - kr. 8,- pr. 100 stk Abundance, syltebær •.•• - kr. 8,- pr. 100 stk Asker Bringebær, flotte pl. - kr. 30.- pr. 100 stk

J{RØDEB.E~ FRUKT og BÆR, Krøderen. - Tlf. 15 b.

-:'

Grei dame MaridalSveien 205, Oslo. som vil være eldre ektepar behjelpe-

Pris kr; 1470 innb. Ubetinget Hg thed stellet pli. et lite gårdsbruk , , får fritt opphold og lønn etter over-

elektrisk drevne 10 taster for addi$jon, substraksjon og saldering. Levering maL Pris kr. 1980,00. Bestilling mottas nu.

Sverre .Tacobsen, Dseng. Husk konU nnenlen en av de beste omkring retts·enskomst. Rolig pent bjem, sentralt

sted, ytre Namdal. Bill. mrk. «ForOppgjøret. Den bør alle lese. søk nr. 141».

«8. Mai»s ______ -...,

f kronikk 2. mai 1952

Vi •

skriver dom l

historiens dag .

" XI. F olke1"etten har ikke uttømmende

bestemmelser om borgernes plikt til å .yte,okkupanten tjenester av sivU art. Land,krigsreglementets art. 52 sier at ytelser in natUra og tjenester,«bare kan avkreves kommuner 6g,~innbyggere t.A.rdet skjer til dekning av besettelseshærens behov .. »Altså intet om direkte frivillige Ytelser.

Imidlertid ., beøt.emmer 5. Hugerkonvensjon art. 18 «Om nøytrale makters rett og plikter», at det i kk e ansees som handlinger til gunst for en krigførende (under en pågående krig) <tA yte tjenester som går inn under politiet eller den sivile administrasjon? og cA. foreta leveramler eller ytelser til en krigførende (når· leverandøren ikke er bosatt hos mottakerms fiende»>. Borgere aven nøytral stat kan altså yte leveranser og tjenester til politi og sivl1torvaltning uten at dette er «gunst for den krigfø::-ende».

Men da rnA. borgere i et okkupert land ha enn, mere rett til A. foreta leveranser og å gjøre tjenester uten derved å ha gjort seg skyldig i «handlinger til gunst for tienden».

Foran nevnte art. 43 pålegger jl) okkupanten å Sikre administrB.8jon og liv, og dette kan han ikke gjø!'e uten i samarbeide med befolkniu gen. Som borger i en okkupert stat tilsier fedrelandsfølelsen å motvirke faren for represalier fra okkupantens side overfor vrangvillige forhold og faren for kaos blant medborgerne, dersom sivilforvaltningens og politiets oppgaver, vanskjøttes.'

Følgene av dette ville selvsagt bli at okkupanten selv cvertok ledelsen

hva der ville være like meget til sskade for det okkuperte folk, som til fordel for okkupanten selv.

En stor risiko for' borgerkrigsstemning og kaos b(.sto i Norges til felle også deri at den ene av de to store krigførende var okkupant I

landet, men$ den annen hadde ll\.tldets tidllgere regjering under kon· troll og kunne øve liknende tryklt pA. denne som okkupanten kunne øve på det okkuperte Norge. Dermed var Norge prisgitt de to stormakters krigspolitikk. Kun '/ed en gjennomført nøytral holdning og

ved å bygge ut de sivile institusjoner, som representerte enhetsbån-det mellom borgerne, ville Norge stA. rustet med rettsmidler når $torkrigen var endt. Det. ville gi den største sikkerhet for at Norge d.a ville gjenvinne sin frihet helt ut.

Når en okkupasjon er foretatt ikke med det formA.J. il. gjøre en erobring, men som et ledd i okkupantens krig mot en annen stat, blir forholdet mellom okkupant og okkupert bestemt og begrenset av dette formål. Okkupanten har krigs interesser som den < kkuperte ikke deler. Den liste ønsker tvertom Il gjenopprette sin nøytralitet og å bli nv både med okkupanten og dennes fiende. :Men så leng( okkupanten har den folkerettslige oppgave å sikre orden og liv, er det dermed fastslått at borgerne selv må medvirke til å løse denne oppgave. Alene nødvendigheten av matforsyning, av å holde igang bedriftslivet og kommunikasjonene hever dette spørsmål over diskUbjon.

Professor Jon Skeie analyserte i· «Landssvik» s. 40-41 borgernes for-

hold til krigsreglem-:ntets art. 52: «Når man skal ,forsøke å fortolke

art. 52, 1 ledd, er tre løsninger mulig: 1. Vi kan si at meningen må være

den, at en okkupant aldri kan kreve noe arbeid, kun naturaliaytelser,

2. eller vi kan gå til den motsatte ytterlighet som nermest stemmer med reglementets ord: han kan kreve tjenester a\>1 enhver art, som ikke direkte hører til «krigsoperasjoner mot fedrelandet» (art. 52, 1 ledd), eller gil' opplysninger om landets egne eller en alliert makts forsvarsmidler (art. 44),

3. eller art 52 gir anvisning på en sondring innenfor den gruppe av personlige ytelser som ikke er militærtjeneste eller spionasj~. Sondrin~en måtte ifølge Skeie væ

, re at innbyggerne rnA. overlate boliger, bygge hus, avstå lagre av materialer og hogge nye materialer, dertil kan okkupahten rekvirere tjenerhjelp, men han kan ikke forlange arbeid som har et direkte krigsoperasjons-formAl.

Etter ti. ha. slUt fast at det er vanskelig l finne en begrunnelse for en sMan sondring og at alternativ 1 vel var det rimeligste, men a.t det ikke er alminnelig anerkjent, konkluderer Skeie med at «VI tår regne med alternativ 2».

Skeie skrev dette sommeren 1945. han hadde ennA. ikke opplevet, det enesV .. ende skoleeksempel pli. korrekt løsning av spørsmAlet om ytelser og tjenester til okkupanten, nem lig de alliertes okkupasjon av 'l"yskland. Vi kommer Siden tilbake hertil.

Skeie reiste 'også spørsmålet om frivillig tllbudte tjenester Ul okkupanten. Han nevner spee1ellt entreprenørvirksomhet pli. flyplasser og han mener at dette var straffbart etter § 86. Entreprenørene bU1"de hel ler ha holdt seg skjult og arbeidet på jord og i skog. d de fleste tilfeller har de' fAtt "Åde materialer og arbeidskraften frivillig. Det har vistnok vært atskUIig søknin, til forretningene med tyskerne», sa han.

Ja, det har det. Vi har liggende en meget omfattende oppgave over

allt de «gode nordmenn», som verve~ tyske leveranser og tysk arbeide, både mens Norges krig )ågikk og; senere. Bare i få tilfeller har påt8.femyndi~heten funnet produsen -ters, leverandørers og arbeideres ha,ndling li være «utilbørlig» når medkmskap i, NS manglet. Også her hal' medlemSkapet vært skillemerket mellom «tilbørlig» og «utilbørlt.gs. forbindelse med fienden og okkupanten.

Dette gjelder også embets- og tje nestemenn, hvilket kom særdeles ty~e1ig fratn i Langelandsaken. -Sk,t!ie skrev herom:

«Når vi tar de ikke-nazistiske høye embetsmenns handlinger i beste mening, mil. vi være forsiktige i den dom vi ,nå, da faren er over, feller over den menige partimann i NS .• » Et godt råd som ikke ble fulgt.

t denne forbindelse er det interes sant å ile på forholdene i Tyskland etter mai 1945, okkupert av de østvest·allierte seierherrer. Det ville være i høy grad injurierende å påstå at disse dommere over tysk og NS-handlemåte unde~ okkupasjonen i Norge, skUlle gå, bare en tøddel ut over de i folkeretten foreskrevne rettigheter. Vi mil. således i snart 7 år ha hatt det beste skoleeksempel på korrekt okkupasjon som verdens historien kan. oppvise.

Vi skal innledende nevnte at okkupantene delte landet i to deler og av den ene del annekterte de store proVinser, de jaget innbyggerne ut fra disse provinser på. en måte som førte til at hundredetusener 11v gikk tapt. Og av den annen del tok de noe mindre, fremgangsmåten var l

det hele noe mildere. De innførte sin egen styreform i landet, de satte dødsstraff for sabotaSje mot ok-' kupantene, de demonterte en stor del av industrien, de opprettholdt store kcmsentrasjonsleirer som de befolket med politiske motstandere, de beholdt krigsfanger og satte disse i arbeide, de forbød helt eller delvis skipsfart og produksjon av forskjellige varesorter.

I en beretning i «Aftenposten» 28. 5. 1946 fra østsonen sto bl. a.: .. Fra 1. mai er alle bankkonti, uan,sett deres størrelse satt ned til null»

Alt dette går altså inn under en

Det sist utkomne .

Aschehougs Konversasjonsleksikon 15 bind. Pris kr. 606,00. - Kun et eksemplar.

HEURECA Annonse og. Forlagsagentur' Mardalsvien 205, Oslo. - Tlf" 38 oe 08.

EVclltyrct om «Sol bris» , kan ogøå bestilles hos

HEURECA T.W. Maridalsveien 205, Oslo Telefon 38 06 08 - Obs.! Nytt teleloDuolDmer

Leilighet. 1-2-3 v. søkes i Oslo el. omegn.

Betaler godt.' Ev. Forskudd. Bill. mrk.

«Leilighet nr. 139,'.

okkupants rettigheter. Vi skal ikke analysere problemer som kan gi høve til injurierende ordformer, men bare se lidt på sam:1rbeide med okkupantene i Tyskland.

Kaptein John Giæver, som var utdannet som alliert samarbeidsoffiser for :jenestegjøring i land som måtte bli okkupert av de allierte, skrev i «1[orgenbladet»:

«Når amerikanerne rykker inn \ fiendeland, har de en fullt' oppsatt organisasjon, som skal ta seg av administrasjonen av den sivile befolkning. Denne organisasjon av Civil Affaires-offiserer med staber er oppsatt etter samme mønster som siviladministrasjonen i vedkom mende fiendeland. - Det forutsettes i reglene at selve arbeidet skal utføres av innfødte. - Altså forutsetter amerikansk lov at til eks. tysIw privatpersoner skal bistå med indirekte å lette de militære operasjoner ved it delta i administrasjonen av sivilbefolkningen. - Jeg vil

De allierte var i krig med Tyskland inntil 7. mai 1945, da de okkuperte lm1det. l. h. til folkerettens art. 43 søkte de allierte straks Il. gjenopprette ro og orden og å få igang det sivile liv. De alliertes politiske system var «demokrati» i vest-øst - avart, TysklandS var nasjonal-sosialisme. I Tyskland var endel mennesker misfornøyd med systemet og næret sympati for «demokrati» i vest-ø st-avart. l Tyskland mente disse folk at nasjonalsosialismen var årsa:t til landets ruin, derfor bekjempet de denne. Av denne grunn og fordi disse folk forsto at Tyskland måtte st Y res av dets egn~ l'orgere, samarbeidet de med okkupanten for gjenreisning av landet på den etter deres mening riktige måte. -Disse f<,lk i Tyskland regnes i dag som de «gode tyskere», utmerkede samfunnsborgere, som bygger sitt eget land og en ny og, bedre verden.

Nettopp nå, mars 1952, opplevet vi at generalmajor Remer, Berlins

Aldrende Norsk Amertkan sø .. ker en intelligent kvinne, helst N.-Amerikan med noe foff.. ue ... Har hus og heim_ Sentralt sted. B.m. (Ekteskap nr. 130».

anta at de personer, som slik aW. ler seg til tjeneste for amet"i1Canøke styrker i fiendeland, 1 føl'tte rekk~ gjør de~ av hensyn til sivilbefolk~ ningens vel. '- Det vU være umulig å tenke t.eg ·at amerikanerne og en~ gelskmennene betrakter disøe medarbeidere som forred.ere eller krigsforbrytere» .

En engelsk oberstløytnant, tidligere leder aven skole for CivU Affairs-folk, bekreftet og utdypet i en korrespondanse til «Morgenbladet» kaptein Giævers fremstilling.

Det kunne, i samsvar med foranstående, . være gl'UIlll til l forelegge for de allierte myndigheter som forlangte at EkSilregJeringen skulle forfølge NS-medlemmene, samt for Eksilregjeringen selv, for lovmakere og dommere i «1andssvikrettene», en anmodning om A. forklare oss hvordan de kan bringe overensstem meIse mellom de tilsvarende handlinger i Norge etter 1940 og i Tyskland etter 1945:

Tyskland var i kri, med Norge inntil 9. juni 1940, da de okkuperte hele landet. t. h. til folkerettens art. 48 søkte tyskerne straks, A. gjenopprette ro og orden og 6. fA. igang det si'VUe liv. Det tyske politiske l..,Ystem var na sjonalsosialiøme, Norges var cd .... mokrath. . I Norge var endel folk misfornøyd med systerrtet og næret sYmpati for Nasjonal SamlingIJ program. I Norge mente diase folk at «demokratiet» var årsak tU landetIJ ruin, del":or bekjempe~ de dette. A v denne grunn og fordi disse folk forsto at Nor~ fortsatt mM. te styres av landets egne borgere, samarbeidet de med okku !Ulten for gjenreisning av landet på den etter deres mening 'riktige ml.te~ Disse folk i Norge regnes i dag som «landsforredere» eg idømmes langvarige fengselsstraffer eUer dødsstraff, farlige forbrytere som ikke har samfunnets tillit og ikke kan væl'(. med pl å bygge sitt eget land eller en ny og bedre ver-

den.

kommandant den 20. juli 1944, ble tiltalt og dømt til 3 måneders feng-


SNO

Nr. 16 - 6. årg. l Fredag 2. mai 1952 '" L

Fra Akersgata til Roseloftet Små spøkefulle bemerkninger

D en journalistiske triangelmatchen ger trukket seg tllbake fra operascenen. Avisene har brakt lange telegrammer om den fantastiske skjedsforestillin, på Metropolitan New York. De har også kunnet telle at fruen fra Trygve Lie -_ .•• _-, ••

FORBUNDET FOR SU SIAL OPPREISNING Forbundet)

Kiersehf),WSlt. S. OSLO. Tlf. 37 76 96 - Postgiro 150 28.

har djevelen intet frykte' o

a

«u. S. Go Home» -- FOrlB. trø Bide J -

i Akersgata følges med spent interesse av det avislesende publikum. Her har man gått og trodd at Verdens Gang nårsomhelst skulle gå all kjødets gang, og så. spretter bladet plutselig opp av sottesengen mer livs·· og åndsfrisk enn noensinne og foranstalter de heftigste bølger i gata i sin nye skikkelse. Dagbladet har en veldig støtte i sin gamle, vel innarbeidede rytme og sin rutine, men det er tydelig å merke at bladet setter alle kluter til for å beholde forspranget.

Det er eiendommelig å bli minnet om at det tross alt ikke er mer enn omkring treti år siden duften fra de konservative kjøttgrytene i Akersgata ennå kunne bevirke utvandring fra de antakelig mer spartanske forhold i det daværende Sosia' Demokraten. Det setter i et eget relief den dynamiske utvikling som har foregått i dette kvarte spann av tid gjennom arbeiderpartienes seier over hele linjen såvel i vårt eget land som i verden ellers. Det er også eiendommelig å tenke på at om jubilaren dengang ikke hadde forlatt A-partiets høyborg men holt fast ved sin ungdoms idealer, ville han med sine organisatoriske evner og sin jernflid i dag sikkerlig forlengst ha passert statsråd-stadiet og kunnet velge og vrake mellom sam funnets toppstillinger. Istedet skulle den unge, ivrige journalisten i SosialDemokraten ende som/redaktør i landets kjukkeste høyre-avis! .Det lyder som et paradoks. Når Olav Sehef-lo, må det være tillatt for en alminnelig dødelig å trekke på smilebåndet og erklære seg enig med dem som -med bruk av et uttrykk fra jubilarerns egen terminologi - mener at aldri så man maken til avansement bakover.

en blomsterbukett i norske ------------------------------------------------~------------------------------------------------.

Aftenposten som ennå ikke er kommet .orntli til hektene igjen etter all den olympiske uro er noe forpustet sakket langt akterut. Riktignok har man spendert etpar ekstra sider av sitt dyrebare papir, men hva hjelper noen sider med mer eller mindre dødt stoff overfor' friskfyrene på den andre siden av gata med deres oppfinnsomhet og humør. Akter Aftenposten for alvor å ta opp konkurransen, må det. nok et fullstendig system skifte til i den byråkratiske redaksjonen og en gjen:1omgripende teknisk fornyelse som kan sette bladet istann til å tryk ke sitt opplag på et minimum av tid. Men sålenge man kan sitte med et faktisk annonsemonopot' og de fleste abonnentt>nt>, synes man kanskje ikke det er umaken verdt å forsøke å springe omkap med Skavlan og Christensen. '

Skjønt - hvem vet? Det står ikke I grunnloven at publikum i all evighet skal bøye kne for og tilbe gulkalven i Altersgata 51 og ikke dyrke andre (annonse-) guder. En vakker dag kan omslaget komme og lysestaken bli flyttet ~ over gata eller mest sannsynlig noen kvartaler lenger, til Nytorget.

Mt>n foreløbig følger man med spen ning de tre kveldsavisers lille, private «etter-olympiade,). VG har utvilsomt scoret en rekke journalistiske poenger, men Dagbladet ligger fortsatt teten.

* Oslo-avisene har brakt melding om

at «13 restauranter» ,av byens myndigheter har fått lev til å holde åpent til kl. 2 natt -antakelig som et ledd i arbeidet for å øke produksjonen. _ Skal det bli skikkelig fart i boligbygningen, trenges det j et betydelig stør re antall tømmermenn, og det håper man vel nå å få til rådighet.

Blant de 13 restauranter finner man til sin forbauselse også Presseklubben. I vår enfoldighet har vi trodd at PresseklubbeY' var en rent faglig,' lukket klubb for pressefolk, men i myndighetenes øyne er den alt så nå øyensynlig en åpen restaurant på linje med Telle og de andre i kunn gjøringen nevnte. Det ligger da kanskje også noe til grunn for det hårdnakkede forlydende at direktør Einar Rose hvis ekselente kjøkken og vinkjeller også betjener Presseklubben, og som i sin store velvilje sies å ha lånt klubben betYdelige beløp til innredning og utstyr, kommer til å over-'. .

med et kort hvor Lie egenhendig de skrevet: '

«Kjære Kirsten Flagstad. Tusen takk for. Deres vidunderlige kunst. Som et stort menneske og en kunstner har De seiret både hjemmeog ute. Vi takker Dem for det»

Man får sannelig si at pipen har fått en annen lyd enn i 1945 og de nærmeste år etter den store «befrielse»! Riktignok har jøssingene utvikhlt en fenomenal evne til å «glemme» alt som det ikke er opportunt for dem å huske fra tider_ etter 9. april 1940, men det finnes kanskje en eller annen som ennå minnes den ondsinnede personforfølgelse avisene satte igang overfor Kirsten Flagstad. Sjelden eller aldri er vel en kvinne blitt så sjofelt behandlet av de herrer som ynder å kalle seg the gentlemen the press. De «gode» unnså seg ikke for å sette iscene

"' monstrasjoner mot henne Jubilar!!ns anonyme runerister skri- for å nedbryte hennes

ver også følgende dunkle ord: «Og skremme henne vekk fra hans gode personlige egenskaper kom Også det amerikanske n11usik'PU,blii-1 ikke minst til sin rett i de vonde åre- kum forsøkte man å "" .• u'u, .. ,,,',",

ne 1940---45, da hans renhårige opp- Kirsten Flagstad lot treden fra første stund både var en se, og amerakanerne tok inspirasjonskilde for hans mange ven- til jøssinghylet fra Norge., ner i pressen og idretten og på andre ikke gi slipp på den berikelse felter, og en oppfordring til onnsin- kunst skjenket dem. Og de gj net personforfølgelse fra dem som skuet jøssing.tricket. Også gikk okkupasjonsmaktens ærend.» (!) derne sluttet opp om henne

Vi skal ikke umake oss med å føl- henne som verdens største ur:El.U,,,,LJtlS.tI;e

ge forfatteren på hans eiendommeli- sopran. Og andre 'kulturfolk ge tankebaner, men overlate til ham deres spor. Mens jøssingene i selv å pusle videre med sin circulus peratisme forsøkte å lukke vitiosus. Dog må vi få lov til å gi ut- ører og tie henne ihjel i sine trykk for en viss forbauselse over at Vi vet hvorledes det gikk. man i Akersgata ikke er oppmerk- jøssingene seg i Kirsten InsLIrStRCIS som på at det sju år gamle trieket verdensberømmelse ! med de «magiske» ord «ondsinnet for Vi vil anbefale den stakkars «forfølgelse» ikke. lenger virker på. pub- fulgte» jubllar i Akersgata å ta for likum. Man har hørt det for ofte, seg avisårgangene fra 1945 og utover. og man har lært å gjennomskue hum- Han vil da se hva personforfl\llgelse bugen. Folk har nemlig ikke kunnet virkelig er og av hvem den bl, dreunngå å. legge merke til· det påfallen- vet. Han vil muligens fraleggt, seg de i det forhold at når jøssinger dyn- æren som inspirasjonskilde, me~, som get uetterretteligheter på løgn om de nyhetsredaktør og sjef for den innensåkalte dandssvikere», så var det å landske reportasje kan han ikke kom anse ikke alene som en fortjenstfull me vekk fra ansvaret for hva han har handlirig, men som den reneste patrio latt sine underordnede skrive ....• Mintiske heltedåd. Men fordristet en dre sannsynlig er det at den tanke «landssviker» seg til å opplate sin streifer ham at en avbikt overfqr Kir munn og si en sannhet eller to om en sten Flagstad -' og mange ,andre jøssing som· trygt og sikkert bukket ville være på ,sin plass. Et sterkt utseg gjennom de fem lange okkupa- viklet prestisje-kompleks stiller seg sjonsår, så ble det bare avfeiet med nok hindrende i vegen for en s1ilt ordene ondsinnet personforfølgelse. - gentleman-like løsning. . Og dermed var den hellige grav for- Men i et hvert tilfelle bør gjensyvaret. Eller rettere sagt: den kal- net med de gamle avisårgangel:!; kunkede.... ne belære ham om at det er li~ an-

Tricket er som sagt håpløst forel- befaleisesverdig å kaste med sten når det. Også takket være Nie. Stangs man hører hjemme glassbebyggel-åpenhjertige avsløringer av jøssinge- sen i Akersgata. nes metoder. Men kan det fortsatt tjene som «fattigmanns trøst» på *

AuscU1U4,or.

sivil. Det verste for soldatene er at det er så lett å kjenne igjen en ame rikaner på uniformen. For alle som ønsker å rakke ned på USA er han et passende karikaturobjekt. Mange europeere føler seg at det er

noe mer enn den økede tilstrømning av tropper som har forverret det hiUilforholdsvis gode forhold mellom soldatene og sivilbefolkningen. I Tyskland som er irritert over nesten sju års okkupasjon, har man et sterkt inntrykk av at mange av de nye soldatene er mindre modne enn de gamle veteranene, mindre ansvarsbevisste og hensynsfulle.

Man hører mest følgende kritiske bemerkninger: 1) De amerikanske soldater har

mer penger enn de behø~er, de er bortskjemt med luksus og skryter av sin relative velstann.

2) De gjør intet forsøk på å forstå de lokale problemer og bryr seg sjelden, om å forsøke å lære språket.

3) Et lite antall - som dog merkes tilstrekkelig - er tilbøyelig til å. behandle «utenlandske» kvinner som sin eiendom.

4) Altfor_mange amerikanere drikker for meget og bUr lett rå under rusen.

«Ami, reis hjem!» er et kommunistisk slagord i T.yskland, men det gjenspeiler også ikke-kommunisters tanker. «Ami» er den skinnende Buicken, parkert ved siden aven skidden Opel. Det er okkupasjonsarmeens hotell som hever seg over rUinhaugene. Det er amerikanske sigaretter som tyskerne ikke har råd til å kjøpe.

4) Amerikanske penger gis ikke Eu ropa av et godt hjerte, men for å redde Amerika fra økonomisk sammenbrudd.

Armeen vet hva den går i møte i Tyskland. I en nylig utferdiget bulleUn het det: «Skjønt det tyske folk finner seg i vårt nærvær, kan man ikke vente at det uten reservasjoner skal betrakte våre vepnede styrker som venner og naboer».

Da de amerikanske tropper i Tyskland innen kort tid opphører med sin «okkupasjon» av landet og 'blir «sikkerhetstropper», kan de vente seg å bli enda mindre velsett som gjester. Man kommer til å opptre like reservert mot dem i Tyskland som man gjør mot de amerikanske soldatene i Fr~nkrike og England.

Dette var den amerikanske journalist Marvin Stones erfaringer som den utenlendske presse har gjengitt Ul:der tiUen «Voksende uvilje i Europa mot soldater fra USA», og som har vakt stor oppmerksomhet, dypt alvorlig og avslørende som artikelen er.

Hva situasjonen i Østerrike angår, fikk man et tydelig fingerpek i den tale som den østerrikske kansler nylig holdt og hvor han i bitre ordelag understreket at Østerrike nå hadde vært okkupert av seirherrene i den annen verdenskrig i sju år eller like lenge som Hitlers Anschluss hadde vart! Det er altså snart femten år siden Østerrike' var en selvstendig stat.

Et greIlt bilde av forholdene ga også den interpellasjon et medlem av det engelske arbeiderparti gjorde i Underhuset. Han avsløret at britiske, amerikanske og franske okkupasjons soldater og offiserer i Vest-Tyskland var fedre til 94,000 uekte barn. Nå

yille han at utenriksminister Ede4 skulle' gi grei beskjed om h~e over enskomster . som var inpgått med regjeringen i Bonn i anlednin, av den .. ne skandale.

Også i Danmark har manbes~eftiget seg med forholdene i Tyskltt1ld. Den danske radio har behandlet problemet i en stort anlagt Tysklandsreportasje i en rekke progra.m.mer. I Politiken for 12. april gis i den anledning bl. a. følgende karakteristikk av de tre hoved-okkupanter: . «Amerikaneren dominerer i Tys~lands besætteise, men han betragtel' sig ikke som besættelsessoldat. Ita» eL ganske ung og har aldrig været 1 krig med den tysker, han mødet' paa gaden. Hele hans forhold til befolkningen udtrykkes i den dagS01'deI4 som læses op hver uke og SOIll siger, at US-soldaten i Tyskland skal se sig selv som Amerikas ambasadør for menigmand - og han skal være da6'ligdagens demokratiske opdrager a.f det ty~':e folk.

1i1nglænderen betragter sig som besættelses-soldaten. Han har vundet krigen, som Tyskland tabte - men han har vanskelig for at forlige; sig med synet af de bugnende tyske butiker, som er proppet med alle de goder, som framdeles . ikke kan faaes hjemme i London - selv Om han udmærket god't ved, hvorfor tyskerne bliver plejet med saa kærlig en haand

Franskmennene er den eneste af de tre, som intet har imod at bo i hus med tyskere. Det· nægter selv ame~ rikaneren. Naar US-offisereren med familie stasjoneres i Tyskland, faar han ryddet en villa til bolig - hel e villaen. Franskmannen flytter ind i øverste etage og lader gerne tyskeren blive i den nederste».

Offiserer som er bekymret over den hatske stemningen, påpeker med rette at selv om kritikken retter seg mot soldatene, så er den i alminnelighet ment å innbefatte al-le amerikanere, og at soldater ofte anklages for forsyndelser som ofte ikke er hans. En amerikansk diplomat i Wien

som har til oppgave å registrere den anti-amerikanske stemningen, erklærer seg enig i dette. Ifølge hans erfaring var det amerikahaternes yndllngsfornøyelse å prikke på soldatene, fordi det lå så nær.

Middelhavspakf under spansk ledelse

I Millioner av polakker flyttes til tidligere tysk område

Hva ligger det bak den uvilje man nærer mot USA? Som regel gir den seg uttrykk i følgende anklager:

Spania øker sin innflyt.else på bekostning av Frankrike

Madrid: Privat til «8. Mai». 1) USA søker å dominere 1i1uropa, militært, politisk og økonomisk. ,...

2) Washington leder .. Europa inn i I forbindelse med den spanske uten den tredie verdenskrig. riksministers reise til arabersta-

3) USA krafser til seg alle råvarer tene opplyses på. vel underrettet og lar Europa lide mangel. hold i den spanske hovedstad, at

Nisseberget at !Plliavisen i Akers~ g~ta skal omdøpes. Avisens tUknyt-

det foreligger planer om en Middelhavspakt under Spanias ledelse. -KaiJ.'Ofpvisen «El Ahram» taler allerede a\pent om at det bør sluttes .en

Bonn: Privat til 8. M.

Skjult for verdensopinionen fore-går i dag, etter hva. Deres kor

respondent erfarer, en storstilet flytning av millioner av polakker fra GaUzia og den midtere del av Polen til de tidligere tyske områder, som i dag betraktes som polsk jord.

Hensikten med dette tiltak er å. b,evise af de· tyske områdene er helt igjennom polske, hvilket skal brukes


SNO

pQ' U.&.I,J'-' .u..a.,-,u ;L~ut:: Ub ue aHure l Runn V ... U. .... .11'-' u.a..a.Ut:llUU1\; li ,fl""''&' t:IIUuJ.U.I. ~V'6 ",us,=,. -

Og dermed var den hellige grav forvaret. Eller rettere sagt: den kal-kede. '" .

Trieket er som sagt håpløst forel-

seULleUUI.U;UKI:! løsning. Men i et hvert tilfelle bør, ~jensy ..

net med de gamle avisårgan. I' kun~ ne belære ham om at det er' ite anbefalelsesvfmiig A. kaste med Il en når

~-:-~~--- --- ..... ·r-t militært, politisk og økonomisk. ,..

2) WaShington leder Europa inn i l forbindelse med den spanske uten den 'tredie verdenskrig. rlksmln1sters reise til arabersta-

3) USA krafser til seg alle råvarer tene opplyses på 'vel underrettet og lar. Europa lide mangel. hO.d i den spanske hOVedstad, at

---_~., ,",u t!lIiU.lSlillelø

flytning a,v millloner av polakkeJ" fra GBJizia og den midtere del av Polen -tO de tidligere tyske områder. som l dag betraktes som polsk jord.

gjøringen nevnte. Det ligger da kanskje også noe til grunn fQr det hårdnakkede forlydende at direktør Einar Rose hvis ekselente kjøkken og vinkjeller også betjener Presseklubben, og som i sin store velvilje sies å ha lånt klubben betydelige beløp til innredning- og utstyr, kommer til il. overta klubben i egen regi.

det. Også takket være Nie. Stangs åpenhjertige avsløringer av jøssingenes metoder. Men kan det fortsatt tjene'som «fat~gma.nn~ trøst» pA kammerset i Akersgata, er det vel unnt.

man hører hjemme glassb ~yggel:" sen i Akersgata. --____ ...;.......; ______ ...... 'c:.. detfol'eligger planer om en Middelhavs~ under Spanias ledelse. ~ ~øen «El AhrWlt taler allerede åpent om at det bør sluttes en

Hensikten med dette tUtak er 4. ~~ vise at: de-. tyske områdeJle 'er helt il?jennom polske; hvilket skal brukel1 til støtte av teorien om e.t OderNeisselinjen er Tysklands endelige grense mot øst. Disse' områder Aar vært forholdsvis tynt befolket etterat de fleste tyskere var blitt jaget derfra etter den annen verdenskrigs slutt. . •

.. , Auscul ~t~r.

~ & , -

.. Apropos personforfølgelse.

Klubben har som kjent, sine lokaler i en av de øvre etasjer i samme hus ljIom «Rosekjelleren», 0:( folkevittigheten har derfq- allerede døpt Roscs annen restaurant til «Roseloftet». -Spøkefulle sjeler påstår også at Rose kjellerens populære og attraktive nakendanserinne skal sendes opp og ned i den store matheisen sammen med de øvrige kjøttretter, slik at hun for fremtiden skal kunne nytes såvel på loftet som i kjellern. Men det siste er kanskje en behagelig aprilspøk.

Klrsten Flagstad har under overvel(,iende ovasjoner og æresbevisnin-

I dette øyebUk~ .kvittrer elj lJten spø, kefug"l, i Student~rlunden at ,~.'E seloftets lyse hode har latt seg f~:l)'de mecl ,t Sorry sltal ha bjeffet til, sin lilleyennlnne Topsy bak stamtreei på

" " , "

Med hensyn til Presseklubbens videre skjebne tør det være at den oppnimelige eier også vil ha et lite ord med i laget. Etter hva det er offentlig meddelt, skal det jo herske lov og rett i dette landet, igjen ....

Har ne bestilt og· forskuddsbetalt boken «Eventyret om SolbriS»

Hvis ikke - o sa gjør det i dag! *

P. Chr. A. har fyllt 60 år og latt seg hylde i en stor, usignert artikkel i sitt eget blad. Jubi~aren dokumenterer' sin gode hUkonimelse, han h1lskeI' både sin første redaktør Olav Scheflo og, mange, andre, men har øyensynlig helt glemt sin gode ånd og hjelper i de unge år, en av norsk idrettslivs spisser gjennom en menncskealder, som tok seg av den oppvekte visergutten og : ljalp ham til rette. Men den gamb idrettens illsjel er vel kanskje ikke «god» nok for de gode i dag?

sel ,for injurier mot endel av dt! menn som den gang ville myrde den tyske rikskansler .. Remerb påstann var at det var vanærende å ha tilhørt 20. juli-mennene, noen av dem var i vid forstann forredere, fordi de var betalt av utlandet. Sakim skulle klarlegge under hvilke betin geIsel' folk i kraft av nødrctt kan reise seg mot et styre som, etter deres mening jfr. Nygaardsvoldregjeringen, styrter landet i ulykke. «Et

,forrådt land kan ikke være gjenstann for høyforrederi», påsto' stats advokaten. Han hentet beviser fra naturrettens store navn, Hugo Grotius, og fra «Saehsenspiegel» som lærer at «Mannen har rett til å gå mot Kongen (regjeringen), når Kongen (regjeringen) gjør urett. Da er det ikke brudd på troskapsplikten.» Dommen over Remer slo fast at .ttentatmennene var redningsmenn og ikke landsforredere.

Man må uvilkårlig tenke på hvorledes vår egen regjering planmessig la landet åpent, hvordan de over faresignalene våren 1940, jfr. major Langeland «Dømmer ikke» s. 35-39 og hvordan den derpå flyktet til England og overlot 3 millioner medborgere til okkupasjonsmaktens for gOdtbefinnende. .

Retten slo fast at man ikke har plikt til å følge ethvert styre. l teh sammenheng vil vi gjengi lidt tI vdr. jur. Gustav Smedals reflek~joner i «Patriotisme og landssvik» s, 102-3 over utenriksminister Kohts «1ll'ra, skanse til skanse»:

« .. «ei :egjering på røming, utan styringsmakt, utan hærmakt»

«eg er for gamal, til å gå på brygga no», sa han (Nygaai·dsvold). Spør>målet eco: plikter man å legge henderne i skjøtet og helt overlate landets skjebne til en regjeri,ng sem så

Ila forlaget ikke har gitt meld.ing om hvordan «SoIbris

barometeret står, er vi forhin-dret iå bringe den bebudede oversikt. Neste uke derimot, fØ ler vi oss overbevisst om at barometeret vil stige over null-punktet. '

Det beror på hvel' enkelt om denne aksjon skal lykkes, og vi henstiller til alle som vil kjøpe boken om å gjøre det aJ-

= slik på "in egen fremtid? Hvc,rledes skulle det da gå Norge om Tyskland vant krigen.. For enhvelsom ville bruke sin forstann, val det klart at det var ganske andre ting som 'skulle til for å gjenvinne NorgeE selvstendighet, hvis Tyskland 3eiret. Noe annet er at antakelig hadde unngått 9. april hvis Nygaardsvoll hadde holt seg på brygga og Koht hadde holt· seg på universitetet. Det var derfor synd på land og folk at de to herrer forlot sitt rette element».

Smedai' gjengir liknende depri -merteuttalelser av utenriksmini· steren fra tiden 1. mai inntil flukten.

Smedal skrev videre: «Et parti som NS ville i den fore

liggende situasjon ha oppstått, selv om Quisling ikke hadde eksistert .. NS-partiet var etter den tysk J okkupasjon en politisk nødvendighet.· Regjeringen Nygaardsvold satte etter 10. april alt på et kort. Ser man -på tingene konkret og tar alle forhold i betraktning slik som de fore)å i 1940 var denne politikk for risikabel til å fortjene alles tilslutning».

Daværende lagtingQresidenl; 'G. Moseid gjorde etter Frankrikes kapitulasjon 17. juni 1940, «Forhand!. i OdeIt. 1948 s. 653», følgende notat:

«Etter :,; . det oft!: var uttalt og understreket fra tysk hold ville deh stilling vi tok o.verfor Tyskland under krigen og til de forha:ldlinger som nå ble ført, være av helt avgjørende betydning for Norges skjebne etter krigen».,

Stortingets presidentskap skrev I

:-edegjørelse for sitt eget forhold i 1940 den 15. juni 1945:

«Det er i det hele tatt innlysende at utsiktene til gunst'ge fredsvUkår

'I ' ·l~rede nå ved l forskudds1fta-le den. :.

Send snarest, Deres bestQllng samt kr. 23,00 til Mortinutens Fol'lag, Hergen. , t:i

Utsett ikke dette til i rgtm. Gå på posthuset og nd Deres postanVisning i dag. j4.

Husk på: - DER,JtS ENE fRSKUDDSBETALTE . BES ,,'-UNG I DAG, ER. V,IKTI ',' '" ,F ENN TI OM ET HALVT A ,~,

vises.

l. c.~

Nisseherget at gullavisen i Akersgata skal omdØpes. Avisens tilknytJ)fng til begrepet aften er definitivt opphørt, dens' hovednummer kommer om morgenen og den såkalte aftenutgave er blitt en' tidlig mi4dagsavis. Av denne gr\ln~ og med henspilling på, bladets eventyrlige gullskapimde evne vil det hye navn bli MIDASPoSTEN. Påstår aprilrykter.

. NS-kvinnner -Jtusker De Bredtveit? K vinnefengs;et pA Bredtveit har '. nå fått en vakker og tOtalen'de kirkesal. Den ble forleden itJinviet og. ved den anle~g ut-

talte direktøren for kvinnefengslet, Berit Puntervold" sin takk tO alle som hadde vært med på. 'å skape det vakre interiør. Takken ble bl. a. rettet til ekspedisjonssjef Gløersen, som l sin svar tale så, at Bredtveit hadde sterke tradisjoner når det gjalt nestekjærlighet!

Så dere, som satt der i årene 1945-48 noe, tO denne nestekjærlighet? Og har Dere manre 'gode minner om dem, som hRd(~e ledelsen i disse hårde år?

.leg bare spør? Anna.

Bjørnvik~aken og vitnetøringen

Advokat Riekeles - som er opp

, slik pakt av spania oJ araberstatene; 'som alternativ tn 'den pi~ tenkte milltalrallianse med vest-makte~ •.•.. ' '.' .......•••

I meldinger fra Lisboa fremheves at Spania bevisst øker sin lnnflyteløe pi bekostning av Frankrikes daleftde prestisje I Middelhavet.

Tidligere 55-general hevder selv å være massemorder

NUrnberg: Privat til «8. Mai».

Den nye masseflytning ble _att ~ gang ved en forordning i W,rszaw~ den 28. februar i år. Offisl~t heier det at flytningene er friviJUre. Det lokkes med skattefritaketser og me4 mindre pliktleveranser av landbruks';' varer. De som flytter fåt- erstatning for hus og innbo og de utbetales et tilskudd som svarer til to måneders lønn· for en' industrlårbeic1er.

LI n tidligere SS-general ved' navn . Ny' " li Erieh von dem Beeh-Zelewski har forklart overtor myndighetene at han er massemorder. '

russisk Berlin

blokade De tyske myndigheter meddeler at a v

de skal foreta en grundig undersøkel-se av generalens påstander. En læge .h l t t al l d Frankfurt: Privat til «8. Mat .... t:_ar opp ys a gener en i er av hal- ... lusinasjoner. Ved en denazi,ffiserings-domstol ~le han. ifjOr ,dømt for terror R' usserne har i de siste mlneder mot I?artlsaner l Øst-EurOPa_ P~tale- bygget en spesiell jernbanelinje myndIgheten mener. at Zelewskl er for godstrafikk run<lt Berlin. I løpet fremk?mmet med sme påstander, for av de nærmeste uker vil man så ha å få sl;ll sal~ opp på ny og deretter få bygget ferdig kanaler, sotn':n e.vanledmng bl ~ renvaske St;g. Han var skjære vanntilførselen til vannveiene kommandant l .W~rszaw~ under den i Vest-Berlin. GrensekontrOllstasjone stort; polske relsmngen.1 1944. ne er reorganisert. Alle disse tiltak

IfJor hevdet Zelewskl at det var har ført til forlydender om at russerhan som skaffet Gør.ing den gift-ta- ne i høst på ny vil forsøke å blokere blett som han slukte l fengslet natten Berlin, hvis de innen da Ikke har før han skulle henrettes. trumfet igjennom Tysklands s&m11ng

I artikkelen om Borger With

på den måte de ønsker.

La.gmannSretten, o, pphever byrl'ttl'Rs I:

kjennelse. , Den kommende tøske utenriks~. minister

nevnt som aktor i straffesaken mot! i nr. 14 .for 18. aprO er flere linjer tidligere statsadvokat i landssvik- falt ut - så artikkelen er blitt missaker, advokat Henning Bjørnvilt visende. Det skulle stå: «Rettshisto_ opplysertU Morgenposten '. at rien er rik på konjunkturbetonte avlagmannsretten har opphevet by- gjøreiser. Og bvordan skulle det verettens kjennelse om vitneføringen. re annerledes? Dom:!llerne er jo ikke Bonn: Privat tn "8.- Mab. Denne kjennelse gikk ut på. at .. ret- mer enn mennesker sier man. Men r

ten skulle høre vitner om forholt1 de burde ialfall heve !jeg over gjen- D' et forlyder med bestemthet l BoJm. som ikke var tatt med i totalen, nomsnittet. Folket' venter det aven at forbunnskansler Adenauer bar selv oin disse forhold' var foreldet. dommer». - På slutten skal det stå: bestemt seg for å utnevne den øoøl8l-

, Deri~ot ville retten ikke ha doku- «Er ikke de gamle norske rettsreg- demokratiske sebatøpresiclent, 1 Brementert to anonyme lJrev. 'ler om aktsom omg:l.ng med andres men, Wllhelm Ka.iøen, til" Vest-TyskLagmannsretten finner at 'byret - eiendeler satt såpass tilside at en lands nye utenrllann1nlster UIDlddel

tens første møte i Bjørnviksaken ik- u-hildet domstol bestemmer a.t det bart etterat den øA.kal~ generalavke kunne betraktes som en hovedfor- ialtall ikke skal reageres med straff tale er undertegnet mellom tyskerne handling, og rettens kjennelse for vit over herr Harsem som har men t il ... g de vest-alllerte på Tysklands nye neføringen ble således opphevet. Når skride inn til berettiget ivaretakelse frihetsdag, den 17. mal. ~ deDDe byretten imidlertid kommer sammen av den almene lnteressø l rettssikker- må.te vil han splUe Katøen ut mot de til hovedforhandling, skal retten selv het 'og tO ,'&retakelse aven annens kretser inner. det· sosialdemokratiske ta stannpunkt til i hvilken utstrek- tarv. parti som er I mot oppm.tnIJag ning vitner vil bli ført. Byretten vil ' • •• •• få nøyaktig samme sammensetning som under de forberedende møter.

- Hvis ikke lagmannsrettens kjennelse blir på.kjært av tiltalte, vil saken bli berammet og vitner innstevnet, forteller. advokat Riekeles. Advokat Bjørnvik er som kjent tiltalt for sin opptreden mens han fungerte som landssvikstatsadvokat i Buskerud., Som forsvarer for advokat Bjørn vik møter advokat Chr. L. Jensen. I

Prin18 . nysalfn UHr ~

Prima nYSAlta tnrsk

leveres i.tlfjnn~; a '90 kilo og i haIvtøn n~r a 50 kilo til.meget rimelige priSer.

- samt salta sei i td~~ a 1QO kg. og halvtønner a 50 kg.

PRIMA SKlNN- & BENRI KLIPPlj'lSK i kilopakker. PRIMA HEL KLIPPFISK i. baller a 50 kilo. ' .

OPPHAKKA KLIPPFISK i pakker a 2 kilo eller i kasser a 50 kilo. J{LIPPFISKN AKKER leveres i sekker a ca. 60 kilo. '

Otto Ottesen ) Iavneraas A.S Justisdepartementet har meddelt I

retten at det ønsker å ha en observatør tU stede under hovedforhandlln-gene. Telegramadr.: HAVNERAAS, Ki'istiansund N. - Telefon: 1630.


SNO

Krll:ltlan:mnCl, N - Vi «li. S. Go Home I» SNO · 2014. 7. 22. · egg, hvis jevne...

Documents

Transcript of Krll:ltlan:mnCl, N - Vi «li. S. Go Home I» SNO · 2014. 7. 22. · egg, hvis jevne...